Innspurt i bittert basketak om brexit: Snedig sjikane og syrlige sarkasmer
Gandalf, Smygard, julenissen, enhjørninger, zombier, hundemat og kalkuner: Det meste kan brukes i en intens britisk debatt om utmeldingen av EU.
Tirsdag skal det britiske parlamentet debattere og stemme over skilsmisseavtalen med EU, den såkalte brexit-avtalen. Stemningen i underhussalen med de velkjente grønne benkene er ventet å bli elektrisk.
Eksperter omtaler debatten som kanskje den viktigste i Underhuset etter krigen. Det handler om Storbritannias fremtid, og det handler om den konservative statsminister Theresa Mays politiske liv.
Det å stemme for denne avtalen ville være som om kalkuner skulle stemme for jul. Boris Johnson
Debatten er fra før av sterkt opphetet, både i parlamentet og i pressen. Den preges av både åpenbare fornærmelser og mer skjulte sarkasmer. Her er et par eksempler:
«Fjols i feil jobb»
Kommentator Philip Collins i ærverdige The Times bidro til å sette tonen da skilsmisseavtalen ble lagt frem. Han mente at «Mogg-Johnsons», en henvisning til de konservative brexit-aktivistene Jacob Rees-Mogg og Boris Johnson, heller burde innkassere en delseier enn å si tvert nei.
«Men, nei da. De har prinsipper og vil handle ’i nasjonens interesse’, disse villedede filosofiske analfabeter og fjols i feil jobb», skrev han.
Enhjørninger og Smygard
Enkelte andre aviser har en lignende tone mot de to frontfigurene. Rafael Behr i The Guardian beskrev denne uken den tidligere utenriksministerens opptreden i Underhuset slik:
«Boris Johnson, som plutselig fant seg selv, stort sett ved en tilfeldighet, som spydspissen i oppbudet av enhjørningsstjelende ultrabrexit-cowboyer, ble ikke godt mottatt.»
Om Jacob Rees-Mogg, en tradisjonsbunden konservativ med tilnavnet «den velbårne representant for det 18. århundre», skriver Behr:
«Ingen kan sprute så mye gift uten til slutt å se ut som en slange. Konservative underhusmedlemmer ser nå Smygard-siden av mannen med Harry Potter-brillene». Smygard er de slu trollmennene i Potter-universet.
Zombier og Gandalf
De ivrigste Nei til EU-avisene har de siste dagene heller ikke akkurat vært vage i sine synspunkter.
«Brussel har snytt Storbritannia, de som ville bli i EU, har snytt statsministeren og statsministeren har snytt de som ville ut av EU. Resultatet er at eliten har snytt folket», skriver Nick Timothy i Daily Telegraph.
Leo McKinstry i The Daily Express mener regjeringsadvokatens juridiske vurdering av avtalen bekrefter de verste antagelser om brexit-avtalen.
«I stedet for å gi oss uavhengighet, vil den fange Storbritannia i en permanent zombie-brexit», mener han.
Den samme regjeringsadvokaten, underhusmedlemmet Geoffrey Cox, ble for øvrig nok en gang sammenlignet med Gandalf fra Ringenes Herre og Musafa fra Løvenes konge for sin dramatiske og høylytte fremførelse i Underhuset.
Halvhjertet, naiv og hemmelig
The Sun, en tabloidavis kjent for sine poengterte førstesider, kaller avtalen for en «fiasko som kunne vært unngått».
– Den er et resultat av en bli-i-EU-regjering, ledsaget av et eurofilt statsapparat og lamslått av en valgkatastrofe, som gjennomførte halvhjertede og naive forhandlinger som de holdt hemmelig for de statsråder som støttet brexit, skriver avisen på lederplass.
Bikkjemiddag
Kritikken mot avtalen kommer også fra dem som ville bli i EU. Stephen Kinnock, en Labour-politiker gift med danske Helle Thorning-Scmidt, argumenterte forleden i Daily Mirror for en norsk EØS-variant slik:
– Theresa Mays bikkjemiddag av en brexit-avtale ser nesten helt sikkert ut til å falle tirsdag, mente han.
Kalkuner og jul
Også i selve parlamentssalen har diskusjonen vært heftig de siste dagene. I referatene, som heter Hansard, oppkalt etter en 1700-tallstrykker, er det tett mellom de skarpe utfallene.
Boris Johnson snakket ikke om bikkjemiddag, men hadde et annet språklig bilde forbundet med et måltid:
– Det å stemme for denne avtalen ville være som om kalkuner skulle stemme for jul, sa han.
Han demonstrerte også et eksempel på snartenkte fornærmelser.
– Jeg kan ikke tro at et eneste parlamentsmedlem helt ærlig tror at avtalen som foreligger, er bra for Storbritannia, sa han.
Da partifelle og EU-tilhenger Ed Vaizey reiste seg for å ta ordet, fortsatte Johnson:
– Der er det visst én. Jeg sa «helt ærlig», fleipet han.
Busshjul og julenissen
Sammy Wilson i DUP, partiet som er Mays nordirske regjeringspartner, mente at irene med avtalen vil bli «kastet under en buss og ikke forstå at hjulene kjører over dem». Labour-politiker Chris Bryant kalte avtalens punkter om internasjonalt sikkerhetssamarbeid «en politisk ønskeliste like vanskelig å levere som et brev til julenissen».
Historiske ufinheter
Helt siden Charles Dickens arbeidet som reporter og referent i Underhuset i 1832, har det gått hardt for seg i Underhuset. Frem til 1983 eksisterte en liste over bannlyste fyord, men den ble droppet fordi det ikke er ordene i seg selv, men sammenhengen som er viktig.
Derfor kom Winston Churchill seg unna da han skjelte ut motstanderen for å komme med «a termilogical inexactitude» – en mer raffinert måte å si at representanten lyver så det renner av ham. Det er for øvrig fortsatt strengt forbudt å påstå at en annen farer med løgn.
Fornærmelser er derimot en del av det politiske teateret, og de regnes gjerne som bedre desto mer elegante, subtile og utstuderte de er. Denne fra 1700-tallet passerte for eksempel glatt sensuren:
Lord Sandwich til John Wilkes: «De kommer enten til å dø i galgen eller av syfilis».
Wilkes: «Det må avhenge av om jeg omfavner Deres prinsipper eller Deres elskerinne, ærede Lord.»
Den konservative statsminister John Major fremsto som traust, men kunne ha en skarp tunge. Da Labours Neil Kinnock på 1990-tallet messet i vei i en debatt, repliserte Major:
«Kinnocks taler er alltid så lange fordi han ikke har noe å si, og fordi han ikke har noe å si, vet han heller aldri når han er ferdig med å si det.»
Feiret 49-årsdag
Så spørs det hvordan forestillingen blir tirsdag. Men ikke alle har vært hissige og arge i debatten hittil. Da innenriksminister Sajid Javid innledet denne uken, gjorde han det slik – og som så ofte før er den mulige ironien litt tvetydig.
– Det er en stor glede for meg å åpne denne debatten. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre måte å feire min 49-årsdag.
Til dagsorden
Men kanskje er ordvekslingen mellom Labour-politiker Kevin Brennan fra Wales og underhusets leder – også det denne uken – et bedre signal om hva som er i vente:
Brennan: Et innspill om dagsorden, Speaker.
Speaker: Jeg håper det er et innspill om dagsorden og ikke innspill om frustrasjon.