Verden

Barnehjemmet måtte tømmes da koronakrisen kom. Maria visste hva hun måtte gjøre.

KRASNOGORSK/MOSKVA/OSLO (Aftenposten): Pandemien sendte titusenvis av barnehjemsbarn ut av institusjoner og inn i familier. Organisasjon er svært bekymret for oppfølgingen.

Under koronapandemien måtte livet stort sett leves inne – også i Russland. Med fem barn på 86 kvadratmeter er det fint med noen treningsapparater. Fra venstre Grigorij Rodjusjkin (12), Alkesej Koltsov (12) og Ilja Blokhin (14). Jurij Feklistov

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland
  • Tatjana Solovjova

«Men hva hvis vi ikke blir glad i ham?»

Maria Rodjusjkina (43) mimrer tilbake til ektemannens største bekymring den kvelden i 2008 da de for første gang diskuterte muligheten for å adoptere et barn.

– Det er alle adoptivforeldres store frykt. Men da vi så Aljosja, ble all tvil vasket bort, sier 43-åringen der hun sitter i en 86 kvadratmeter stor leilighet.

Det er ikke plass til tvil i denne leiligheten i Krasnogorsk utenfor Moskva. Det er ikke plass til så mye annet heller. Her bor og deler seks mennesker livet fordelt på tre rom: Mamma Maria (43), pappa Jurij (46), deres tre biologiske barn Vasilij (17), Grigorij (12) og Alisa (10). I tillegg er Maria og Ilja fosterforeldre for Aleksej på 12 år (som Maria kaller Aljosja).

De siste månedene har familien også tatt inn Ilja Blokhin (14).

Etter flere uker innendørs er det deilig for den store familien å lufte seg i parkene i Krasnogorsk. Jurij Feklistov

Tømte barnehjemmene

Selv om han må ta til takke med å sove i stuen, er Ilja en av de heldige.

For da koronapandemien raste over Øst-Europa, valgte Russland og Ukraina å stenge ned nesten hele samfunnet – inkludert barnehjemmene. Da gjaldt det å finne tak over hodet for de utsatte barna – enten hos den biologiske familien eller en annen familie – og det brennkvikt.

Koronapandemien satte barnevernssystemet i Russland og Ukraina under et voldsomt press. Alle typer arbeid hvor mennesker møter mennesker skulle reduseres til et minimum. Ansatte som måtte reise til og fra institusjoner, utgjorde en stor smitterisiko.

For eksempel vil en institusjon med 100 barn ha mellom 120 og 130 ansatte – fra direktører til renholdspersonell, skriver avisen Komsomolskaja Pravda.

De to landene ga samme instruks: Tøm barnehjemmene.

Men de hadde ulike løsninger:

  • I Ukraina ble over 42.000 barn tilbakeført til sin biologiske familie. Som oftest det samme hjemmet som de ble fjernet fra.
  • I Russland var beskjeden at man skulle forsøke å finne personer som hadde en forbindelse til barnet, som Maria hadde med Ilja (14) gjennom et mentorprogram for barnehjemsbarn. Ordningen resulterte likevel som oftest i at de ansatte tok med seg barn hjem.
Les også

Stem og vinn en leilighet, en bil eller en telefon! Slik skal russerne lokkes til urnene.

– Svært bekymret

– Det som skjedde både i Russland og Ukraina, var at de stengte institusjonene på grunn av smittevernhensyn. Dette skjedde før de hadde gode alternativer på plass, forklarer Sissel Aarak i SOS-barnebyer.

Organisasjonen er svært bekymret for hvordan det er gått med barna som ble sendt hjem i Ukraina – uten at det ble gjort noe forarbeid i familiene for å sikre bedre forhold for det aktuelle barnet.

– Vi har sett slike forsøk på tilbakeføring tidligere, for eksempel i Romania. Der er det kommet flere skrekkrapporter om hvordan det er gått med barna, sier en bekymret Aarak og legger til:

– Samfunnsøkonomisk har det en lavere kostnad å sende barna hjem enn å holde dem på institusjon. Når vi vet at de fleste land vil slite økonomisk på grunn av koronapandemien, er vi svært bekymret for hvordan omsorgen for disse barna skal sikres i fremtiden.

