Verden

Søstrene fra Bærum var blant de siste til å komme seg levende ut fra den siste IS-bastionen

De to søstrene fra Bærum var blant de siste til å komme seg levende ut av de IS-kontrollerte områdene. Ideologi eller at man ikke så det som mulig å flykte, er grunnene for at personer ikke rømte fra kalifatet, sier terrorforsker.

Aftenposten avslørte mandag at de to søstrene fra Bærum, som reiste til Syria og knyttet seg til IS i 2013, er i live i Syria. Aftenposten fant de to søstrene i flyktningleiren Al-Hol.
  • Harald Stolt-Nielsen
    Harald Stolt-Nielsen
    Journalist

Aftenposten kunne mandag avsløre at de to norske søstrene fra Bærum, kjent fra boken «To søstre» av Åsne Seierstad, er i live i Syria. De var også blant de siste som kom seg levende ut av Baghouz, det aller siste området der noen få IS-krigere holdt stand mot den amerikanskstøttede militsen Syrias Demokratiske Styrker (SDF).

En av de to søstrene sier til Aftenposten at de kom seg ut av Baghouz, den siste IS-bastionen i Syria, 21. mars i år. To dager senere erklærte SDF at de siste restene av IS hadde blitt nedkjempet.

Truls Hallberg Tønnessen er historiker og en av seks forskere i Terra, Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) prosjekt på terrorforskning. Han forsker på hellig krig i Irak og Syria. Han peker på to grunner til at personer ble værende i kalifatet: ideologi eller at man ikke så det som mulig å flykte.

– Man kan anta at de siste som holdt stand i Baghouz, var de som hadde den største tilknytningen til organisasjonen. Hva som er grunnen til at de holdt stand så lenge, er vanskelig å si. Etter hvert ble det mange som hoppet av og kom seg unna, sier Tønnessen til Aftenposten.

Les også

Aftenposten fant søstrene fra Bærum i live i Syria. Passet på fem foreldreløse norske søsken.

Begge de to søstrene har vært gift, men har mistet mennene sine i krigføringen i Syria. Dette bildet er tatt da Usbekistan hentet hjem flere kvinner og barn fra Syria.

Kan ha blitt holdt i IS-bastion mot sin vilje

Tønnessen påpeker at de to søstrene fra Bærum kan ha blitt holdt igjen i Baghouz mot sin vilje.

«Leila», som er den yngste av de to søstrene og som Aftenposten har valgt å gi et pseudonym, nekter å si hva hun mener om Den islamske staten. Både hun og hennes eldre søster har siden 2013 vært gift med IS-krigere.

Til tross for å ha levd på flukt sammen med resten av IS har kvinnene overlevd over seks år i de krigsherjede områdene. Det er ukjent hvor de har oppholdt seg til enhver tid, men de har flere ganger vært i kontakt med familien hjemme i Norge. Søstrenes mor bekreftet dette overfor Aftenposten mandag.

Tønnessen påpeker at flere kvinner og menn som har reist for å slutte seg til Den islamske staten, har kontaktet hjemlandets myndigheter for å få hjelp til å komme tilbake. De to søstrene fra Bærum ønsker nå at barna deres, som er norske statsborgere, skal få komme til Norge, men de setter som krav at også de som mødre, skal få være med.

Dette bildet ble publisert av nyhetsbyrået til IS, Aamaq, mandag 18. mars i år. Det skal vise IS-krigere som holder et IS-flagg inne i den siste IS-bastionen Baghouz.

– Ikke bare å reise rundt i disse områdene

Forskeren påpeker at det er vanskelig å si hvor mange som kom seg ut av de IS-kontrollerte områdene, blant annet fordi det er uklart hvor mange fremmedkrigere det har vært. Han påpeker at da de IS-kontrollerte områdene var på sitt største, så var det langt vanskeligere å flykte fra det såkalte kalifatet.

– Det var vanskeligere å komme seg unna, fordi man trengte å ha de riktige papirene. I enkelte områder hadde også organisasjonen plassert ut grensevakter, som gjorde det vanskelig.

Han trekker frem at mange fremmedkrigere ble fratatt pass og annen form for identifikasjon da de ankom Syria eller Irak. Hvorvidt man kunne komme seg unna, var også avhengig av bakgrunn.

– Det hender at man stikker seg ut. Blant de lokale i Syria og i Irak, er ikke fremmedkrigere så voldsomt populære, sier Tønnessen og legger til:

– Det er ikke bare å reise rundt i disse områdene hvis man har tilknytning til IS.

De to søstrene ble etterlyst i 2017.

Har vært mulig å rømme

Det er også usikkert hvorvidt de to norske søstrene kjente til IS’ situasjon i Syria og Irak da det såkalte kalifatet var i ferd med å rase sammen.

– Ledelsen i organisasjonen ga tydelig uttrykk for at de forsto at de kom til å tape territoriet, men oppfordret fortsatt medlemmene til å fortsette å kjempe. Hva slags informasjon søstrene har fått, vet vi ikke. Det vi vet, er at det har vært mulig å rømme, sier forskeren ved FFI.

Overfor Aftenposten uttrykker Leila et ønske om at norske myndigheter skal hjelpe både henne og datteren med å komme til Norge. Hun sier at hun og søsteren dro i oktober 2013 for å «drive humanitært arbeid». Denne forklaringen er blitt tatt i bruk av flere fremmedkrigere, sier Tønnessen.

– Flere har nevnt humanitært arbeid som grunnen til at de dro i utgangspunktet. En ting er hva som var intensjonen da du dro, en annen er hva du faktisk gjorde det. Da søstrene reiste ned i 2013, var det stort sett opprørsgrupper som var aktive i området. Mange endte da opp med å være aktive i terrororganisasjoner, først i al-Nusra-fronten og senere i IS.

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. Syria
  3. Fremmedkrigere