Han var 13 år da han ble fengslet. Nå vil Saudi-Arabia henrette ham for oppvigleri.
Hittil i år har Saudi-Arabia henrettet over 100 personer. Minst tre av dem var under 18 år da den angivelige forbrytelsen ble begått.
Han var ti år gammel. Sammen med vennene sine syklet Murtaja Qureiris gjennom hjembyen øst i Saudi-Arabia og ropte slagord om menneskerettigheter.
Det var 2011, og den arabiske våren preget store deler av Midtøsten. Regionen var fylt av håp om en ny, demokratisk fremtid.
Tre år senere ble Murtaja stoppet av myndighetene på motorveien som knytter Saudi-Arabia til Bahrain. Han skulle på reise med familien. I stedet ble han arrestert.
Ifølge aktivistgruppen European Saudi Organisation for Human Rights er Murtaja den yngste politiske fangen i landets historie.
I dag er Murtaja blitt 18 år. Nå vil saudiarabiske myndigheter henrette ham for lovbruddene de mener han begikk som barn.
CIA advarte norske myndigheter om mulig saudiarabisk trussel mot aktivist
Demonstrerte under brorens begravelse
Saudiarabiske myndigheter mener Murtaja er skyldig i oppvigleri fordi han var en av dem som ledet an i demonstrasjonen. Ifølge CNNs kilder var protestene fredelige, men myndighetene fremholder at demonstrantene gikk til angrep på politi- og sikkerhetspersonell.
Menneskerettighetsaktivister har flere ganger beskrevet hvordan myndighetene slo brutalt ned på tegn til opprør i denne perioden.
Myndighetene anklager Murtaja for å tilhøre en ekstremistisk terrorgruppe, og de har siktet ham for en rekke straffbare forhold i forbindelse med demonstrasjonene. Blant annet hevder de han hjalp til med å lage molotovcocktailer, hjemmelagede bensinbomber, og at han hjalp storebroren Ali med å angripe en politistasjon.
Kort tid etter sykkeldemonstrasjonen ble Ali drept da han deltok i en protest som kom ut av kontroll. Myndighetene har også siktet Murtaja for å ha demonstrert mot regimet i forbindelse med brorens begravelse.
Brunei har innført strenge sharialover
Kan korsfestes
Siden han ble arrestert, har Murtaja sittet i ungdomsfengsel i byen Dammam i påvente av rettssaken. Det har gått rundt fire år. I minst ett av årene har han sittet på isolat, og trolig er han blitt torturert, skriver CNN.
I mellomtiden er både broren og faren hans blitt arrestert.
Kort tid før sin 18-årsdag fikk Murtaja vite at påtalemyndigheten har lagt ned påstand om at han blir ilagt den strengeste formen for dødsstraff.
Ifølge sharialov kan dette innebære korsfestelse eller partering etter henrettelsen.
Saudi-Arabia praktiserer en av verdens aller mest nådeløse regimer for dødsstraff. I april kunngjorde myndighetene at de har henrettet 37 menn. De fleste tilhørte den sjiamuslimske minoriteten i landet.
Mennene hadde innrømmet å ha demonstrert, spionert eller utført terrorhandlinger. Men i mange tilfeller fant organisasjonen Human Rights Watch at de tiltalte var blitt presset og i noen tilfeller torturert til å tilstå.
Med massehenrettelsen gikk antallet henrettede i 2019 i været. Så langt i år har Saudi-Arabia henrettet mer enn 100, noen for mindre narkotikadommer.
Minst tre av dem som er blitt henrettet i år, var dømt for forbrytelser de angivelig skal ha begått før de var fylt 18 år. Dersom Murtaja blir dømt, vil han trolig bli den fjerde.
Ekspert: – Handler om å sikre seg makt
Ina Tin er seniorrådgiver i Amnesty og forfatter av boken Saudi-Arabia. Sverdet og stemmene. Hun mener økningen i bruken av dødsstraff inngår i en generell økt forfølgelse i Saudi-Arabia under kronprins Mohammed bin Salman, som kom til makten i juni 2017.
– Siden det har han stått i spissen for en forfølgelse som ikke bare rammer de vanlige kritiske stemmene, men også grupper som finansfolk, religiøse ledere, menneskerettighetsaktivister og den sjiamuslimske minoriteten, sier hun.
Murtaja Qureiris tilhører denne minoriteten.
Tin peker på at kronprinsen har innsett at han må gjennomføre økonomiske reformer for å gjøre landet mindre avhengig av olje. Derfor har han åpnet for at kvinner kan kjøre bil, slik at de lettere kan komme i jobb.
– For hvis økonomien går dårlig, vil det være vanskeligere å kreve lojalitet fra befolkningen.
– Hva vil han oppnå med den økte forfølgelsen?
– Ikke å bli motsagt. Han vil sende et signal om at absolutt alle som ikke støtter ham lojalt, risikerer å bli tatt. Offentlige markeringer er et viktig verktøy for å oppnå dette.
Tin understreker at saken mot 13-åringen ikke er enestående.
– Amnesty aksjonerer for flere andre gutter som ble arrestert som mindreårige i forbindelse med demonstrasjoner og som nå er dømt til døden. En av dem, Abdulkareem Al-Hawaj, ble henrettet nylig. Spørsmålet er hvorfor dette skjer nå. Verden reagerte skarpt mot drapet på journalisten Jamal Khashoggi, men myndighetene i Saudi-Arabia har ikke latt seg presse til mindre brutalitet. Årsaken er nok primært at de føler de kan heve seg over kritikken så lenge de har støtte i Det hvite hus, sier Tin.
