Kvinnene og barna som dro. Livet til dem som ble igjen. I året som er gått, har krigen preget Aftenpostens spalter. Dette er noen av de viktigste bildene.
20 år gamle Lena Bezus husker ikke noe fra angrepet. Et øyeblikk sto hun i kaffebaren på kjøpesenteret hun jobbet i, det neste øyeblikket lå hun i en ambulanse og myste gjennom blodet og støvet som dekket øynene hennes. Over 1000 mennesker var inne i kjøpesenteret Amstor i Krementsjuk, nordøst i Ukraina, da angrepet fant sted, 26. juni. De aller fleste klarte å evakuere mens kjøpesenteret brant. Foto: Gina Grieg Riisnæs
Før invasjonen og i tiden etter har Aftenpostens fotografer og reportere vært til stede i Ukraina, Russland, Polen og Norge og dokumentert hverdagen til menneskene som er berørt av krigen. Et utvalg av disse Aftenposten-bildene står utstilt på Aker brygge i Oslo frem til 5. mars.
Tidlig i februar 2022 sto 130.000 russiske soldater klare langs grensen til Ukraina. Hvordan gjør du deg klar til å slåss mot soldater fra en stormakt? Ukraina svarte med å mobiliserte tusenvis av frivillige. Studenter, pensjonister og småbarnsfedre trente hver lørdag til å bli geriljakrigere i såkalte territorielle selvforsvarsgrupper over hele landet. Foto: Paal Audestad33 år gamle Anton Sidorov ble drept av en granatsplint i hodet ved fronten i Donbas lørdag 19. februar. Allerede før Russland invaderte Ukraina, hadde krigen i de to utbryterrepublikkene helt øst i Ukraina kostet over 14.000 mennesker livet. Foto: Paal Audestad16. februar forberedte Ukraina seg på invasjon. I leiligheten til Ivan Diachenko (19), Evgenia Mikhnovska (18) og Kostia Bovtalyuk (18) i Kyiv sang de med av full hals og klemte hverandre. Og invasjonen? Den kom ikke denne onsdagen. Foto: Paal AudestadFlere hundre mennesker strømmet til Kyivs hovedtogstasjon Kyiv-Pasazjirskij om formiddagen torsdag 24. februar. De hadde ett mål: å komme seg så langt vekk som mulig, så fort som mulig. Få timer tidligere hadde byens nesten tre millioner innbyggere bråvåknet til sjokknyheten: Russland har invadert Ukraina. Foto: Jan T. EspedalEuropa tar imot millioner av flyktninger fra Ukraina. Men de aller fleste er på flukt i eget land. Mange har satt kursen mot den vestlige byen Lviv. Foto: Jan T. EspedalKommer jeg til å dø hvis jeg ikke forlater hjemmet mitt nå? Det spørsmålet har Ukrainas 43 millioner innbyggere måttet ta stilling til. Syv dager etter at Russland invaderte Ukraina, hadde minst én million mennesker flyktet over grensen. Foto: Jan T. EspedalEn polsk politimann hjalp en kvinne ved grensepasseringen Hrebenne ved grensen mellom Polen og Ukraina i starten av mars. Foto: Stein J. Bjørge– Jeg kunne se alt fra balkongen. Det rare er at selv da trodde jeg ikke at det var krig, fortalte Inya. Hun kom fra havnebyen Mykolajiv ved Svartehavet. Aftenposten møtte henne ved et kors som står langs veien i Polen, bare få meter fra den ukrainske grensen, 7. mars 2022. Foto: Stein J. BjørgeDen største flyktningstrømmen i Europa på 80 år brakte Marja og Mikaela og de andre to barna hennes i sikkerhet på polsk side. En ung ukrainsk mor med sine barn. Alt de eide, ble igjen hjemme. Foto: Stein J. BjørgeUkraina har over 100.000 foreldreløse barn. Før krigen var de spredt på over 500 barnehjem over hele landet. De 119 barna fra barnehjemmet i Zaporizjzja ble evakuert da byen var under angrep. Barna ble satt på toget vestover, til Lviv. Foto: Jan T. EspedalRussiske styrket kjempet hardt for å få kontroll i byen Makariv da de invaderte Ukraina. Slaget om Makariv var blodig, men russiske styrker lyktes ikke med å okkupere byen. Hvor mange som ble drept før russerne trakk seg tilbake i mai, er uvisst. Men bilen som plukker opp likene i landsbyene, kjørte med åpen dør så lukten ikke ble for mye for dem som gjorde jobben. Foto: Jan T. EspedalOm morgenen 16. desember hørte Aftenpostens korrespondent kraftige drønn i Kyiv. Det viste seg å være et av de største angrepene siden krigen startet. Metroen ble stanset slik at folk kunne bruke stasjonene som ligger 100 meter under bakken, som bomberom. Foto: Gina Grieg RiisnæsFem år gamle Arina ventet ti timer ved den siste kontrollposten ut av russisk-okkuperte områder sammen med bestemoren Valentina. Harde