Færre dødsfall. Mindre smitte. Anders Tegnell peker på tre årsaker.

Flere svenske regioner er blitt røde på grunn av økende smitte de siste to ukene. Men siden forsommeren har mye gått riktig vei for Sverige.

Sverige har hatt over 5700 bekreftede dødsfall på grunn av koronapandemien, et skyhøyt tall sammenlignet med Norges 256 døde.

Det er trolig langt igjen før alle svenske regioner får smittetall som gjør at de kan bli gule på det norske Europa-kartet.

Men i løpet av sommeren er det mye som har gått i riktig retning i Sverige etter at de på vårparten opplevde å bli nærmest et skjellsord i koronasammenheng verden over.

Sverige var i midten av april på et skremmende nivå med over 650 bekreftede koronadødsfall i uken. Antallet dødsfall gikk sakte nedover i løpet av mai måned, men så sent som i begynnelsen av juni døde ca. 250 svensker i uken.

Dødstallene ned 70 prosent i løpet av én måned

Siden midten av juni er det imidlertid noe som har skjedd. Antallet døde pr. uke lå de tre første ukene i juli på drøye 80. Dermed har man i Sverige kommet ned på dødstall som ligger på bare 13,5 prosent av de tre verste ukene i april.

Tallene for de to siste ukene i juli ser foreløpig enda mer oppmuntrende ut, men Folkhälsomyndigheten advarer i sin siste ukesrapport om at tallene kan komme til å stige noe på grunn av etterslep i rapporteringen.

Sverige testet mer og fant flere smittede. Så skjedde det noe.

Den positive utviklingen gjenspeiles også i antallet som har fått påvist koronasmitte. Dette gjelder særlig hos dem over 80 år.

Sverige hadde i vår kun kapasitet til å teste dem som havnet på sykehus. Siden det var de eldste som ble sykest og havnet på sykehus, var de eldste kraftig overrepresentert blant dem som fikk påvist koronasmitte.

I mai og juni så man en betydelig økning i antallet som testet positivt i aldersgruppen under 60 år. Men det skyldtes at svenskene testet mange flere enn før.

Så, fra midten av juni, gikk antallet som testet positivt, kraftig ned i alle aldersgrupper. Denne trenden fortsatte helt til uke 31, i månedsskiftet mellom juli og august. Da gikk antallet positive tester opp med 16 prosent fra uken før.

Sverige er langt fra verst i Europa

Tallene fra Europas smittevernbyrå ECDC viser at mange europeiske land de siste 14 dagene har hatt flere smittede pr. 100.000 innbyggere enn Sverige. Mens Sverige har et smittetall på 35,5, godt over Norges smittegrense på 20, så ligger land som Spania (93,7), Belgia (59,1) og Romania (86,1) mye dårligere an.

Svenskene er nå på nivå med land som Nederland (37,9), Frankrike (30,4), Tsjekkia (28,0) og Bulgaria (40,7).

Selv Norge (10,4) har fått et større smittetrykk, men ligger altså fremdeles et godt stykke under svensk nivå.

Tegnell: Mange svensker kan ha blitt immune

Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell peker på tre ulike årsaker til at Sverige fra midten av juni fikk et betydelig lavere antall smittede.

• Den svenske befolkningen fortsetter å følge rådene fra helsemyndighetene. Det har til slutt gitt en effekt.
• Siden det har vært sommer, har mange svensker oppholdt seg utendørs. Det reduserer smitten.
• Med høy sannsynlighet er mange immune mot sykdommen i Sverige, uten at man vet akkurat hvor mange.

– De tre faktorene til sammen har gjort at vi har fått en nedadgående tendens, sier Tegnell på spørsmål fra Aftenposten.

Hvor mange svensker kan ha oppnådd immunitet?

Tegnell har tidligere snakket mye om muligheten for at Sverige med sin strategi kan komme til å oppnå flokkimmunitet, til tross for at han har insistert på at dette ikke har vært målet med Sveriges relativt lite restriktive koronastrategi.

Han peker selv på at man ikke vet hvor mange svensker som er blitt immune. Svært mange, opp mot 60–70 prosent, må bli immune for at man skal oppnå flokkimmunitet og dermed kunne stanse sykdomsspredningen.

Men undersøkelser av antistoffer antyder at selv i Stockholm, den hardest rammede regionen, hadde bare 10 prosent av befolkningen oppnådd immunitet i den tredje uken i mai. Karolinska institutet sa i juni at undersøkelser av T-celler antydet at forekomsten av immunitet var betydelig høyere enn det undersøkelser av antistoffer indikerer.

Håper på fortsatt nedgang i smittetallene

Nedgangen i antallet smittede stoppet opp og økte i uke 31, i overgangen mellom juli og august. Det var særlig de unge i 20-årene som opplevde økende smitte.

– Vil det være vanskelig for Sverige å komme ned på enda lavere smittetall, spør Aftenposten den svenske statsepidemiologen.

– Det vet vi ikke ennå. Det var en ganske svak oppgang i en veldig spesiell aldersgruppe. Om den fortsetter eller ikke, det får vi se. Jeg synes vi kan ha forhåpninger om at det kan fortsette å synke, men kanskje ikke med like rask takt som hittil, svarer Tegnell.