Verden

Mens Kina er autoritært, er Taiwan et av verdens ti mest demokratiske land. Dette er hvorfor.

Det er uaktuelt for Kina at Taiwan skal bli selvstendig. Likevel får de styre øya demokratisk. USA, økonomi og ideen om «det frie Kina» er årsaken mener professor.

Taiwan er det åttende mest demokratiske landet i verden, ifølge Economist Intelligence Unit (EIU) sin demokratimåling fra 2021
  • Live Tronstad
    Live Tronstad
    journalist

Taiwan og Kina deler i stor grad samme historie, språk og kultur.

Øya, som ligger drøye 175 kilometer fra Fastlands-Kina, har selvstyre, men er ikke anerkjent som en selvstendig stat av de aller fleste land i verden. Det er på grunn av det vanskelige forholdet til Kina. Kineserne mener de har krav på øya, selv om Taiwan har blitt styrt av egne regjeringer siden 1949.

På tross av dette er Taiwan det åttende mest demokratiske landet i verden, ifølge Economist Intelligence Units (EIU) demokratimåling fra 2021.

Helt siden EIU begynte med demokratimålinger, har Taiwan holdt seg høyt oppe på listen. Japan, Sør-Korea og Taiwan er de eneste landene i Asia som defineres som «fulle demokratier».

EIU er ikke den eneste målingen som gir Taiwan stjerne i boken. Den anerkjente demokratimålingen til Freedom house har også gitt Taiwan høye poengsummer. Taiwan får stempelet «fritt».

Det ble også bemerket av speaker i den amerikanske kongressen, Nancy Pelosi, under hennes besøk i Taiwan tirsdag.

– Vår delegasjons besøk til Taiwan understreker USAs urokkelig forpliktelse til å støtte Taiwans levende demokrati, sa Pelosi.

Speaker i den amerikanske kongressen Nancy Pelosi, besøkte Taiwan denne uken.

Samtidig havner Kina på plass 148 av 167 land. Med stempelet som «autoritært».

Hvorfor er det sånn?

Taiwan – «det frie Kina»

– Taiwan har hele veien regnet seg som «det frie Kina», sier Halvor Eifring.

Han er professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo, og er initativtaker bak det akademiske programmet «Taiwan matters» ved universitetet. Han har også bodd i Taiwan i til sammen syv år og besøkt øya årlig siden 1984.

Det frie Kina var det Chiang Kai-shek som skulle bygge opp. Han flyktet fra fastlands-Kina etter Mao Zedong og kommunistene vant borgerkrigen i landet i 1949.

Men helt fritt var det ikke til å begynne med.

– Han var en diktator, men det var et næringsliv der, sammenlignet med Kommunist-Kina, sier Eifring.

Da Chiang Kai-shek døde i 1975, tok sønnen Chiang Ching-kuo over presidentembetet. I sine siste leveår tok han aktivt initiativ til flere demokratiske reformer, forteller Eifring.

I 1988 begynte demokratiseringen for alvor. Da tok visepresidenten Lee Teng-hui over. Han var den første lokale presidenten – han var født og oppvokst på øya.

– Han ville at Taiwan skulle være noe annet enn Kina, og det er blitt tydeligere i etterkant at han var mer åpen for selvstendighet enn det han ga uttrykk for den gang.

Det første frie presidentvalget ble avholdt i 1996. Siden har landet avholdt presidentvalg hvert fjerde år, og det har vært tre fredelige maktovertagelser.

Amerikansk innflytelse og økonomisk utvikling

Hvorfor har Taiwan og Kina utviklet seg i så forskjellige retninger?

Eifring tror det handler om flere ting. Blant annet amerikansk innflytelse.

– Taiwan har vært avhengige av amerikansk støtte hele veien, helt frem til i dag. De hjalp Taiwan på fote. De er også avhengige av amerikansk støtte mot eksterne angrep, sier Eifring.

I tillegg har den økonomiske utviklingen i landet spilt en avgjørende rolle.

– Velstanden økte vanvittig på 1960-tallet. Vanlige folk fikk en helt annen levestandard, og derav nye krav til hvordan samfunnet skulle være.

Det skapte et press for demokrati nedenfra. På 1960-tallet ble protester og opptøyer slått ned på av regimet, men utover 1980-tallet tok undertrykkelsen slutt.

– Det har hele tiden vært et press nedenfra. Men det som var avgjørende var retningsskiftet ovenfra, sier Eifring.

Den kinesiske trusselen

Taiwan har klart å holde på en stabil demokratiutvikling i over 30 år.

I undersøkelsen The Asian Barometer Survey fra 2014 kommer det frem at 88 prosent av den taiwanske befolkningen støttet ideen om demokrati fortsatt var den beste styreformen. 84 prosent mente demokrati var passende for landet.

Eifring mener demokratiet fortsatt står sterkt i landet i dag. Likevel er det flere utfordringer:

  • Mange kandidater som stiller til valg er mer interessert i makt enn politisk virke.
  • Det foregår fortsatt kjøp av stemmer.
  • Velgerne kan bli utslitt av det store antallet valg. I tillegg til presidentvalg, valg til nasjonalforsamlingen, gjennomføres mange lokalvalg og folkeavstemninger på øya. Dette kan true valgdeltagelsen på sikt.

En av de største truslene mot det taiwanske demokratiet er likevel overmakten på fastlandet, ifølge Eifring. Selv om Taiwan styrer seg selv, ser Kina på Taiwan som sitt territorium.

En invasjon er ikke usannsynlig under de rette forholdene.

– Det er et spørsmål om når Kina føler seg sterke nok til å invadere. Det ene er med tanke på et taiwansk motangrep, men noe annet er et amerikansk motangrep, sier han.

Men det handler ikke bare om det materielle overtaket. Å kunne styre og beholde makten i Taiwan, vil bli vanskeligere og vanskeligere med tiden, ifølge Eifring.

– Unge taiwanere føler seg mindre som kinesere. De får en vanskeligere oppgave med å styre landet, jo mindre folk identifiserer seg som kinesere.

Les mer om

  1. Konflikten mellom Kina og Taiwan
  2. Taiwan
  3. Demokrati
  4. Kina