I dag kommer granskningsrapporten om Norges bombing av Libya
Norges krigsdeltakelse i Libya, der norske kampfly var med på å bombe opprørere til makten i Tripoli, er nå gransket. Torsdag presenteres granskernes konklusjoner.
- Aftenposten følger fremleggelsen av rapporten fortløpende fra klokken 10.30
NATOs krigføring i Libya vakte debatt fra første stund. Eksperter mener at Norge og andre NATO-land tøyde FN-mandatet da de sendte kampfly til Libya.
Påstander om at intervensjonen var nødvendig for å hindre et folkemord, er tilbakevist av flere eksperter. Samtidig anklages militsgruppene som ble hjulpet til makten for omfattende massakrer i ettertid.
«Norske fly stanset Gadafis angrep på sivilbefolkning»
Lenge ble det hevdet at Libya-operasjonen var en av de mest vellykkede intervensjonene fra det internasjonale samfunnets side i et land der befolkningen trues av overgrep fra egne myndigheter.
I juni 2011, underveis i NATOs bombing, hevdet daværende forsvarsminister Grete Faremo (Ap) overfor norsk presse at «Norske F-16-fly nettopp hadde bombet Gadafis styrker idet de angrep eller forberedte angrep på sivilbefolkning».
- Vi har oppnådd mye. Som fri vei for humanitær hjelp flere steder, også i Tripoli. I Misrata er det igjen åpnet for vann, kloakk og elektrisitet, som Gadafi stengte av. Men det er vanskelig å drive krig fra pluss 20.000 fot, innrømmet generalmajor Morten Haga Lunde, den gang sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), i dag sjef for Etterretningstjenesten, overfor Aftenposten.
Lunde avviste å oppgi tall på antall drepte libyske soldater som følge av norsk og alliert bombing.
- Vi driver i liten grad med å telle drepte. Det gjør vi heller ikke i Afghanistan, sa Lunde.
På spørsmål om hvorfor svarte FOH-sjefen:
- De er en del av de legitime, militære målene vi angriper. Samtidig er det umulig for å oss å telle personer som oppholder seg i en bygning.
Fikk beskjed om å velge ut egnede bombemål selv
I NRK Brennpunkt-programmet «De gode bombene» fra 2013 fortalte de norske pilotene at 75 prosent av bombetoktene over Libya var såkalte SCAR-oppdrag (Strike Coordination and Reconnaissance), melder NRK. Det vil si at det var opp til piloten selv å finne egnede bombemål fra cockpiten i F16-flyet.
– Du kunne få beskjed om bare å fly inn i et kjempestort område på størrelse med hele Sør-Norge nesten, og lete etter ting sjøl, fortalte oberst Bård Reidar Solheim, som var sjef for den norske F16-operasjonen til NRK.
«Skill mellom politikerne og soldatene som løser oppdraget»
- Det er viktig at krigsdeltagelsen i Libya har vært gjennom en uavhengig gransking, ikke minst for soldatene som har deltatt i operasjonen, sier president i veteranforbundet NVIO, Dag-Magne Lunde.
– Men vi må skille mellom politikerne som har tatt avgjørelsen om å delta i krigen i Libya, og soldatene som løser et oppdrag og gjør jobben de er blitt satt til å gjøre, sier han i en pressemelding.
- Nettopp derfor er det viktig at soldatene våre kan stole på at de avgjørelsene som blir tatt på politisk hold er grundig gjennomgått og begrunnet, så de ikke blir sittende igjen med en følelse av at de har vært med på noe de ikke burde vært med på, sier han.
– Til krig på sviktende grunnlag
Professor emeritus Ola Tunander ved Institutt for fredsforskning (PRIO) dokumenterer i sin bok «Libyakrigen» hvordan NATOs beslutning om å intervenere militært ble tatt på sviktende grunnlag.
Tunander får i boken støtte fra Alf Roar Berg, etteretningssjef fra 1988 til 1993, som stiller seg undrende til bruken av bombefly for angivelig å redde sivilbefolkningen.
– Det er merkelig at Norge og andre europeiske land fulgte USAs ønsker og var med på galskapen, skriver Berg i forordet til Tunanders bok.
Bred støtte
Norges beslutning om å delta i NATO-operasjonen og sende kampfly til Libya, ble støttet av samtlige partier på Stortinget. I ettertid har tvilen meldt seg hos stadig flere, og daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kritiseres for utilbørlig press og en forhastet og mangelfull beslutningsprosess.
