Verden

Jesuittene – elsket og hatet gjennom 500 år

Pave Frans tilhører Jesuitterordenen. Så farlig ble ordenen betraktet å være at Grunnlovsfedrene på Eidsvoll nektet jesuittene adgang til Norge.

Jesuitterordenens grunnlegger Ignatius Loyola helbreder besatte - slik P. P. Rubens så det for seg. Foto: x

  • Halvor Tjønn

En augustdag i året 1534 avla Ignatius Loyola munkeløftet. Ordenen Jesu selskap ble godkjent av paven i 1540. Bildet som er malt av Alonso S. Coëllo, er laget etter Loyolas dødsmaske. Foto: x

At forbudet besto helt til 1956, var ikke bare begrunnet i at det er en komplisert prosess å endre den norske grunnloven. Helt siden Jesuitterordenen ble stiftet, ble den ansett som et særlig farlig redskap for pavestolen i kampen mot den protestantiske reformasjonen. Jesuittene ble av protestanter ansett som slu og fanatiske, der de ofte fordekt arbeidet for pavestolens sak.

Eliteavdeling

I Nord-Europa var det konvensjonell visdom at en jesuitt ikke skydde noen midler, heller ikke løgn og bedrag, for å fremme sin lære.

Jesuitten Hermann Busenbaum skrev i en bok følgende setning: «Når hensikten er tillatt, er også midlene tillatt.» Dette førte til at munnhellet «hensikten helliger middelet» ble tillagt jesuittene. De på sin side benektet at dette var del av deres tenkning.

Men at ordenen var pavestolens skarpeste våpen i kampen mot reformasjonen, var også slik jesuittene så på seg selv gjennom flere århundrer. Fra det øyeblikk ordenen ble godkjent av paven i 1540, ble medlemmene av ordenen en eliteavdeling i kampen for den rette tro og for bekjempelse av dem som fulgte tankene til Martin Luther, Jean Calvin og andre reformatorer.

Beste og smarteste

At jesuittene bare var rettroende, var ikke nok. De skulle også være de beste og de smarteste av pavens soldater. Et medlem av ordenen skulle være topp utdannet, kunne latin og helst gresk, kjenne historie, filosofi og ikke minst naturvitenskaper. Ble en jesuittbror sendt ut som misjonær til fremmede land, måtte han lære landets språk og tradisjoner til bunns. Han måtte kle seg som en innfødt og gå i ett med landets befolkning.

Historisk sett ble jesuittene en suksess. Utover på 1500-tallet grep Luthers reformasjon om seg over hele det nordlige Europa. Selv Polen og Litauen var i ferd med å gå tapt for pavestolen, men ikke minst på grunn av jesuittene ble disse to store landene brakt tilbake til den katolske kirken.

I Kina og Japan var jesuittene energiske i å utbre det katolske budskapet, og i Paraguay i Sør-Amerika etablerte munkeordenen en regulær jesuittstat. I hvert fall til en viss grad evnet jesuittene å verne indianerne i området mot den uhemmede utbyttingen de hadde vært utsatt for siden den spanske erobringen på begynnelsen av 1500-tallet.

Stanset forfall

Kanskje aller viktigst for ettertiden var det at jesuittene forsøkte å stanse forfallet i den katolske kirken, et forfall som hadde gitt ammunisjon til reformasjonen og fått mange til å bryte med pavekirken.

Ignatius Loyola var i sin ungdom kjent som en mann som elsket kvinner og det søte liv. I 1521 ble han alvorlig såret da han var med på å forsvare den spanske festningen i Pamplona mot franskmennene. Hans høyre ben ble knust av en fransk kanonkule, og resten av sitt liv kunne han ta seg frem bare ved hjelp av en stokk.

Les også

Se Pave Frans' liv i bilder

Etter at han var fraktet hjem til farens slott for om mulig å bli frisk i benet, begynte han å lese religiøs litteratur. Han kom da til den slutning at han skulle gå fra å være en kriger på slagmarken til å bli en som kjempet for kirkens sak.En augustdag i året 1534 var han med seks venner på Montmartre i Paris. Der avla han munkeløftet og lovet å dra til Jerusalem for å pleie syke og omvende muslimene der.

Noen tur til Jerusalem ble det ikke, men Loyola henvendte seg til paven for at han skulle anerkjenne hans munkeorden. Etter endel nøling – den katolske inkvisisjonen mistenkte Loyola for kjetteri – godkjente paven ordenen i 1540. Den fikk navnet Jesu Selskap, på latin Societas Iesu, men ble kjent under navnet jesuittene.

Francisco Xavier

En av de syv unge mennene som avla munkeløftet sammen med Ignatius Loyola i 1534, var Francisco Xavier. Han kom til å virke gjennom mesteparten av sitt liv som misjonær i Østen. Spesielt hans arbeid for å utbre kristendommen i Japan var en stor suksess, men kristendommens vekst ble stanset da japanske myndigheter forbød religionen i 1638. Xavier selv døde mens han var på vei for å åpne en ny misjonsmark i Kina.

Les også

  1. Ny pave skaper entusiasme blant latin-amerikanere

  2. Overgrepsofre krever handling fra pave Frans

  3. Motstander av abort og homofili - kjemper for de fattige

Ordenen pave Frans I tilhører, har vært fryktet og hatet. Munkene ble ansatt som slu og fanatiske. Foto: Gregorio Borgia, AP/NTB Scanpix