Verden

Lekket rapport skaper nytt bråk om brexit

Den hemmelige analysen av hva brexit vil bety for britisk økonomi, kommer samtidig som flere ønsker en ny folkeavstemning.

Brexit-minister og brexit-tilhenger David Davis vil ikke kommentere rapporten som er utarbeidet i hans departement.
  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist

Det er nettstedet Buzzfeed og deres Europa-redaktør, tidligere Guardian-medarbeider Alberto Nardello, som har fått tak i rapporten fra det nye brexit-departementet.

Det er ikke første gang det kommer advarsler om de økonomiske konsekvensene av EU-utmeldelse. Tilhengerne av brexit har tidligere avfeid dem med at dommedagsprofetiene ikke har slått til. Men lekkasjen av den siste rapporten kommer på et spesielt ubeleilig tidspunkt for den britiske regjeringen. Ministrene er sterkt splittet: Én fløy ønsker full skilsmisse fra EU, en annen fløy vil ha et tettere forhold.

Den lekkede rapporten, som er datert januar 2018, viser at Storbritannia kommer dårligere ut etter brexit uansett hvilken avtale landet får med EU. Ifølge britiske medier skulle den presenteres for regjeringsmedlemmene senere denne uken.

Her er scenarioene de har tatt for seg:

  • Omfattende handelsavtale: Hvis Storbritannia og EU blir enige om en omfattende handelsavtale etter utmeldelsen, vil veksten i øyriket bli 5 prosent svakere de nesten 15 årene enn de gjeldende prognosene tilsier, ifølge analysen.
  • Ingen avtale: Dersom det blir fullt brudd over kanalen i mars 2019, når Storbritannia melder seg ut, vil handelen mellom øyriket og kontinentet bli regulert av reglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Det vil innebære at veksten i Storbritannia blir redusert med 8 prosent, ifølge analysen.
  • EØS-løsning: En såkalt «myk brexit» der Storbritannia blir del av det indre markedet, som Norge, og blir del av EØS-området, kan innebære at veksten blir 2 prosent lavere.

Fattigere uansett

Alt i alt viser analysen, som departementet ikke ønsker å kommentere, at alle sektorer vil bli berørt, og at økonomien vil bli svekket. Lyspunktet er at landet vil kunne få økt handel med USA og asiatiske land, men ikke nok til å kompensere for fallet i Europa.

Rapporten har ikke analysert konsekvensene av en skreddersydd avtale med EU - en slik avtale statsminister Theresa May ønsker. Men fra EU-hold har holdningen vært at britene må velge mellom «hyllevarene», altså alternativer som allerede er prøvd ut.

Statsministeren er hardt presset både av sine egne og av politiske motstandere.

På toppen av dette viste en stor meningsmåling nylig at et flertall ønsker å ha en ny folkeavstemning - om forhandlingsresultatet med EU.

Vil si sitt om resultatet

Meningsmålingen som ble utført av ICM for The Guardian, viser at 47 prosent ønsker å få si sin mening om resultatet av skilsmisseforhandlingene med EU. 34 vil ikke ha noen ny folkeavstemningen, og både statsminister Theresa May og Labour-leder Jeremy Corbyn har sagt nei til det.

Men The Times-kommentator Rachel Sylvester peker på at en slik folkeavstemning blir mer og mer sannsynlig. Hun skriver at britene visste lite om hva de gikk til da de stemte for eller imot EU i 2016. Den ene siden presenterte et økonomisk havari, den andre lovet 350 millioner pund mer til helsevesenet hver uke.

– Kan bli uunngåelig

– Hvis parlamentet og regjeringen ikke klarer å bli enige om vilkårene for utmeldelsen, kan en ny folkeavstemning bli den eneste måten å løse en konstitusjonell krise på. Det som fremstår som mulig nå, kan snart komme til å føles uunngåelig, skriver Sylvester.

Målingen i The Guardian viser også at en fjerdedel av dem som stemte for å melde seg ut, ønsker ny folkeavstemning når skilsmisseforhandlingene er ferdige. Også flere ledende brexit-politikere har tatt til orde for det, for å få et rungende ja til utmeldelsen. Alt i alt er landet fortsatt delt i spørsmålet om Storbritannia bør melde seg ut eller ikke. Økningen i andelen som vi forbli EU-medlemmer, kommer stort sett fra personer som ikke stemte i 2016.

Har du fått med deg disse utenrikssakene?

Les mer om

  1. Brexit
  2. EU