Rømte til Europa med 46.000 bilder fra Syrias torturkamre

PARIS (Aftenposten): Hans jobb var å fotografere og dokumentere likene fra Syrias torturkamre. For første gang forteller en av Bashar al-Assads håndtlangere om diktaturets torturregime.

"Når de så et bilde, begynte kvinnene å skrike. De rev seg i ansiktet og slet ut håret sitt. Det var tungt, for jeg kunne ikke si noe, jeg kunne ikke si at jeg forsto smerten deres. Selv kunne de ikke fornærme regimet som hadde drept den enes ektemann og den andres bror. Da hadde de også blitt arrestert. En av dem besvimte."

Den som forteller, går under kodenavnet Caesar. Kvinnen han forteller om, hadde kommet inn på fotoavdelingen hos militærpolitiet i Damaskus, som lå i en hangar bare noen hundre meter fra den syriske diktatoren Bashar al-Assads palass. De var der fordi de både fryktet og håpet på å finne ut hva som hadde skjedd med arresterte familiemedlemmer.

Smuglet bilder ut i skoene

Under borgerkrigens to første år var Caesar ansatt som fotograf hos det syriske militærpolitiet. Sammen med kollegene sine hadde han som jobb å dokumentere hver eneste døde kropp som kom fra regimets fengsler og torturkamre. Hvert lik hadde tre ulike nummer skrevet på kroppen.

Dette var en del av et makabert byråkrati som fortsatte å fungere gjennom krisens første år. Men det Caesars overordnede ikke visste, var at fotografen smuglet bildene sine ut i en minnepinne som han gjemte i beltet eller i skoene.

Alt i alt ble det 45.000 bilder. 26.000 av dem viser 6627 torturerte og utmagrede regimekritikere.

Akkurat nå foregår det russiske luftangrep i Syria. Vår kommentator lurer på hva bombene egentlig treffer:

Les også

Kampen om sannheten startetsamme dag som bombene falt

Disse bildene kan en dag bli bevismateriale i ulike internasjonale og nasjonale domstoler i eventuelle saker mot det syriske regimets representanter. I så fall blir også Caesar et nøkkevitne. Så sent som onsdag offentliggjorde Frankrike at en spesialdomstol i Paris nå har startet en utredning om krigsforbrytelser i Syria. Det gjøres med disse bildene bevisgrunnlaget.

Han er kronvitnet

Derfor holdes Caesars identitet hemmelig, det samme gjelder hans tilholdssted som ifølge forfatter Garance Le Caisne er "et sted i Nord-Europa".

Neste uke publiserer hun boken "Opération César" i Frankrike. Boken er bygget på flere lange intervjuer med aktører som har hatt innsyn i det syriske regimets håndtering av regimemotstandere. "Dødsmaskinen" kaller hun systemet. Det viktigste og mest unike vitnet er Caesar og det bildematerialet han smuglet ut av Syria i løpet av krigens to første år.

Deler av materialet har allerede blitt vist frem for flere internasjonale organisasjoner.

— Caesars arbeid er viktig fordi det bekrefter sammenhengen mellom forbrytelsene og regimet, sa Kip Hale, tidligere aktor for den internasjonale domstolen i Kambodja til BBC.

Dette skjedde i fjor sommer etter at Caesar hadde fortalt sin historie for utenrikskomiteen i den amerikanske kongressen. I sommer bekreftet FBI offisielt at de mange tusen bildene som Caesar og hans nettverk smuglet ut, er ekte. Noen av bildene er blitt stilt ut i det amerikanske holocaust-museet i Washington.

• Det er mer enn fire år siden krigen i Syria startet. Her får du fem grunner til at ingen tror den vil ta slutt med det første.

Sjokkerende motiver

Bildene som Caesar og hans kolleger tok med et Nikon Coolpix-kamera, er sjokkerende. Mange av fangene har antakelig dødd av sult. Likene deres er bare skinn og bein. Andre bærer preg av sadistisk tortur. Noen er barn.

En del kroppsdeler er brent av syre, andre har fått øynene revet ut. Noen kropper har blitt pisket, flere har bare en blodig flekk igjen i skrittet.

— Jeg fikk en følelse av at de døde menneskene på bildene skrek om hjelp fra meg, forteller Caesar til forfatter Garance Le Caisne.

Kalles et troverdig vitne

Det var ingen enkel oppgave å intervjue ham, forteller forfatteren.

— Jeg har grått mye i løpet av dette arbeidet. Før jeg traff Caesar, tok jeg kontakt med et spesialisert psykologsenter for å få råd. Jeg visste jo at hvert intervju kunne fremkalle en følelse av å bli forhørt for ham, minnes hun.

Caesar var i starten et motvillig og ekstremt forsiktig intervjuobjekt. Men etter hvert løsnet det, og hun fikk en kontakt.

Samtidig er Caesars skarpe måte å skildre sine opplevelser på blitt satt svært stor pris på hos de internasjonale rettsekspertene han har vært i kontakt med. Den tidligere offiseren har konsistent fortalt samme historie. Han har aldri påstått at han selv har sett noen lovbrudd med egne øyne. Han var bare en byråkratisk brikke i et maskineri.

Ble overtalt til å fortsette

I Damaskus fikk aldri hans egen familie vite at han smuglet ut minnepinner med bilder til regimemotstanderne.

— Fra starten ville Caesar hoppe av og flykte landet, men en av hans barndomsvenner overtalte ham til å bli og fortsette arbeidet sitt. Jeg er imponert over hvor gjennomtenkt regimemotstanderne har arbeidet. Helt fra revolusjonens første dager har det funnets en vilje til å dokumentere de overgrepene som skjer, og til å gjøre det på vitenskapelig vis, og følge internasjonale normer. For eksempel ser vi at det er blitt lagt en linjal ved motivet, sier Le Caisne, som selv har reist inn i Syria fler ganger.

Måtte flykte til slutt

Caesar beskriver hvordan ingen stoler på noen annen i diktaturets byråkrati. Kollegaer kjenner det på seg når noen er i ferd med å hoppe av, men tør aldri å snakke om det. Alawitter, altså de som er fra samme etniske gruppe som presidenten, forsterker sin dialekt for å understreke det overtaket de har på andre kolleger.

Når en overordnet ber Caesar om å lære opp en ny offiser, begynner han på alvor å frykte for livet sitt.

Motstandsnettverket som har kontakt med ham, begynner derfor å forberede flukten hans. På en av fridagene hans blir han "angrepet". En motstandsgruppe påstår at de har drept ham som hevn for arbeidet hans for regimet. Familien iscenesetter på sin side Caesars begravelse for at regimet skal kjøpe historien om hans død. I mellomtiden smugles han ut av landet på gruslagte småveier med bil- og sjåførbytte hver femte mil.

• Lurer du på hvordan foreldre kan ta med barna sine på den farlig flukten over Middelhavet? Les også: Hver dag drepes 12 barn i Syria.

Assad: Ingen bevis

Etter en lang reise kommer både Caesar og bildene han har med seg ut til friheten.

Men for Bashar al-Assad har Caesar aldri eksistert, på samme måte som han benekter massetorturen og likene som råtnet 500 meter fra presidentpalasset og 50 meter fra den franske skolen i Damaskus. Bildene er falske, ifølge presidenten.

— Dette er betalt av Qatar, og de sier at det er en anonym kilde. Ingen beviser finnes. Det er ikke tydelig hvilke personer som er på bildene. Hvem kan bevise at dette er gjort av regjeringen og ikke av rebellene, svarte Assad da en journalist fra tidsskriftet Foreign Affairs spurte ham om Caesars bilder.