Frykten for nettavhengighet eksploderer i USA. Varsler Tristan Harris mener vi er på vei inn i en uutholdelig verden.

WASHINGTON D.C. (Aftenposten): Stadig flere frykter at IT-selskapene har skapt en farlig avhengighet. Nå kommer sterke krav om at de må reguleres.

Tristan Harris vil at du skal våkne opp. Han vil at du skal bli bevisst på hvordan du blir manipulert: Hva som skjer hver gang du presser fingeren mot det blå Facebook-merket, eller klikker på den røde Youtube-knappen.

– Idet du åpner Facebook eller Youtube eller Snapchat setter en kjempesvær supercomputer i gang et sjakkspill med hjernen din. Den har ett eneste mål – å stjele tiden din og fange oppmerksomheten din, sier han.

Harris er lavmælt og sympatisk, men budskapet hans er dramatisk: IT-selskapene kan manipulere tankene og følelsene våre. Og de har hektet oss med vilje.

Den tidligere Google-ingeniøren er på kort tid blitt en frontfigur i kampen mot det mange mener er IT-gigantenes destruktive kraft. Han har samlet en gruppe tidligere insidere i organisasjonen Center for Humane Technology, og får nå støtte fra krefter med penger og innflytelse. De vil gjøre oss bevisst på hvordan bransjen har designet produkter som gjør oss hjelpeløst avhengige.

– Vi må skjønne hva som skjer før det er for sent. Dette er en kamp for menneskehetens fremtid. Jeg tuller ikke, sier Harris.

– Vi er på vei inn i en verden som vi ikke kan leve i. Jeg kan ikke understreke hvor alvorlig dette er.

Fungerer som enarmede banditter

Telefon- og nettavhengighet har på kort til rukket å bli en utbredt folkelidelse. Tristan Harris begynte å bekymre seg for dette allerede for fem år siden, da han jobbet for Google. Han skrev et notat om sine tanker, og postet det på selskapets fellesforum.

– Neste morgen satt jeg på Google-bussen og så at alle leste notatet mitt på Ipadene sine. Det fikk masse oppmerksomhet, og jeg foreslo at tematikken kunne tas opp på fredagsmøtet. Det skjedde aldri, sier Harris.

I stedet hoppet han av og startet prosjektet «Time Well Spent». Formålet var å opplyse om hvordan IT-bransjen skaper avhengighet. Hovedpunktene er:

• Psykologi: Bransjen har benyttet avansert psykologisk kunnskap om hva som skaper avhengighet for å lage produkter som hekter brukeren.
• Design: Dette reflekteres i designelementer som likerknappen, autoplay-funksjonen i Netflix og Youtube, og lyder, farger og varsler som distraherer deg og krever oppmerksomhet.
• Tilhørighet/Samfunn: Produktene involverer venner og kolleger eller skaper nye forbindelser gjennom brukergrupper (for eksempel i spill), og gjør kontakt med andre til en integrert del av produktet.
• Kunstig intelligens: programmene som driver nettsteder som Facebook jobber hele tiden med å gi deg mer av det som holder på oppmerksomheten din.

«Liker-knappen» er kanskje det mest utbredte og kjente eksempelet på det Harris kaller manipulasjonsdesign.

– Knappen gir det som kalles «variabel belønning», forklarer Harris.

– Noen ganger får du masse tilbakemelding, andre ganger bare litt. Det påvirker dopaminproduksjonen i hjernen. Så jobber du hardere og blir mer avhengig. Det fungerer omtrent som en enarmet banditt på et kasino, sier Harris.

– Jeg kjenner han som fant opp likerknappen. Han angrer på det nå.

Ingen ville bry seg. Så tok det plutselig av.

Harris har varslet om dette i årevis, uten at noen brydde seg nevneverdig. Men nå blir han plutselig hørt. Flere har sluttet seg til hans sak, og han får pengestøtte fra rike velgjørere som Ebay-grunnlegger Pierre Omidyar. Nettavhengighet blir omtalt i amerikanske medier nesten daglig.

– Det har bare tatt helt av. På åtte måneder gikk det fra å være noe ingen brydde seg om, til å bli en kjempesvær greie, sier Harris og smiler.

Også politikerne har begynt å merke seg at motkreftene blir sterkere. Aftenposten intervjuer den tidligere Google-ingeniøren i Washington DC i forbindelse med konferansen «Truth About Tech».

Vi er bare noen få kvartaler fra Kongress-bygningen. En av Demokratenes mektigste senatorer, Mark Warner, dukker etter hvert opp. To kongressmenn og Chelsea Clinton, datteren til Bill og Hillary, er også til stede.

Konferansen er første gang IT-varslerne tar kampen helt frem til maktens tinde. Harris har fått drahjelp av den store organisasjonen Common Sense Media og grunnlegger James Steyer.