kamper raste rundt dem. På parkeringsplassen i Zaporizjzja ventet moren til Arina. Foto: Paal AudestadMellom furutrærne utenfor Izium er minst 440 personer gravlagt. Om de er soldater eller sivile, er ukjent. Minst én massegrav med 17 lik er funnet på stedet. Hvordan de døde, er ikke klart. Men flere av likene Aftenposten så, var bakbundet og bar preg av voldsom død og tortur. Foto: Jan T. Espedal22 år gamle Blade, til venstre, stappet fingrene i ørene idet han og kollegaen fyrte av en bombekaster. Blade og medsoldatene sto nærmere den russiske grensen enn noen gang da Aftenposten møtte dem i november. – Vi blir mer motiverte. Særlig når vi vet at vi beskytter vårt land. Vi er stolte av oss selv, sa 22-åringen. Foto: Gina Grieg RiisnæsDe russiske soldatene var borte fra landsbyen utenfor Kherson i slutten av oktober. Vovas mor ble drept her i stuen. I slutten av oktober prøvde familien å fikse huset sitt så de kunne være her i vinter, og slik at Vovas svigermor kunne komme tilbake fra sykehuset. Hun lå i sengen i høyre hjørne da huset ble bombet. Taket falt ned på henne. Foto: Gina Grieg RiisnæsPå McDonald’s utenfor Nasjonalt ankomstsenter i Råde gråt Inna Zakharchenko etter at hun hadde snakket med sin mann på telefon. Han måtte bli værende i Ukraina for å kjempe mot Russland. Dasha Matiushenko trøstet. Foto: Martin Slottemo LyngstadUkrainere på flukt fra krigens redsler må hit, bak de høye, tette gjerdene av metall. 90 prosent er kvinner og barn. Det nasjonale ankomstsenteret i Råde i Viken er første møte med Norge for flyktninger som kommer til Østlandet. Foto: Ketil Blom HaugstulenI Norges minste kommune Utsira gikk innbyggerne i demonstrasjonstog for å få flyktninger til den lille øya. Anna Olekseienko og datteren Sofia var blant de ti ukrainerne som kom fra den utbombede storbyen Mariupol. De ble tatt imot med åpne armer. Bestefaren til Sofia hadde blitt igjen i Ukraina, men Utsira-beboerne gikk sammen og spleiset for å hente ham til Norge. På bildet har Anna hentet Sofia etter første dag i barnehagen. Foto: Monica StrømdahlPå seiersdagen 9. mai 2022 feiret russerne Hitler-Tysklands nederlag i 1945. I Moskva var det militærparade. Størst var jubelen da den enorme atomraketten «Satan 2» rullet forbi. Helt siden krigen startet, har president Vladimir Putin hintet om bruk av atomvåpen. Foto: Per Kristian AaleGravplassen utenfor Krasnodar i Russland heter bare Den nye kirkegården. Der er det begravet minst 150 soldater og offiserer som er blitt drept i krigen i Ukraina. Foto: Dan P. NeegaardAftenposten besøkte byen Borodjanka 6. april. Til tross for store ødeleggelser gikk livet videre. Olga Lusenko vandret forbi de utbombede boligblokkene med en stor pai i hendene – mat hun skulle gi til en eldre dame som bor i byen. – De som gjorde dette, burde stilles opp mot veggen og skytes, sa hun til Aftenposten. Foto: Jan T. EspedalSeks år gamle Maxim fikk kreft i 2021. Da Aftenposten møtte ham og moren hans like før jul, fikk han behandling på et barnesykehus i Kherson. Det ble bombet daglig av russiske styrker. Moren til Maxim, Kristina Naumova, fortalte at hun en gang om dagen måtte løfte sønnen opp av sengen og ut på gangen fordi bombingen kom så nær. Foto: Gina Grieg RiisnæsFienden sto 30 kilometer unna. Til tross for at fronten var såpass nær åkeren, fortsatte Oleksandr og kollegene å pløye jorden i utkanten av landsbyen Komyshuvakha i Øst-Ukraina. Når russerne angrep, søkte gårdsarbeideren tilflukt under traktoren sin. Foto: Paal AudestadLegene konsentrerte seg dypt mens de opererte soldaten. Mannen kom rett fra fronten i Øst-Ukraina. Der ble han skutt i hodet. Halve skallen var knust. Foto: Gina Grieg RiisnæsMikhail Davidiv sa farvel til sønnen Ivan (7), kona Svetlana og moren sin i midten av oktober. Syvåringen trodde han skulle ut på eventyr. I virkeligheten flyktet han til Polen med moren og farmoren sin. Foto: Paal AudestadDa Aftenposten møtte Aleksej Bida i januar 2022, trente han til en mulig invasjon og jobbet ved et fredssenter. I november møtte vi ham igjen. Da hadde han vært soldat i ni måneder. Siden februar hadde han fått to hjernerystelser og sett venner bli drept. Og han har selv drept for første gang. Foto: Gina Grieg Riisnæs
