- Brorskapet kan bli presset til internt oppgjør

Det muslimske brorskap avviser å bli med på veien videre i egyptisk politikk. Det kan i ytterste konsekvens føre til at bevegelsen slår sprekker, mener Norges fremste ekspert på Brorskapet.

Flere tusen Mursi-tilhengere befinner seg fortsatt i gatene i Kairo og andre egyptiske byer og demonstrerte til støtte for den avsatte presidenten fredag. Det muslimske brorskap nekter å godta militærets veikart for

Rundt tre hundre medlemmer av Det muslimske brorskap og den politiske fløyen Frihets— og rettferdighetspartiet (FJP) er blitt pågrepet i kjølvannet av militærets maktovertakelse onsdag. Blant dem er angivelig Brorskapets leder Mohammad Badie og nestlederen Rashad Bayoumi. Brorskapet hevder imidlertid på sine egne nettsider at Badie ikke er i militærets varetekt.

Også FJP-leder Saad al-Katatni og brorskapsveteranen Essam El-Erian, er også blant dem som ble pågrepet torsdag.

— Hvem starter en nasjonal forsoningsprosess med å sette folk i fengsel? Dette er en fullstendig ekskludering, sier Ibrahim el-Erian, sønn av Essam El-Erian, til The New York Times.

Brorskapet har oppfordret til motstand mot militærets maktovertakelse, men har understreket at dette ikke må skje på voldelig vis. Flere tusen Mursi-tilhengere befinner seg fortsatt i gatene i Kairo og andre egyptiske byer og demonstrerte til støtte for den avsatte presidenten fredag.

Les også

- Jeg gjør dette for vår president. Og jeg blir stående her til han er gjeninnsatt.

— Vi avviser å samarbeide med disse ransmennene av noen myndigheter, heter det i en uttalelse fra islamistbevegelsen.

Siktet for oppfordring til drap

Ifølge det egyptiske nyhetsbyrået MENA er Badie og flere av de andre islamistlederne siktet for å ha oppfordret til drap på demonstranter. Blir noen av dem dømt for dette, kan de vente seg langvarige fengselsstraffer.

Opposisjonslederen Mohamed ElBaradei, som av mange tippes som statsminister for overgangsregjeringen som skal stables på bena, støtter ifølge samme avis pågripelsen av Mursi og hans partifeller.

— Men, vi er ikke tilhengere av å stenge Brorskapet ute fra politikken, sier ElBaradei.

- Tvunget til å velge

FJP-talsmann Gehad el-Heddad sier tilCNN at militærkuppet er «i ferd til å utvikle seg til noe mer».

— Dette er et forsøk fra militæret på å oppløse Brorskapet, sier han.

Militæret har stengt de brorskapsvennlige TV-kanalene Misr 25, The People og Al-Hafez og pågrepet noen av journalistene som jobber der, ifølge Egypts største avis Al-Ahram.

Brorskapets leder Mohammad Badie skal være fengslet.

Den nyinnsatte presidenten Adly Mansour, som skal sitte i en overgangsperiode, nevnte også lite om forsoning da han ble innsatt i embetet torsdag. I stedet antydet han at fjorårets presidentvalg ikke var fullstendig fritt og rettferdig.— Jeg ser frem til parlaments- og presidentvalg som blir holdt med reell vilje i folket, slik at vi slutter å produsere tyranner, sa Mansour.

Bjørn Olav Utvik, professor i Midtøsten-studier ved Universitet i Oslo, mener Brorskapet nå er tvunget til å velge mellom å bite i det sure eplet og slutte seg til den politiske prosessen militæret har staket ut, eller gå tilbake til tilværelsen som en undergrunnsbevegelse.

— Dette er naturligvis for tidlig å si noe sikkert om. Likevel er jeg sikker på at det allerede pågår en prosess internt i bevegelsen der mange spør seg hvordan de klarte å gjøre seg så upopulære. Denne debatten kan i ytterste konsekvens føre til en splittelse mellom dem som mener at man må bli med på prosessen og dem som vil holde seg utenfor, sier Utvik.

Presset under jorden

Det muslimske brorskapet har en lang og opprivende historie når det gjelder forholdet til Egypts makthavere. Historieprofessor Khaled Fahmy ved Det amerikanske universitetet i Kairo forteller at militæret har vært svært mistenksomme overfor alle typer islamister siden drapet på president Anwar al-sadat i 1981.

— Har du en fjern slektning som er medlem av Brorskapet, kan du glemme å komme inn på militærakademiet. det er mange religiøst konservative i det militære lederskapet, men ingen av dem er islamister, sier Fahmy til Aftenposten.

Bevegelsen har imidlertid vært omstridt helt siden grunnleggelsen i Ismailiya i 1928. Utover på 1930-tallet ble bevegelsen en kraft å regne med i egyptisk politikk.

— I det politiske landskapet på 1930-tallet spilte Brorskapet oftest på lag med kongen, heller enn nasjonalistene og britene, som var de to andre maktfaktorene i Egypt på den tiden, sier seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Brynjar Lia, som har skrevet bok om Brorskapets tidlige historie.

Egyptere ser på at Brorskapets hovedkvarter brenner etter attentatet mot Gamal Abdel Nasser i 1954. Det ble starten for en undergrunnstilværelse for Brorskapet.

Brorskapet støttet hæren da den tok over makten i et fredelig kupp i 1952, men det varte ikke lenge før motsetningene kom for en dag. Da militærets sterke mann Gamal Abdel Nasser ble utsatt for et attentat i 1954 – angivelig av et medlem av Brorskapet – førte det til en massiv forfølgelse og omfattende fengsling av bevegelsens medlemmer. Brorskapet ble senere forbudt og de gjenværende medlemmer presset under jorden.— Den harde behandlingen av Brorskapet på midten av 1950-tallet ga liv til økende radikalisering på midten av 1960-tallet. Fanebæreren for denne strømningen var den omstridte ideologen Sayyid Qutb, forteller Utvik.

Politisk «Underdog»

Sayyid Qutb ble henrettet av Nasser-regimet i 1966. Hans jihadistiske tankegods – som senere inspirerte blant annet Al-Qaida - var kontroversielt også innen Brorskapets rekker, men på tross av dette ble han i tiårene som fulgte likevel sett på som en martyr i kampen mot et undertrykkende regime.

— Det er viss fare for en ny radikaliseringsprosess. Mye står og faller på hvordan militæret forholder seg til Brorskapet, om de får en reell mulighet til å drive politikk eller ikke, påpeker Utvik.

Les også

23. juni: Advart om kuppet 3. juli: Avsatt som president

Den politiske forfølgelsen har hatt mye å si for hvordan islamistene har oppført seg i det året de har sittet ved makten, mener Midtøsten-eksperten.— Brorskapet har i 60 år sett på seg som en forfulgt «underdog» i egyptisk politikk. Dette er også noe av grunnen til at bevegelsen ble så egenrådig da den til slutt kom til makten. Brorskapet har vondt for å stole på folk utenfor bevegelsen og er preget av en «vi vet best»-holdning, påpeker Utvik.

Til tross at Mohamed Mursi tvang gjennom et skifte i hærens toppledelse tidlig i sin presidentperiode, har ikke forholdet til militæret vært preget av opprivende konflikt det siste året.

— Til å begynne med hersket det en litt avventende borgfred, men de siste månedene ble forholdet stadig mer anstrengt. Mursi blandet seg inn i sikkerhetspolitikken, og da de folkelige protestene begynte, så militæret sitt snitt til å vinne tilbake noe av makten som gikk tapt for et år siden, sier Utvik.