Verden

Slik kan Parlamentet ta kontroll over EU-skilsmissen

Storbritannias statsminister Theresa May risikerer å bli bundet på hender og føtter når Underhuset skal stemme over veien videre for EU-skilsmissen.

John Bercow (foran) er speaker i Underhuset, tilsvarende stortingspresident i Norge. Han får en viktig rolle når parlamentarikerne tirsdag skal stemme over alternative veier videre for brexit. Foto: AP / NTB scanpix

  • johan.falnes@ntb.no

En rekke forslag er lagt på bordet foran den skjebnesvangre avstemningen tirsdag kveld, der de folkevalgte i Underhuset skal peke ut en ny kurs for brexit.

Avstemningen holdes etter at et knusende flertall av de folkevalgte tidligere i januar stemte mot avtalen som EU og Storbritannia forhandlet frem i fjor.

Nå er målet å få en «plan B» på plass. Men konsekvensen kan bli at Mays handlingsrom blir kraftig innskrenket.

Nei til reserveløsning

Brexitforkjempere i Mays eget konservative parti vil bruke avstemningen til å gå til angrep på brexitavtalens kontroversielle reserveløsning for irskegrensen, ofte omtalt som en «backstop» for Nord-Irland.

Reserveløsningen er kun ment å tre i kraft som en siste utvei hvis ingen annen løsning kommer på plass. Men løsningen er upopulær blant konservative politikere i Storbritannia. Det skyldes frykt for at den skal kunne bli en «felle» som fanger britene i en tollunion med EU på ubestemt tid.

Noen forslagsstillere krever nå at løsningen må erstattes eller fjernes helt før brexitavtalen kan godkjennes i Underhuset. Andre foreslår en absolutt tidsfrist for hvor lenge reserveløsningen kan være i bruk, eller en egen klausul som gjør det mulig for britene ensidig å trekke seg fra den.

Hvis noen av disse forslagene får flertall, vil det gi May et klart mandat for nye samtaler med EU. Men forslagene kan også utløse krise i forhandlingene om EUs svar er nei.

Les også

Dronning Elizabeths ord tolkes som brexit-reprimande

Krav om utsettelse

Flere andre forslag er designet for å forhindre at Storbritannia kræsjer ut av EU uten å ha en avtale på plass.

Det mest omtalte vedtaksforslaget er ført i pennen av Yvette Cooper fra Labour, men har støtte fra parlamentarikere fra begge sider av Underhuset. Dette forslaget går ut på at Underhuset skal få mulighet til å tvinge regjeringen til å søke EU om en utsettelse av brexit hvis ingen skilsmisseavtale er godkjent innen 26. februar.

Utgangspunktet er at Storbritannia skal forlate EU ved midnatt norsk tid den 29. mars, med eller uten avtale. Utsettelse av skilsmissen er kun mulig hvis EUs medlemsland gir enstemmig støtte til det.

Speakeren siler forslagene

Før avstemningen er det knyttet stor spenning til hvilke forslag som vil kunne få flertall. Men det er også usikkert hvilke forslag de folkevalgte får anledning til å stemme over i det hele tatt.

Der får Underhusets speaker John Bercow en avgjørende rolle. Det er nemlig han som skal sile forslagene og avgjøre hvilke av dem som skal slippe gjennom nåløyet for avstemning. Hva han bestemmer seg for, blir ikke kjent før tirsdag ettermiddag.

Noen av forslagene kan dessuten ende opp med å bli trukket av forslagsstillerne før avstemningen.

Selve stemmegivningen begynner rundt klokken 20 norsk tid tirsdag kveld.

  • Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Brexit
  2. EU
  3. Storbritannia

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Kveldens avstemning kan gi brexit-svar. Her er fem spørsmål og svar.

  2. VERDEN
    Publisert:

    Theresa May tapte avgjørende brexit-avstemning 17 dager før britene skal forlate EU

  3. VERDEN
    Publisert:

    Gjør klar for brexit-finalen. Et drama i tre akter. Og et ekstranummer som kan gi verre skader enn dette.

  4. VERDEN
    Publisert:

    Ingen ny brexit-avstemning uten vesentlige endringer i avtalen

  5. VERDEN
    Publisert:

    Mays avtale står opp fra de døde. Norway Plus gjør comeback. Her er alt du må vite om kveldens brexit-drama

  6. VERDEN
    Publisert:

    Underhuset sa nei til Labours brexitplan