Fem grunner til at blodet igjen flyter i Sør-Sudan

Femårsmarkeringen ble avlyst etter at ferske kamper har tatt livet av minst 270 mennesker. Nå antydes det at lederne har mistet kontrollen med egne soldater. Det hele er en varslet katastrofe.

Mandag brøt det ut nye kamper i Sør-Sudan, etter kraftige sammenstøt med mange døde i helgen. Ifølge Magne H. Svendsen, som er fungerende landsjef for Kirkens Nødhjelp i Sør-Sudan, kan det virke som om president Salva Kiir og hans motstander visepresident Riek Machar har mistet kontroll over styrkene sine.

– Det er vanskelig å si om det er en ren kommandostruktur lenger. Noe kan tyde på at det er flere grupper. Hendelsen foran presidentpalasset, som etterlot mer enn 100 døde, virker ikke som den var initiert av hverken Salva Kiir eller visepresident Riek Machar, sier Svendsen.

• Nye harde kamper mandag: Helikopterangrep mot visepresidentens hovedkvarter

Han får støtte av Hilde Frafjord Johnson, FNs tidligere utsending til Sør-Sudan. Hennes kilder i hovedstaden befester inntrykket av at lederne har mistet kontroll.

– Det virker som om ledere begynner å miste kontrollen over egne styrker, og at det er andre i hærens toppledelse som nå har mer av styringen. Eskaleringen fra fredag til i dag er skremmende i så måte – begge ledere hadde bedt om ro, men kamphandlingene blusset opp likevel, sier Johnson.

Ingen konkret plan for evakuering

Svendsen i Kirkens Nødhjelp er en av en drøy håndfull nordmenn i Juba. Sikkerhetssituasjonen gjør at de færreste beveger seg ut i gatene.

• Helgens kamper: Over 200 kan være drept

– Vi har det rimelig trygt innenfor murene våre. Vi har fortsatt tilgang til internett og mobilnettverket fungerer. Vi holder kontakten med vårt hovedkontor i Oslo, og med den norske ambassaden her i Juba. Vi har også kontakt med andre ikke-statlige organisasjoner, sier Svendsen.

Her er fem årsaker til at Sør-Sudan på ny har havnet i nyhetene med negativt fortegn.

1. Ingen leder

For fem år siden, 9. juli 2011, ble Sør-Sudan et selvstendig land, etter rundt 50 år med væpnet konflikt mellom opprørsstyrker og regjeringen i nord. De hadde ingen leder som kunne samle landet etter at opprørsbevegelsens sterke mann, SPLM-leder John Garang, hadde omkommet i en helikopterstyrt i 2005. Salva Kiir, som ble Garangs etterfølger, kunne langt mer om å krige enn å styre et land.

2. Ulike folkegrupper

President Kiir fikk Riek Machar som sin visepresident. De to tilhører ulike folkegrupper, Kiir er dinka og Machar er nuer, men lederalliansen bidro ikke til brobygging. De to største folkegruppene i Sør-Sudan har knivet i årevis, og lojaliteten til gruppen er større enn lojaliteten til landet. I tillegg har de to lederne en vanskelig forhistorie. Riek Machar brøt med opprørsgruppen Kiir var en del av under årene med krig, og hans utbryterhær skal ha massakrert dinka-befolkningen i byen Bor.

• Sjokkerende rapport: 1300 voldtekter på fem måneder

3. Fanget i prosessen

Sør-Sudan er blitt karakterisert som en «pre-failed state». Fra dag én var det tydelig at de ikke kunne administrere landet. Norge, USA og Storbritannia bidro sterkt til at Sør-Sudan løsrev seg fra Sudan. Mot slutten prøvde de å stagge prosessen, men det var for sent. Sørsudanerne hadde en avtale å slå i bordet med. Planene om uavhengighet ble lagt allerede i 2001, da de første avtalene mellom Sudan og den sørsudanske opprørsbevegelsen SPLM ble inngått. Dermed kunne de ha gått for uavhengighet uansett hva Norge og andre støttespillere måtte mene.

4. Halve landet på flukt

I 2013 sprakk alliansen mellom president Salva Kiir og hans visepresident Riek Machar og krigshandlingene brøt løs på ny. Borgerkrigen har drevet to millioner mennesker på flukt. Mer enn seks millioner mennesker, over halve landets befolkning, er avhengig av nødhjelp.

5. En historie full av krig

Massedrap, voldtekter, bortføringer og brenning av landsbyer har ødelagt deler av landet. Ulike krigsherrer har brukt tortur for å spre frykt og skape splid. I fjor ble det forhandlet frem en fredsavtale mellom partene, men nye voldshandlinger har preget de siste månedene. I april gjenopptok Machar stillingen som visepresident i landet.