Siste rapport fra SOS-barnebyer i Ukraina bekrefter at det ikke har vært noen oppfølging av barna. Mange er nå flyttet tilbake til en fattig familie som ikke klarer å dekke barnets fysiske behov.

– Så kan det være så mange som opp mot 30 prosent av disse barna som kommer fra utrygge hjem med psykisk og fysisk vold. At det ikke finnes noen plan for hvordan disse skal følges opp, er vi mildt sagt svært bekymret for.

Mulighet for endring

I Russland har mediene fokusert på de mange familiene som på kort varsel kastet seg rundt og sørget for at mange barn fikk et trygt hjem under pandemien.

Nå tror eksperter at «eksperimentet» under pandemien kan snu opp ned på organiseringen av det russiske barnevernet.

– Russland trengte covid-19 for å forstå hvor farlige barnevernsinstitusjonene er. Nå har vi sett at det finnes muligheter til å gi disse barna en oppvekst i en familie, sier Diana Masjkova til avisen Komsomoljskaja pyravda. Hun er grunnlegger av organisasjonen Fosterfamiliens ABC og leder for utdanningsprogrammet til stiftelsen Vennlighetens aritmetikk.

– Husk at 90 prosent av disse barna har slektninger. Og vi har god tilgang til fosterfamilier.

Endringen har allerede startet. På fire år er antallet barn på institusjon nesten halvert, ifølge avisen Izvestia. I 2019 bodde 43.700 barn på institusjon i landet.

Men hva nå?

SOS-barnebyer er også tilhenger av at barn flyttes ut fra institusjoner og inn i familier. Koronaviruset har således vært en mulighet for endring.

– Men vår erfaring tilsier at en slik tilbakeføring til biologiske slektninger eller fosterfamilier tar tid. En slik prosess er ikke gjennomførbar på et øyeblikk, og dette kan ikke ha vært gjort på en faglig ansvarlig måte, sier Aarak.

I Russland sier tidligere barnevernsbarn Aleksandr Gezalov at det er fantastisk at mange barn har fått et hjem under koronaen, men:

– Mange kan ikke bli i disse hjemmene. Hva skjer da, spør han.

Flere kriser

Det lurer også Maria på.

– Jeg var aldri i tvil. Vi måtte hente Ilja, sier Maria om de kaotiske ukene før Russland stengte ned i april.

Hun møtte opp på barnehjemmet, som hun bare har gode ting å si om. De målte feberen hennes og ga henne et munnbind, og så fikk hun ta med 14-åringen hjem til en koronastengt by. I oppgangen henger det en papirlapp som minner om at man må holde 1,5 meters avstand og bruke munnbind og hansker.

Barna leker med hverandre og hunden Kalto, ser film, spiller spill og prøver å få tiden til å gå. Men det henger mørke skyer også over den smilende familien.

De har livnært seg på inntekter fra pappa Iljas lille foretak som selger verktøy. De pengene forsvant under koronaen, og nå jobber pappa Ilja dag og natt for å prøve å stable bedriften på beina igjen.

– Det er ikke bare koronaviruset som har vært krise. Nå kommer det en økonomisk krise. Og jeg føler ikke at vi blir ivaretatt, sier en bekymret Maria.

– Og det er ille at vi må sende Ilja tilbake. Jeg klarer nesten ikke å tenke på det.

Maria (rød kjole) har tre biologiske barn og er fostermamma til en gutt. Under koronaen tok familien også inn 14 år gamle Ilja (blå genser). Jurij Feklistov

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Russland
  2. Familie
  3. Ukraina
  4. Koronaviruset

Relevante artikler

  1. VERDEN

    President stoler på sitronsaft med ingefær mot smitten. Roste kirkegjengere og prester for ikke å bruke munnbind.

  2. VERDEN

    Mehmet (85) og Ömur (7) ble begge tvunget innendørs av koronaen. Nå trues de og landet deres av en ny smittebølge.

  3. VERDEN

    De var en del av middelklassen. Så feide pandemien inn over landet.

  4. VERDEN

    Legen Natalja (51) ble beskrevet som en optimist. Så forsvant hun ut av sykehusvinduet i femte etasje.

  5. VERDEN

    Den russiske koronavaksinen splitter verden. Over halvparten av russere vil ikke ta den.

  6. OSLOBY

    Oslo vil slå hardere ned på festing i parker og øker testkapasiteten