Verden

Sommerens dramatiske hendelser forandrer den vestlige verden

Brexit, Trump, terror – og kuppforsøk i Tyrkia: Fire saker som kan prege utviklingen og nyhetsbildet i flere år fremover, mener ekspertene.

  • Tarjei Kramviken
Et lys med «Hvorfor?» skrevet på tre språk utenfor kjøpesenteret Olympia i München der en 18-åring skjøt og drepte ni andre 22. juli.

– Det mest slående er at det er så mange ting denne sommeren, og at de kommer så tett på hverandre og i så mange forskjellige land, sier professor emeritus Helge Pharo.

Han har i en årrekke forsket på internasjonal historie ved Universitetet i Oslo (UiO). Pharo mener sommeren 2016 vil få en prominent plass i historiebøkene. Men det er ikke gitt hva som for ettertiden vil bli stående som den største hendelsen.

– Om ikke Trump blir valgt, er det en liten blipp i historien. Om ikke britene finner en Brexit-løsning og forblir EU-medlem, er det også en komedie. Men når alt kommer til alt, vil terrorvirksomheten bli stående. Vi har ikke sett noe slikt i dette omfanget i Europa tidligere, sier Pharo.

Tidslinjen under viser noen av sommerens dramatiske hendelser.

Juli preget av terror

– Det har vært en spesiell sommer, men utenrikspolitiske hendelser kommer sjelden fra klar himmel, sier forskningssjef Asle Toje ved Nobelinstituttet.

Han peker på det spesielle i at flere langvarige trender har nådd kokepunktet samtidig.

– Juli måned har stått i terrorens tegn. Europa sliter med å forholde seg til en ny virkelighet hvor terror er blitt en del av hverdagen.

– Samtidig har EU fått sitt største skudd for baugen, sier Toje og sikter til at britene stemte nei til fortsatt EU-medlemskap.

I tillegg trekker han frem valgkampen i USA, som har fått mer oppmerksomhet enn kanskje noen tidligere presidentvalgkamper, oljekrisen som har gitt enorme konsekvenser for land som Venezuela, Nigeria og Russland og kuppet i Tyrkia som president Erdogan har visst å utnytte.

Soldater med våpen patruljerer strandpromenaden i Nice, hvor 84 personer ble drept. Frankrike har opplevd tre alvorlige - og flere mindre alvorlige - terrorhendelser det siste året.

Kan bidra til polarisering

Også Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved UiO, mener årets sommer vil utmerke seg i historiebøkene. Men han peker samtidig på at moderne teknologi gjør noe med hvordan vi oppfatter verden rundt oss.

– Moderne teknologi gjør at folk flest i langt større grad enn tidligere kan følge hver enkelt hendelse fortløpende, uavhengig av hvor i verden de skjer. Politikk har alltid vært begivenhetsrikt, men vi får i dag i større grad kjennskap til hver enkelt hendelse. Det kan være med på å forsterke en følelse av dramatikk, ser Knutsen.

Han tror terrorangrep og uro endrer holdningene våre.

– Det påvirker oss å se alvorlige hendelser andre steder i verden. Det kan gi flere utfall. Noen vil gjerne få økt interesse og engasjement for global politikk. Mens for andre igjen vil dette bli en drivkraft for ønsket om å sette opp murer og isolere seg fra omverden. Hendelsene kan på den måten bidra til å polarisere debatten.

Knutsen peker på at diskusjonen om arbeidskraft og grenser mellom land er mer levende nå enn før sommeren.

– Det er veldig usikkert hva som vil skje. Dersom noen land begynner å sette opp grenser, følger ofte flere etter. Så på dette området kan det skje endringer, sier Knutsen.

– Gir vindu for ny politikk

Knutsen mener også at sommerens hendelser vil få andre politiske etterspill.

– Hendelsene er merkbare for verdenssamfunnet fordi de skjer i viktige land som Tyrkia og Storbritannia. Dersom Trump i tillegg blir president, vil det kunne gi store utfall for verdenspolitikken, sier han.

– Man ser at terrorhendelser får mye å si for sikkerhetspolitikken. Uro og frykt i befolkningen gir et vindu for å få på plass ny politikk. Ringvirkningene kan bli mange, sier Knutsen.

Under følger en gjennomgang av de viktigste hendelsene i sommer:


1. Brexit

Sommerens dramatikk startet for alvor da britene 23. juni overraskende stemte nei til fortsatt EU-medlemskap.

Det er den største politiske begivenheten i Storbritannia på over 25 år, mener førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder. Han har fulgt britisk politikk tett siden slutten av 80-tallet.

– Det var stort da Tony Blair ble valgt i 1997, men dette er nok enda større fordi det har store dimensjoner også i Europa og i verdenssammenheng, sier han.

Britiske aviser på dagen etter at det politiske jordskjelvet var et faktum: britene skal ut av EU.

Resultatet kastet landet ut i en politisk krise. Konservative Theresa May har overtatt som statsminister etter at ja-tilhenger David Cameron trakk seg. Samtidig utløste Brexit åpen krig i opposisjonspartiet Labour.

Aldri tidligere har noe land trukket seg ut av EU. Brexit setter unionens underliggende logikk om et stadig tettere samarbeid, i fare.

I andre EU-land, blant andre Nederland og Frankrike, diskuteres det nå å avholde egne folkeavstemninger. Spørsmålet om mer omfattende reformer av EU-byråkratiet er også på bordet igjen.

