Verden

Norge fløy 2820 oppdrag og slapp 588 bomber. «Et par av dem skled av målet»

Noen svært få av Norges 588 bomber over Libya «skled av målet» og detonerte noen hundre meter unna der de egentlig skulle treffe.

Et norsk F-16 flyr over Middelhavet i juni 2011 på vei til et nattokt over Libya. Morten Hanche, Luftforsvaret

  • Kjetil Hanssen
    Utenriksjournalist

Det er professor Dag Henriksen ved Luftkrigsskolen som forteller dette til Aftenposten. Han har tidligere analysert det norske bidraget i Libya-krigen, og oberstløytnanten var også innkalt som ekspertvitne for utvalget som nå har evaluert den norske innsatsen.

– Et par av de norske bombene «skled av målet». Dette skjedde heldigvis i ørkenen uten fare for utilsiktet tap eller skade på mennesker eller materiell, forteller Henriksen.

Det nøyaktige antallet er gradert informasjon. Henriksen vil derfor ikke komme med et konkret tall.

– Må regne med feil

«Skled av målet» er militærslang for at det bommet på grunn av teknisk feil: Kanskje har piloten en ammunisjonsbunker i trådkorset, men for eksempel på grunn av problemer med styrefinnene treffer bomben en sandhaug noen hundre meter unna.

Henriksen mener dette er en andel tekniske feil man statistisk sett må regne med når man slipper så mange som nesten 600 bomber.

– Men hvis disse feilene hadde skjedd under angrep på Tripoli, ville det vært overveiende sannsynlig at sivile liv hadde gått tapt, sier han.

Forsvaret ønsket ikke å kommentere opplysningene om bomber som bommet overfor Aftenposten.

Enkelte sivile tap

Menneskerettighetsorganisasjoner har hevdet at enkelte av NATOs flyangrep kostet sivile liv i Libya. Det er imidlertid ikke kjent nok detaljer om til å si noe om hvorvidt disse angrepene var norske. En stor del av de sivile tapene fant dessuten sted etter at Norge hadde hentet hjem sine fly.

Jan Petersen, leder for utvalget som evaluerte det norske Libya-oppdraget, sier de ikke fant noen grunn til å tro at norske piloter drepte sivile.

– Vi har ingen indikasjoner på at norske tokt brøt med våre humanitærrettslige forpliktelser, sier Petersen til Aftenposten.

Det samme sier oberstløytnant Henriksen.

Norsk oppdragsiver

Libya-aksjonen markerte et tidsskille for det norske luftforsvaret.

  • I 1999 deltok norske jagerfly i Kosovo. Antall bomber sluppet: 0.
  • Noen år senere fløy norske jagerfly i to perioder over Afghanistan. Antall bomber sluppet: 7.
  • I 2011 kom Libya-operasjonen med 2820 oppdrag på seks måneder: Antall bomber sluppet: 588

Henriksen påpeker at Norge i den innledende fasen av Libya-krigen viste stor vilje til å ta vriene og følsomme oppdrag som andre land takket nei til. Norge hadde full kontroll på beslutningen om å si «ja» eller «nei» til de bombemål NATO ønsket å bombe, men liten eller ingen innflytelse på prosessen som ledet frem til nettopp de bombemål NATO ønsket at Norge eller andre nasjoner skulle bombe.

900-kilosbomber i hovedstad

En sentral, utenlandsk kilde i dette teamet sa følgende til Henriksen:

«Vi ble forbløffet av nordmennene. Dere ledet an. Dere brukte BLU-109-ere i sentrum av Tripoli. Dere gjorde de andre bekvemme med å bombe og til å gå etter den type mål dere var villige til angripe.»

BLU-109 er en 900 kilos bombe som kan trenge gjennom nesten to meter armert betong.

Norske F-16 jagerfly bombet denne fly-bunkeren på en base i Libya i slutten av mars 2011 under Operation Odyssey Dawn. Det ble brukt en presisjonsstyrt bombe. Forsvaret

VG skrev torsdag at norske fly bombet Gaddafis palass selv om oppdraget var beskyttelse av sivile og ikke regimeskifte. Andreas Wangberg, sekretær for Libya-evalueringen, sier til avisen at målet var en militær kommandosentral, ikke regimet.

Norge inn i kommando

Henriksen har fulgt den aktuelle debatten omkring Libya-krigen tett. Han har særlig vært en talsmann for at Norge må ha større innflytelse over aksjoner der man bidrar med så mye som i Libya.

– Jeg er veldig glad for at det offentlige utvalget legger stor vekt på at Norge må tyngre inn i hele kommandostrukturen i slike internasjonale operasjoner, sier han.

I en fremtidig operasjon må flere nordmenn med i operasjonell ledelse, mener han.

– Vi må plassere kompetente mennesker inn i sentrale prosesser som etterretning, målutvelgelse og planlegging som setter rammen for de operasjoner og oppdrag kampflyene skal løse, sier han.

Norge kunne si nei

I Libya-operasjonene deltok ikke Norge i utvelgelsen av mål. De norske styrkene forbeholdt seg retten til å si nei hvis målet brøt med mandatet for operasjonen eller folkeretten. Denne myndigheten ble i første rekke utøvd av en såkalt «red card holder». I siste instans kunne også pilotene avbryte hvis de så at det for eksempel var kommet sivile til området som skulle bombes.

Strømmast var moské

Ifølge evalueringen av det norske Libya-bidraget som ble lagt frem torsdag, er det et eksempel på at Norge stoppet en bombing: «Den norske luftvingen var tiltenkt et mål som i målpakken var beskrevet som en strømmast eller et elektrisk tårn. Tårnet var en del av et større område med bygninger. Oppdraget var tiltenkt norske fly på grunn av presisjonskapasitet og norske piloters kompetanse».

Norsk etterretning vurderte bildene og konkluderte med at dette var en moské. Saken ble tatt opp med NATO.

«Det ble deretter fjernet fra mållisten», skriver utvalget.

  1. Les også

    Satt i regjeringen som sendte kampfly til Libya: «Norge burde ikke deltatt» «Ikke en beslutning å være stolt av»

  2. Les også

    Mild kritikk for 588 bomber | Frank Rossavik

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Libya
  2. Krig
  3. Luftforsvaret

Relevante artikler

  1. VERDEN

    I dag kommer granskningsrapporten om Norges bombing av Libya

  2. POLITIKK

    Torsdag kommer dommen over Norges Libya-bombing

  3. NORGE

    Libya-rapporten: Norske myndigheter manglet kunnskap om situasjonen

  4. NORGE

    Professor mener Libya-krigen var bygd på en løgn

  5. NORGE

    Var det riktig av Norge å bombe i Libya? Her er fem spørsmål og svar om Libya-rapporten

  6. VERDEN

    Satt i regjeringen som sendte kampfly til Libya: «Norge burde ikke deltatt» «Ikke en beslutning å være stolt av»