Mens det stilles spørsmål ved NATO-samarbeidet, setter EU full fart i nye forsvarsplaner

BRUSSEL (Aftenposten): NATO-sjef Jens Stoltenberg oppfordrer EU til ikke å stenge land som Norge ute.

USAs president Donald Trump er ikke redd for å sette en støkk i verdens mektigste militærallianse.

Få har glemt talen han holdt i Brussel i mai. Mens alle ventet at han etter mye om og men skulle gi sin klare støtte til NATOs artikkel fem, brukte han i stedet tiden på å refse de andre allierte.

Noen måneder tidligere hadde USAs nye utenriksminister Rex Tillerson vært i hardt vær fordi han planla å droppe sitt første NATO-møte.

– Det er tydelig at for USA er ikke verden lenger et globalt fellesskap, men en arena der nasjoner, ikke-statlige aktører og selskaper kjemper for seg selv, sa Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel i en tale før tirsdagens NATO-møte.

Han mener Europa må ta ansvar selv.

– Bare hvis EU definerer sine egne interesser og projiserer sin egen makt, kan unionen overleve, sa han.

Usikkerheten rundt USAs lederskap i NATO stikker imidlertid dypere enn Trump-administrasjonen, mener Karsten Friis, leder av forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar i NUPI.

«I NATO har USAs reduserte ambisjoner vært merkbare i flere år allerede», skriver han i en kronikk i Aftenposten.

– Mer ambisiøst enn tidligere

Samtidig som det settes spørsmålstegn ved NATO, legger EU frem planer for et langt mer omfattende forsvarssamarbeid.

Nye våpen skal utvikles i fellesskap, europeiske styrker skal trene mer sammen og EU skal kunne bidra sterkere i internasjonale operasjoner.

Unionen har lenge arbeidet for et tettere forsvarssamarbeid, men utviklingen har gått sakte. Frem til nå.

– En mer ustabil verden kombinert med usikkerheten rundt transatlantiske sikkerhetsgarantier, gjør at vi ser et mye sterkere og mer ambisiøst fremstøt enn tidligere. Dette er noe nytt, sier NUPI-forsker Pernille Rieker.

En sentral del av satsingen er PESCO – en forkortelse for «permanent strukturert samarbeid». I EU-ministernes vedtak slås det fast at kun EU-land får være med. Utenforland som Norge kan «unntaksvis» inviteres inn i enkelte prosjekter, hvis det innebærer en «substansiell ekstraverdi» til prosjektet.

Rieker understreker at Norge aldri vil få en så sentral rolle i EUs forsvarssamarbeid som i NATO så lenge vi ikke er EU-medlem, men hun sier at Norge lenge har vært opptatt av å knytte seg så tett opp til EU som mulig på sikkerhetsområdet. Det bør vi fortsette med, mener hun.

– EUs rolle som sikkerhetspolitisk aktør ser bare ut til å bli viktigere. For Norge er det viktig å bruke de nettverkene vi har for å få så god tilgang som mulig, sier hun.

• IS kollapser, men færre krigere enn ventet vender hjem. «Det er et mysterium hvor de er»

– NATO er vår primære tilslutning

Den norske regjeringen ser foreløpig an hva PESCO utvikler seg til å bli, ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

– Vi må vite mer om samarbeidets karakter før vi kan si at vi vil gå inn og jobbe for at tredjeland skal få være med, sier Søreide.

Norges «primære tilslutning» er NATO, understreker hun.

– Det som gjør NATO unikt er at det er den eneste organisasjonen som både har en sikkerhetsgaranti og militære kapabiliteter til å håndtere den. Det har ikke EU på noen måte. Derfor er det viktig å finne en god arbeidsdeling, sier Søreide.

– Vil tjene NATO

Det er også NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg opptatt av. Som leder av alliansen har han presset på for å fordype samarbeidet med EU. Tirsdag ble nye samarbeidsplaner lagt frem.

– Forholdet mellom EU og NATO var lenge preget av mistenksomhet. Det var nesten ingen kommunikasjon. Nå er det blitt løftet opp på et nivå vi aldri har sett før, sier han.

EU er nå tydelige på at de ikke ønsker at forsvarssamarbeidet skal være et alternativ til NATO, men at de to organisasjonene skal utfylle hverandre. Det er en viktig forskjell fra tidligere, ifølge Stoltenberg.

Forsker Rieker tror ikke at et mer omfattende europeisk forsvarssamarbeid, vil svekke NATO.

– At de europeiske landene blir sterkere militært, og at Europa og USA blir mer likeverdige, vil også tjene NATO. Europeisk forsvarspolitikk er langt mer pragmatisk enn tidligere, sier hun.

• USA har én type panservogn. Europa har 19. Her er tallene som forklarer hvorfor vi er i trøbbel uten USA.

Kan bli problem for Norge på sikt

Kilder i alliansen sier at alle medlemsland støtter ideen om tettere samarbeid med EU. Likevel er det noe misnøye blant enkelte av de syv landene som er med i NATO, men ikke i EU, over måten det skjer på.

– Noen land synes de er blitt lyttet til i for liten grad og at NATO gir veldig mye, uten å få så mye tilbake, sier en diplomat til Aftenposten, som understreker at Norge er i en særegen posisjon.

Ingen av de andre utenforlandene samarbeider like tett med EU i sikkerhetsspørsmål.

– Pr. i dag er det ikke noe stort problem for Norge, men dersom det på sikt utvikler seg en europeisk forsvarsidentitet samtidig som USA fortsetter i samme bane som nå, kan det bli et problem, sier kilden.

80 prosent ligger utenfor EU

Jens Stoltenberg er opptatt av at NATO-land som står utenfor EU, ikke må stenges ute fra unionens nye initiativer, men tror EU uansett nå ser at de må samarbeide:

Når Storbritannia forlater EU, vil land som ikke er med i unionen stå for 80 prosent av NATO-landenes samlede forsvarsbudsjetter.

– EU-landene kan ikke gjøre dette alene, de må ha NATO med, og det ser de også selv, sier Stoltenberg.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).