Tapene er massive, men Putins hær har vokst. Denne uken kom tilstandsrapporten over forsvaret til Russland og 173 land.

Nær halvparten av Russlands stridsvogner er borte. Sør-Korea seiler opp som en storleverandør av våpen til Europa.

Det er bred enighet om at Ukraina-invasjonen har kostet Russland dyrt.

Denne uken kom tallene som gir et mer nøyaktig anslag på akkurat hvor dyrt. Da offentliggjorde tankesmien Det internasjonale instituttet for strategiske studier (IISS) sin årlige oversikt over forsvaret til 173 land.

– Krigen har vært en politisk og militær katastrofe for Russland, sa IISS-sjef John Chipman da rapporten ble lagt frem.

– Myndighetene håpet de ville kunne sprinte til seier. Nå sitter de fast i en knusende krig.

Spesielt noen tall er avslørende for Russland.

Fyller på med ferske soldater

Tapene var ekstra høye i invasjonens første måneder, ifølge IISS. De forteller om et skyhøyt antall drepte russiske soldater som «manglet tilstrekkelig luft-, artilleri- og logistisk støtte».

Likevel:

• I 2021 var det 280.000 soldater i den russiske hæren.
• Året etter hadde tallet økt til 550.000. Men av disse er det 100.000 vernepliktige og 300.000 som nylig er mobilisert.
• Dermed kan hæren ha tapt over 130.000 soldater.

Det høye antallet ferske soldater skaper også trøbbel for Russland. Reservister og nye mobiliserte soldater mangler både utstyr og ammunisjon. Landet har heller ikke infrastruktur til å håndtere så mange ferske soldater.

Kraftig innhugg i beholdningen av stridsvogner

IISS’ rapport viser også at Russland har tapt enorme mengder stridsvogner:

• I 2021 hadde Russland rundt 3000 stridsvogner. I 2022 var tallet 1800.
• T-72 og dens variasjoner er stridsvognen Russland har flest av. I 2021 hadde de rundt 2000 stykker. Året etter hadde de bare halvparten igjen.
• Beholdningen av T-80 er redusert fra knappe 500 til bare 200.
• For å bøte på tapet har Russland igjen tatt i bruk eldre stridsvogner av type T-62.

For Ukraina er situasjonen en annen. Landet hadde rundt 1000 stridsvogner i 2021. Året etter var antallet omtrent det samme.

Beholdningen ser likevel annerledes ut. Ukraina har langt færre T-64-stridsvogner. Til gjengjeld har de fått rundt 500 nyere stridsvogner av type T-72:

Kina satser på marinen

«The Military Balance»-rapportene gir også innsikt i hva land bruker på forsvar. Rapportene fra 2022 og 2023 viser at mange lands pengebruk, målt i antall kroner og øre, økte i 2022. Prosentvis var endringen spesielt høy for Russland. I hadde forsvarsbudsjettet økt til 88 milliarder amerikanske dollar, opp fra 62 milliarder året før.

I 2021 brukte Russland 3,7 prosent av BNP på forsvar. I 2022 er det offisielle tallet 4,1 prosent. Men IISS tror at det egentlige tallet kan være så høyt som 7 prosent.

Den største økningen i pengebruk var det imidlertid Kina som sto for. Fra 2021 til 2022 økte forsvarsbudsjettet med 35 milliarder amerikanske dollar, til 242 milliarder.

Pengene går særlig til å ruste opp landets marine. Kina gikk blant annet til innkjøp av hangarskipet Fujian samt nye fregatter og jagere.

Handler fra Sør-Korea

Totalt brukte verden større beløp på forsvar i 2022, ifølge IISS. Det gjaldt også for Europa. Russlands fullskala invasjon av Ukraina har satt forsvar høyt på dagsordenen. Sverige og Finland er på vei inn i Nato. Våpen som har stått på lager, er sendt til Ukraina og skal erstattes med splitter nytt materiell.

Særlig Polen ruster opp. Landet kjøper pansrede kjøretøy og artilleri. Det skal også styrke luftforsvaret og marinen. I den forbindelse har Sør-Korea blitt en storleverandør. I sommer underskrev Polen en avtale om å kjøpe:

• 1000 sørkoreanske stridsvogner av typen K2 Black Panther.
• 672 selvdrevet haubits av typen K9 Thunder med kaliber 155.
• 48 lette jagerfly av typen FA-50 Fighting Eagle.

USA satser på store operasjoner

USA er fortsatt landet i verden som bruker suverent mest penger på forsvar. Men forspranget til Kina minker. Og IISS’ 2023-rapport understreker én viktig ting: Mange land opplever at større forsvarsbudsjett ikke nødvendigvis betyr mer penger til forsvar. Årsaken er høyere priser.

Det gjelder blant annet USA. Forsvarsbudsjettet økte med 13 milliarder dollar. Men dette ble i stor grad spist opp av prisveksten, ifølge IISS. I 2022 har landet likevel satt forsvar høyt. USA har ledet an i å gi hjelp og våpen til Ukraina. Antallet amerikanske soldater i Europa har økt til over 20.000, og sikkerhet i Arktis står høyere på agendaen.

USA satser særlig tungt på militære operasjoner i stor skala. Ulike grener og avdelinger i forsvaret skal kunne jobbe sammen effektivt. Og landets hovedfokus er Kina:

«Moderniseringen av Kinas væpnede styrker er fortsatt hoveddriveren for USAs politiske oppmerksomhet og militære kapasitetsutvikling,» skriver IISS.