– En mer fragmentert union vil kanskje stå frem, mener Mustad.

Han tror også britenes egen union – altså Storbritannia – kan stå i fare.

– Flertallet av skottene ville bli i EU. Polariseringen er også forsterket i Nord-Irland. Ikke bare skal May forhandle med EU om utmelding, men hun må også holde landet samlet, sier Mustad.

  • Mer om konsekvensene av Brexit? Denne kommentaren forklarer mye.
Få dager etter folkeavstemningen demonstrerte tusener mot Brexit i London. Men Theresa May, britenes nye statsminister, har lovet at hun vil følge folkeflertallets ønske og ta landet ut av EU.

2. Terrorangrep i hjertet av Europa

Angrepet som kostet 84 mennesker livet på strandpromenaden i Nice, var starten på to uker med flere blodige angrep i Vest-Europa.

Etter flere dødelige angrep det siste året er Frankrike i dag i unntakstilstand, og nabolandet Belgia er i høyberedskap.

En mann tenner et lys til minne om de 84 menneskene som ble drept i terrorangrepet i Nice i Frankrike 18. juli.

Felles for disse hendelsene er at gjerningspersonene hadde sverget troskap til IS – og at terrorgruppen tok på seg skylden.

– At vi har tre-fire hendelser i løpet av kort tid skyldes enten tilfeldigheter eller en smitteeffekt. Altså at likesinnede, men uavhengige ekstremister velger å slå til når andre gjør det, sier terrorforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til den danske avisen Politiken.

Politistyrker utenfor kjøpesenteret der en 18-åring skjøt og drepte ni mennesker og skadet 21.

Også et angrep 22. juli i München rystet Tyskland og Europa. Lekkasjer fra etterforskningen tyder på at 17-åringen som drepte ni personer,var høyreekstremist, og at han var inspirert av Behring Breivik.

Fire uker tidligere, i starten av sommerferien, ble 45 drept i et angrep mot Atatürk-flyplassen i Istanbul, Tyrkias største by. Også her har IS tatt på seg skylden.

3. Kuppforsøk og «motkupp» i Tyrkia

I Tyrkia er det en dramatisk annerledes politisk virkelighet i det sommeren går mot slutten. Det mislykkede kuppforsøket kvelden 15. juli mot president Recep Tayyip Erdogan ble startskuddet for storstilte utrenskninger i statsapparatet og militæret.

Protester mot kuppforsøket på Taksimplassen i Istanbul 19. juli.

Erdogan har gitt den muslimske predikanten Fethullah Gülen skylden, og hans mange tilhengere i viktige posisjoner blir fjernet – i likhet med svært mange andre opposisjonelle.

Tyrkia-forsker Einar Wigen ved Universitetet i Oslo kaller det et endelig oppgjør i en maktkamp som har pågått i årevis.

Tyrkias president har nå samlet så godt som all makt i landet i egne hender og blant sine støttespillere.

– Akkurat nå kan det se ut til at det går mot slutten av maktkonsolideringen, for det er lite motmakt igjen. I øyeblikket har de bare Erdogan og en opposisjon som «heier» på ham. Disse har en felles fiende i kurdiske separatister, sier postdoktoren.

Kuppforsøket har også gjort forholdet til USA,der Gülen er i eksil, dårligere.

– Tyrkerne er irritert over at deres næreste allierte ikke støtter dem. At amerikanerne ikke deler deres virkelighetsforståelse om kuppet og gülenistene, er veldig farlig for Tyrkia, sier Wigen.

Hittil er rundt 16.000 personer pågrepet og nær halvparten av offiserene på generalnivå har fått sparken. En rekke aviser og etermedier er stengt ned, tusenvis av lærere og dommere er oppsagt og landet vurderer å gjeninnføre dødsstraff.

4. Presidentvalget viser et dypt splittet USA

På andre siden av Atlanterhavet har de to store partienes landsmøter bekreftet bildet av et splittet USA, hvor de to politiske sidene ikke lenger snakker samme språk. Et eksempel er striden om afroamerikaneresom er drept under pågripelser, drapene på politifolk og de store demonstrasjoner mot politivold.

Seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) tror sommerens hendelser vil øke polariseringen.

– USA er inne i en turbulent omstilling som samfunn. Det er en gjennomgripende konflikt mellom det gamle, hvite, kristne og europeiske verdisystemet som må vike for et mer multikulturelt verdisystem, sier Melby.

I sin landsmøtetale forsøkte Hillary Clinton å tegne et positivt bilde av et USA som er på riktig vei og trenger fire nye år med en demokratisk president. Donald Trump , som er i full gang med sin valgkamp, presenterte i sin landsmøtetale et dystert bilde av et USA som er på defensiven internasjonalt, sliter økonomisk og der kriminaliteten er ute av kontroll.

Trump er et produkt av folk som forgjeves kjemper for å gjenetablere det gamle, mener Melby.

På valgdagen 8. november er det Hillary Clinton mot Donald Trump. USAs neste president blir uansett historisk.


Interessert i utenrikspolitikk? Da anbefaler vi disse sakene:


Hvordan Europa reagerer på sommerens terror, var tema i Aftenpostens utenrikspodcast forrige uke. Hør podcasten her:

Les mer om

  1. Britisk politikk
  2. Recep Tayyip Erdogan
  3. Theresa May
  4. David Cameron
  5. Tyskland
  6. Frankrike
  7. Nice