USA sa de vant krigen. Den virkelige vinneren ble en helt annen.
ISTANBUL (Aftenposten): Oppdrag utført, erklærte USA. Det ble en lissepasning til noen av deres fremste motstandere.
Denne uken er det 20 år siden USA invaderte Irak.
Målet var å avsette landets brutale diktator Saddam Hussein. USA påsto at han hadde masseødeleggelsesvåpen. Det viste seg senere ikke å stemme.
Likevel gikk president George W. Bush til angrep – uten godkjenning fra FNs sikkerhetsråd. Diktatoren ble raskt fjernet. 1. mai 2003 holdt Bush en slags seierstale. Bak ham hang et banner med teksten «Oppdrag utført».
I stedet ble invasjonen startskuddet for en åtte år lang amerikansk okkupasjon og en blodig borgerkrig mellom irakerne.
Her er fem utfall av invasjonen av Irak som USA aldri ønsket seg:
1. Et mer kaotisk Irak.
Saddam Husseins regime falt på noen få uker. Ikke lenge etter valgte USA å oppløse den irakiske hæren.
Det er de fleste eksperter i dag enige om at var en enorm tabbe.
Plutselig mistet 400.000 irakere jobben. I vakuumet dukket det opp et hav av nye opprørsgrupper. Tidligere soldater sluttet seg til den voldelige motstandsbevegelsen mot USAs okkupasjon.
Noen år senere utviklet det seg til full borgerkrig mellom den sjiamuslimske majoriteten og den sunnimuslimske minoriteten.
Beslutningen skapte også indirekte et helt nytt monster: Flere tidligere irakiske regjeringssoldater skulle senere bli ledere i terrorgruppen Den islamske stat (IS).
2. Et styrket Iran.
Da amerikanerne invaderte Irak, var det få som tenkte gjennom hva det ville få å si for nabolandet Iran. I dag er det bred enighet om at de som tjente mest på krigen, var nettopp presteskapet i Teheran.
Ikke bare fjernet USA det som da var Irans fremste fiende, Saddam Hussein. De reduserte også sunnimuslimenes innflytelse i landet, blant annet ved å oppløse hæren.
Sjiamuslimer er i flertall i Irak, akkurat som i Iran. Flere av de sjiamuslimske militsene som oppsto i kjølvannet av invasjonen, fikk støtte av Tehran. Noen av dem fikk etter hvert politiske fløyer. Dette har gjort at Iran i dag har enorm militær, politisk og økonomisk makt over Irak.
I 2018 ga det amerikanske forsvaret ut en rapport. Der erkjente de at «et modig og ekspansjonistisk Iran ser ut til å være den eneste seierherren» i krigen.
Generalløytnant Jay Garner var en av dem som fikk ansvar for gjenoppbygningen av Irak etter krigen.
– Vi styrtet Saddam og overlot landet til Iran, sier han til The New York Times.
3. Mindre USA i Midtøsten.
Mange ser i dag på Irak-krigen som begynnelsen på slutten for USAs innflytelse i Midtøsten.
Det tradisjonelt varme forholdet mellom USA og Saudi-Arabia er blitt merkbart kjøligere. I stedet kommer nye krefter inn for å fylle tomrommet etter USA.
Russlands rolle i krigen i Syria er ett eksempel. Et annet er Kinas stadig nærere forhold til golfstatene.
Dette ble tydelig i forrige uke da erkefiendene Saudi-Arabia og Iran bestemte seg for å gjenopprette diplomatiske forbindelser. Forhandlingene var det Beijing-myndighetene som la til rette for.
4. En lissepasning til Putin.
At USA invaderte et annet land uten FNs godkjennelse, brukes i dag flittig som et argument av en av landets fremste motstandere.
Russlands president Vladimir Putin har flere ganger pekt på krigen i Irak for å rettferdiggjøre sin egen invasjon av Ukraina, skriver tidsskriftet Foreign Policy.
Sjefforsker Patricia Lewis ved den britiske tankesmien Chatham House sier det ikke går en direkte linje mellom invasjonen av Irak og Putins angrep på Ukraina.
– Men det var et massivt selvmål. Når Putin snakker om masseødeleggelsesvåpen i Ukraina, er en del av det å minne folk om Irak, sier hun til The Guardian.
5. Kinesisk forsprang.
USAs feilgrep i Midtøsten har gitt land som Kina muligheten til å sikre seg større innflytelse i regionen. Men den har også gitt kineserne andre forsprang, mener militæreksperter.
En av dem som advarte mot invasjonen, var generalløytnant Gregory S. Newbold. Han var på den tiden operasjonssjef i forsvarsstaben i USA.
Newbold mener i dag at kostnaden av krigen i Irak har satt USA tilbake militært.
– At vi brukte så mye penger på krigsoperasjoner gjorde at vi hadde mindre i budsjettet til få utvikle fremtidens teknologi, sier Newbold til The New York Times.
Han sammenligner nedgangen i antallet amerikanske marineskip og brigader med kinesernes økende militære kapasitet, blant annet i form av hypersoniske missiler.
– Du kan ikke unngå å få følelsen av at vi ikke er i like god stand som vi var i 2003, sier Newbold.
