Ni år med krig kan snart være over i Jemen. USA er satt på sidelinjen i fredssamtalene.

Saudi-Arabia og Iran snakker sammen. Det kan være et tegn på en ny verdensordning i emning.

– Uansett hva vi gjør, er vi redde, sier 17 år gamle Ruba.

– Vi kan ikke leke, studere eller gå noe sted uten frykt. Vi bekymrer oss alltid for luftangrep eller at noen skal begynne å skyte, legger hun til.

17-åringen er en av dem som forteller sin historie i en rapport Redd Barna leverte fra Jemen i november. Selv om det ble innført en våpenhvile i fjor vår, lever sivilbefolkningen fortsatt i frykt. I gjennomsnitt ble ett barn drept eller skadet hver eneste dag i konflikten i 2022.

Og 4,5 millioner mennesker er fortsatt internt fordrevet, samtidig som 21,6 millioner har behov for humanitær hjelp, ifølge en fersk melding fra FNs høykommissær for flyktninger.

Delvis bortgjemt fra verdens oppmerksomhet har borgerkrigen i Jemen skapt enorm lidelse for menneskene som bor der. De har vært ofre for en indirekte konflikt mellom Saudi-Arabia og Iran, som har støttet henholdsvis regjeringsstyrker og opprørere tilknyttet houthi-bevegelsen.

– En seier for dialog og fred

Nå kan Jemens innbyggere endelig øyne et realistisk håp om varig fred. I forrige uke stilte nemlig ledere fra Saudi-Arabia og Iran opp på en pressekonferanse i Beijing. En fornøyd Wang Yi, Kinas toppdiplomat, sto i midten og smilte bredt.

– En seier for dialog, en seier for fred, sa Wang, som har ansvaret for utenrikspolitikken i det kinesiske kommunistpartiet.

Ali Shamkhani (til høyre), lederen for Irans nasjonale sikkerhetsråd, tok Saudi-Arabias nasjonale sikkerhetsrådgiver Musaad bin Mohammed Al Aiban i hånden etter et møte i Beijing 10. mars. De to landene ble enige om å normalisere forholdet. I midten: Kinas toppdiplomat Wang Yi.

Den store nyheten var at Iran og Saudi-Arabia nå skal jobbe for å normalisere forholdet. I flere tiår har de to landene stått på hver sin side i konflikter og kriger i Midtøsten.

I felleserklæringen de to landene presenterte i Beijing, lover de å respektere hverandre og ikke å blande seg inn i andre lands interne affærer.

Det kan få store konsekvenser i flere land i regionen. Tre eksempler:

Gir pusterom

  • I Jemen har borgerkrigen rast siden 2014. Våpenhvilen fra i fjor er skjør, men nå skjer ting i raskt tempo. Torsdag ble det kjent at Iran har lovet å stanse våpenforsyningen til houthi-opprørerne, skriver The Wall Street Journal. Dermed øker sannsynligheten for en varig fredsavtale, sier kilder avisen har snakket med.
  • I Libanon har Saudi-Arabia tradisjonelt støttet regjeringen mens Iran har forsynt Hizbollah-bevegelsen med våpen. Landet er i dyp økonomisk krise. Nå øyner myndighetene bedre tider. Statsminister Najib Mikati kaller utviklingen en «mulighet for å kunne puste igjen, å kunne se mot fremtiden».
  • Irak er også et land som er blitt påvirket av stormaktsrivaliseringen. 20 år etter USAs invasjon har landet vært ustabilt på grunn av gnisninger mellom sjiamuslimer og sunnimuslimer. Iranerne støtter sjiamuslimene, mens Saudi-Arabia har gode kontakter blant irakiske sunnimuslimer. Iraks myndigheter var raskt ute med å gi sin støtte de nye samtalene mellom de rivaliserende landene.

Seier for Kinas leder

Kunngjøringen i Beijing kom overraskende på mange. Ikke minst fordi det var i den kinesiske hovedstaden den skjedde. For Kinas leder, Xi Jinping, er dette et viktig vendepunkt.

Han fikk rollen som fredsmegler da han besøkte Saudi-Arabia i desember 2022. I februar i år var Irans president i Beijing. En måned senere ble avtalen om å begrave stridsøksen kunngjort.

– Det er den største diplomatiske seieren for Kinas leder hittil. Han har forseglet landets geopolitiske rolle i regionen, sier Ian Bremmer.

Avtalen mellom Saudi-Arabia og Iran blir hyllet over hele Midtøsten fordi den gir håp om mer stabile tider og mindre konflikt i tiden som kommer. Bildet er fra Irans hovedstad Teheran.

Bremmer leder den amerikanske tankesmien Eurasia Group. Han er sikker på at Kinas nye rolle raskt vil få store konsekvenser i Midtøsten. Blant annet vil Kina prøve å etablere en militærbase i området, sannsynligvis i Oman, spår han.

– Det er en del av Xis «Globale sikkerhetsinitiativ», som han akkurat kunngjorde. Det er noe vi vil høre mye mer om i månedene fremover, mener Bremmer.

USA på sidelinjen

Mens Kina øker sin tilstedeværelse i Midtøsten, forsvinner USA ut på sidelinjen. Amerikanerne snakker ikke med iranske myndigheter, og en normaliseringsavtale ville derfor ikke vært mulig dersom USA hadde vært involvert.

– Velkommen til det post-amerikanske Midtøsten, skriver nettstedet Vox i en kommentar.

USA invaderte Irak i 2003, men har siden trukket seg gradvis ut.

– Dersom du skaper et diplomatisk vakuum, er det noen som kommer til å fylle det. Det er det som har skjedd med USA i Midtøsten, sier den amerikanske tidligere toppdiplomaten Chas Freeman til Vox.

Flere eksperter ser tegn på at verdensordenen er i endring etter 30 år med USA som nærmest enerådende stormakt. Blant dem er Aaron David Miller. Han er seniorrådgiver ved tankesmien Carnegie Endowment for International Peace.

– Jeg tror denne avtalen viser at USAs innflytelse og kredibilitet i regionen har minket kraftig, og at det er en internasjonal omstilling på gang i regionen. Det har gitt både Russland og Kina større innflytelse og status, sier Miller til NBC News.