Iran-avtalen er en av favorittene til å få Nobels fredspris
En krise, en trussel og et testamente kan sørge for at Irans utenriksminister får en hyggelig telefonbeskjed fra Nobelkomiteen fredag morgen.
Klokken 11 fredag morgen kunngjør Nobelkomiteens nye leder, Berit Reiss Andersen, hvem som er tildelt årets Nobels fredspris. Blant de 318 nominerte finner vi både Donald Trump og Vladimir Putin – men de to er ikke blant favorittene.
Her er noen av de mest sannsynlige toppkandidatene, skal vi tro eksperter og bookmakere:
1. Mohammad Javad Zarif og Federica Mogherini
I Alfred Nobels testamente fra 1895 gjorde han det klart at fredsprisvinnere må oppfylle minst ett av disse tre kravene: «Reduksjon av militærstyrker», «arrangering av fredskongresser» og «nasjonenes forbrødring».
Iran-avtalen fra 2015 kan sies å oppfylle alle tre. Nobelkomiteen har tidligere vist et sterkt engasjement for atomnedrustning – dette var blant annet hovedbegrunnelsen for at Barack Obama ble tildelt fredsprisen i 2009.
Prisen vil trolig også bli ansett som en oppmuntring til å finne en fredelig løsning på krisen i Nord-Korea.
Avtalen, der Iran gikk med på å redusere omfanget av sitt atomprogram, ble inngått mellom iranske myndigheter og en gruppe på seks land. Federica Mogherini, EUs utenriksminister, fikk mye av æren for at avtalen ble rodd i havn og vil trolig dele prisen med Irans utenriksminister, Javad Zarif, dersom nobelkomiteen velger å hedre dette arbeidet.
En slik pris vil også bli ansett som et signal til USAs president Donald Trump, som gjentatte ganger har slaktet avtalen og truet med å trekke USA ut.
Iran-avtalen står øverst på listen til Henrik Urdal, den nyslåtte sjefen i tankesmien PRIO over sannsynlige fredsprisvinnere.
Et argument mot en pris til Iran-avtalen er at Iran er et prestestyrt, autoritært og undertrykkende regime som støtter terrorgrupper som Hizbollah. Det kan også har gått for lang tid siden den ble inngått.
Odds: 5.0
2. Pave Frans
Paven er en årlig gjenganger på lister over fredsprisfavoritter. I 2014 ble han nominert av Venstre-politiker Abid Raja, og i år har KrF-leder Knut Arild Hareide bekreftet at han har nominert den katolske kirkens øverste leder.
Pavens sterke utspill om klimaendringer, flyktninger og fattigdomsbekjempelse går ofte på tvers av hva mektige statsledere mener og gjør, noe som bidrar til at mange ønsker å se ham i Oslo rådhus 10. desember for å motta fredsprisen.
Ett av de britiske bookmakerbyråene har pave Frans som storfavoritt til å bli årets fredsprisvinner.
Odds: 3,0–6,0
3. American Civil Liberties Union
Den amerikanske borgerrettighetsorganisasjonen har lave odds hos bettingselskapene. Dette kan ha en sammenheng med at tidligere PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken plasserte ACLU på toppen av sin liste over fredsprisfavoritter i februar.
ACLU har vært svært aktive i å motarbeide mye av president Donald Trumps politikk – spesielt ting som har med innvandring og minoriteter å gjøre. En fredspris til denne organisasjonen vil dermed bli ansett som et klart spark til den sittende amerikanske presidenten, noe Nobelkomiteen også ble anklaget for å gjøre da Jimmy Carter og Al Gore fikk fredsprisen i henholdsvis 2003 og 2007.
Odds: 6,0–7,5
4. UNHCR eller Angela Merkel
Krigen i Syria har utløst en massiv flyktningstrøm som har påvirket land i flere verdensdeler. Dette er bare én av de mange flyktningkrisene i verden – FN anslår at over 65 million mennesker ble sendt på flukt i 2016. Halvparten av dem er barn.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) vant fredsprisen i 1954 og i 1981, men komiteen kan ha bestemt seg på at det er på tide å rette et nytt søkelys på organisasjonens globale arbeid for å bistå flyktninger. Prisen vil i så fall gå til Filippo Grandi, som leder organisasjonen.
En slik pris vil også bli en seier for FNs generalsekretær António Guterres, som ledet UNHCR fra 2005–15.
En alternativ mulighet kan være at den tyske forbundskansleren Angela Merkel får prisen fordi hun lot en million syriske flyktninger søke tilflukt i Tyskland i 2015.
Odds for UNHCR: Ukjent
Odds for Angela Merkel: 5,0–7,5
5. Can Dündar/Cumhuriyet
Nobels fredspris blir av og til gitt til menneskerettighetsaktivister eller personer som symboliserer kampen mot autoritære styresmakter. Prisen til den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo i 2010 er den mest kontroversielle i nyere tid, ikke minst fordi den førte til en seksårig isfront mellom Norge og Kina.
I år kan komiteen ha valgt å kaste lys over situasjonen i Tyrkia, der president Recep Tayyip Erdogan de siste årene har strammet kraftig inn på ytringsfriheten. Flere titusen mennesker er arrestert og 150.000 skal ha mistet jobben sin fordi de anses som støttespillere av Fethullah Gülen, som Erdogan sier er ansvarlig for et kuppforsøk i 2016.
Redaktør Can Dündar i avisen Cumhuriyet har flyktet til en eksiltilværelse i Tyskland. 18 medarbeidere i avisen er for tiden tiltalt av tyrkiske myndigheter for å ha «bistått terrorister».
– Dette ville vært en oppmuntring til pressefrihet og sivilsamfunn i et land der slike friheter blir stadig sjeldnere, skriver PRIO-sjef Heldal, som har Düdar på sin topp 5-liste.
Odds: Ukjent
Andre kandidater
Flere andre aktuelle personer og organisasjoner er å finne på ulike lister. Blant dem finner vi disse: De hvite hjelmene (Syria), Raif Badawi (Saudi-Arabia), Denis Mukwege (Kongo), Nadia Murad/YPG (Irak), The Economic Community of West African States (ECOWAS), Edward Snowden (USA).
Listen over nominerte er hemmelig i 50 år, men nettstedet Nobel Peace Prize Watch har laget en oversikt over årets kjente nominasjoner.