– Washington har ikke gjort noe med nettavhengighet. Det har ikke vært et fnugg av offentlig ansvar. Nå må de reagere, sier Steyer.

– Hvorfor har denne bransjen fått slippe helt unna alle regler i 15 år? Vi regulerer alle andre industrier. Det er helt ufattelig.

Steyer mener IT-bransjen må belage seg på restriksjoner i fremtiden. Han er spesielt opptatt av manipulering og markedsføring mot barn blir strengere.

– Dessuten burde etikk inn som en viktig del av ingeniørundervisningen, sier Steyer.

Microsoftmilliardær Bill Gates advarte denne uken IT-gigantene om at de bør finne seg i enkelte reguleringer. Gates brukte anonymisering av finansielle transaksjoner og vern om kommunikasjon mellom kriminelle og terrorister som eksempel på feilaktige holdninger.

– IT-selskapene må passe seg for at de ikke setter sine egne synspunkter fremfor statens og hindrer denne i å fungere som den skal, sa Gates til Axios.

• De har vært USAs rike og vellykkede yndlinger. Nå angripes IT-gigantene på hjemmebane.

Forsterker og sprer ekstreme holdninger

Harris mener USA-valget i 2016 og brexit var et vendepunkt i holdningene til IT-selskapene. Det gikk plutselig opp for mange at sosiale medier hadde makt til å påvirke og endre samfunnet, mener han.

– Algoritmene sorterer og favoriserer det som skaper mest engasjement og oppmerksomhet. Det betyr at saker som utløser ekstreme reaksjoner og følelser, blir prioritert og forsterket. På den måten dytter supercomputerne hatefulle ytringer, raseri og opprør inn i bevisstheten til følgere over hele verden, sier Harris.

Saker som er splittende og opprørende, er dermed blitt pisket frem av medier som Twitter og Facebook, mener ingeniøren.

– Facebook har to milliarder brukere. Det er like mange mennesker som det finnes kristne i verden. Youtube har 1,5 milliarder – like mange som det finnes muslimer. Det er en innflytelsesmaskin som kan forandre sivilisasjonen, sier Harris.

– Vi tenker at kunstig intelligens er noe som kan bli farlig i fremtiden. Men den er allerede her. Og de selger seg til den som byr høyest – annonsørene.

(saken fortsetter under bildene)

Flere IT-topper er advarer nå mot sin egen bransje. Her er tre av dem:

Barn er spesielt utsatt

Nettavhengighet blant barn står øverst på varslernes bekymringsliste. Forskning viser at depresjon, angst og ensomhet blant tenåringer har økt kraftig de siste fem til ti årene. Det sammenfaller med innføringen av smarttelefonen. Forsker Jean M. Twenge oppdaget for eksempel at tenåringers mentale helse brått forverrer seg rundt 2012. Hun har analysert tallmateriale fra trettitallet frem til i dag.

«Jeg har aldri sett noen lignende endring,» skrev Twenge, som er professor ved UCLA, i en artikkel i The Atlantic i fjor.

Også i Norge har mentale lidelser blant unge økt kraftig. Blant jenter mellom 15 og 17 år har det økt med 40 prosent fra 2011 til 2016.

– Nettavhengighet fungerer på akkurat samme måte på hjernen som annen avhengighet, for eksempel sukker. Det er de samme områdene som aktiveres, sier professor Robert Lustig ved UCLA til Aftenposten. Han er ekspert på avhengighet blant barn og har jobbet mye med sukker og fedme.

Lustig mener det kan være svært skadelig å introdusere teknologi for små barn.

– Barn har høyere risiko for å utvikle alle slags adferdssykdommer. Alle vet at hvis du gir spebarn sukker tidlig, er det vanskeligere å få dem til å spise sunt.

Vil ha hjelp av andre teknogiganter

Harris tror at Silicon Valley selv kan bidra til å snu utviklingen. Selskaper som Apple kan bidra til at produktene blir mindre avhengighetsskapende, mener han. Nylig forlangte også to av Apples største investorer at selskapet skulle gjøre det lettere for foreldre å kontrollere barnas mediebruk.

Facebook har justert algoritmen, og har adoptert Harris´ motto «Time well spent». Men det må sterkere lut til, sier varsleren.

– Foreløpig behandler de dette som et PR-problem. Endringene de gjør, er små. Vi merker også at de begynner å slå tilbake, og ta i bruk noe av taktikken som tobakksbransjen brukte, sier Harris.

– Men det er ikke et PR-problem, det er et eksistensielt problem. Vi må starte en global bevegelse. Og jo før dere alle ser dette monsteret for det det er, jo bedre sjanser har vi for å gjøre noe med det.

Christina Pletten er Aftenpostens korrespondent i USA. Har du spørsmål, kommentarer eller innspill til tema du gjerne vil lese mer om kan du ta kontakt med henne på Facebook.