Et av ankepunktene har vært at beslutningen om norsk krigsdeltakelse aldri ble lagt fram for Stortinget, men ble tatt av regjeringen etter kontakt med partiledere på SMS.
Sps nestleder: Venstres Raja er ufin og useriøs i Libya-saken
Kaos og anarki
Libya har vært preget av kaos og anarki siden militsgrupper med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land rykket inn i Tripoli i august 2011, og Libyas mangeårige leder Muammar Gaddafi ble drept.
Landet har i dag flere rivaliserende regjeringer og nasjonalforsamlinger, et utall av militsgrupper og alt annet enn demokrati og stabilitet. Det skjer omfattende brudd på menneskerettighetene, ikke minst mot flyktninger og migranter som ved hjelp av brutale libyske menneskesmuglere forsøker å ta seg over Middelhavet til Europa.
Krevde gransking
Det var SV som først fremmet forslaget om en uavhengig gransking av Norges krigsdeltakelse, noe Venstre og Senterpartiet i fjor sluttet opp om. Høyre, Frp og Arbeiderpartiet var først imot, men snudde i saken.
Tidligere utenriksminister Jan Petersen (H) fikk i november i fjor i oppdrag å lede granskingen, og torsdag legger utvalget fram sin rapport. Hva som konkret er gransket og hvilke konklusjoner som trekkes, er foreløpig en godt bevart hemmelighet.
Granskerne fikk i oppgave «å trekke lærdommer av innsatsen for framtidig norsk innsats i internasjonale operasjoner. Slike lærdommer kan bidra til en opplyst offentlig debatt om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk».
De ble bedt om å vurdere følgende aspekter ved Norges rolle i Libya:
- Den nasjonale beslutningsprosessen og beslutningsgrunnlaget for Norges bidrag.
- Norsk etterlevelse av operasjonens mandat, herunder relevante folkerettslige spørsmål som hvorvidt innsatsen var i tråd med det folkerettslige grunnlaget for operasjonen.
- Gjennomgå og vurdere spørsmål knyttet til norsk kontroll over norske bidrag
- Evaluere spørsmål knyttet til gjennomføringen av militære operasjoner i lys av norske forpliktelser etter internasjonal humanitærrett.
Det ene partiet som var mot krigen er utestengt
Til overrekkelsen er kun pressen og medlemmene i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget invitert. Dermed er ikke Bjørnar Moxnes, som sitter i finanskomiteen, blant gjestene. Det skulle han gjerne ha vært.
– Dette er underlig og etter mitt syn uholdbart, sier Moxnes til Klassekampen.
– Nå har regjeringen tatt en politisk avgjørelse som i praksis betyr at de partiene som var for den katastrofale Libya-krigen, får delta når rapporten legges frem, mens det ene partiet som var imot krigen – altså Rødt – ikke får være med, sier han.
En britisk granskingsrapport konkluderte i 2016 med at NATOs intervensjon i Libya i stor grad var basert på en propagandaløgn, og rettet knusende kritikk mot daværende statsminister David Cameron og hans beslutning om å delta. Tunander tviler på om den norske rapporten blir like kritisk.
– Ingen vil erkjenne at de har bidratt til en krig som har kostet titusentalls mennesker livet, skriver han i sin bok.
Kostbar krig
Mye er alt framkommet om Norges krigsdeltakelse, både om beslutningsprosessen, pengebruken og konsekvensene av bombingen.
Daværende forsvarsminister Grete Faremo (Ap) hevdet først at prislappen for norsk krigsdeltakelse ville bli 70 millioner kroner, mens etterfølgeren Espen Barth Eide (Ap) medga at den 133 dager lange krigsdeltakelsen ble over fire ganger så dyr.
I alt 15 norske kampfly ble sendt til Kreta og slapp ifølge Forsvaret 588 bomber over Libya.
Eide hevdet at de norske flyene bombet «mest og best», men Norge sa i ettertid likevel nei til å ta imot sårede libyere og til å bistå i å bygge opp Libyas utbombede infrastruktur.
– De har ikke behov for utviklingshjelp, slo daværende statssekretær Torgeir Larsen (Ap) fast etter et besøk i Libya noen uker etter at Gaddafi-regimet var styrtet.
