Arver milliardimperium – får kontroll over bare en brøkdel

Dronning Elizabeth etterlater seg flere milliarder kroner i privat formue. Men det er bare småpenger sammenlignet med hvilke verdier som ligger i kongehusets «familiefirma».

Dronning Elizabeths eldste sønn overtar den britiske tronen. Men han blir også nå sjef for familiefirmaet.

Kong Charles overtar mer enn bare tronen etter sin mor. Gjennom investeringer og arv er det anslått at dronning Elizabeth hadde en privat formue på 5 milliarder kroner. Den går i hovedsak til hennes eldste sønn.

Hva denne private formuen består av i detalj, er imidlertid forblitt en godt bevart hemmelighet. Utover at den inkluderer juveler, investeringer og noen private eiendommer, har det offentlige aldri fått fullstendig innsyn i dette.

Dronning Elizabeth har tvert imot, gjennom sine rådgivere, aktivt motarbeidet forsøk på mer åpenhet rundt kongefamiliens privatøkonomi. I fjor avslørte avisen The Guardian at kongehuset på 1970-tallet lyktes med å få inn et unntak i en ny offentlighetslov.

Unntaket hindret offentligheten i få ut opplysninger om kongefamiliens private portefølje av aksjer.

– Kongefamiliens rådgivere hadde her en innflytelse på lovgivningen som lobbyister bare kan drømme om, uttalte Thomas Adams til avisen den gangen. Adams er grunnlovsekspert ved universitetet i Oxford.

Balmoral-slottet i Skottland har vært privat eid av dronning Elizabeth. Det har gått i arv i kongefamilien siden prins Albert kjøpte eiendommen i 1845.

Penger plassert i skatteparadis

Det britiske kongehuset har vært unnvikende når de er blitt konfrontert med uviljen til å åpne opp om sin private aksjeportefølje. Har de noe å skjule? Dokumentlekkasjen Paradise Papers bekreftet at dette kan ha vært tilfelle.

Dokumenter fra denne lekkasjen viste at millioner av pund fra dronningens private formue hadde blitt investert i fond registrert på Cayman Island. Gjennom disse fondene er penger blitt investert i flere omstridte selskaper.

Investeringene ble gjort av Duchy of Lancaster, som er et organ som er ansvarlig for å forvalte en privat portefølje av land, eiendommer og finansielle investeringer. Det har vært eid av den regjerende monark siden 1399.

– Det er fullstendig selvfinansierende og er ikke avhengig av skattebetalernes penger. Netto overskudd betales ut til den regjerende monark, opplyser de på sin egen nettside.

Dette forklarer hvor noe av dronning Elizabeths formue er kommet fra.

Var ikke blant landets rikeste

Men til tross for dronningens milliardformue: Den plasserte ikke dronningen en gang på The Sunday Times’ liste over Storbritannias 250 rikeste. Men dronningens privatformue forteller langt fra alt.

Det britiske kongehuset er en del av en økonomisk virksomhet som er verdsatt til flere hundre milliarder kroner. De største verdiene ligger i det som blir beskrevet som The Crown Estate. Enkelte medlemmer av kongefamilien har likt å kalle dette for «the family firm» – familieselskapet.

– Når du ser på listen over hva de eier, er det sprøtt: Alt i London de eier, havbunnen og strandkanten, alle slike ting, uttalte nylig Laura Clancy til det tyske kringkastingsselskapet Deutsche Welle (DW).

Clancy har skrevet en bok om hvordan den britiske kongefamilien forvalter sine penger. Hun mener de kongelige slipper unna gransking av sin nedarvede formue samtidig som ulikhetene i hele verden øker. The Crown Estate bidrar ifølge Clancy til å reprodusere makten som kongefamilien har hatt gjennom århundrer.

– Det snakkes generelt mye om ulikhet, spesielt rundt eliten og hvor mye av den globale rikdommen de besitter. Ofte er ikke monarkiet en del av den samtalen. Jeg tenker på dem som «firmaet», som et aksjeselskap.

Eies av monarken – inntektene går til staten

The Crown Estate kommer ikke med noen lettfattelig beskrivelse. Kort forklart er det et selskapslignende organ som forvalter eiendommer for flere hundre milliarder.

I deres portefølje ligger de fleste av de store slottene som Buckingham Palace og Kensington Palace, samt store landeiendommer. Men de er også en kommersiell eiendomsaktør i London, hvor de har vært partnere med blant andre det norske Oljefondet.

I det siste regnskapsåret (2021/22) kunne The Crown Estate vise til et netto overskudd på 312,7 millioner pund, 3,6 milliarder kroner. Det var nesten 500 millioner kroner mer enn året før.

The Crown estate eies av den regjerende monarken, men det er ikke en del av monarkens private formue. Inntektene går heller ikke til monarken. De går til statskassen, selv om staten ikke er eier.

– Men selv om ikke familien personlig tjener på virksomheten, er hensikten å bidra positivt til britisk økonomi. Det kan igjen gi større rikdom til kongefamilien, påpeker økonomimagasinet Forbes.

The Crown Estate har i mange år eid store deler av Regent Street i London. De siste årene har det norske Oljefondet vært en partner i eierskapet av flere av disse bygningene.

Får en andel av inntektene fra «firmaet»

Bakgrunnen for dette litt spesielle eierskapet er en avtale fra 1760. Inntil da ble disse eiendommene administrert av monarken for å finansiere driften av landet. Men i 1760 overga kong George 3. kontrollen og inntektene til statskassen.

Til gjengjeld skulle monarken slippe å betale for landets utgifter. En annen motytelse var at staten skulle gi et årlig tilskudd til kongehusets medlemmer.

Normalt får monarken 15–25 prosent av overskuddet til The Crown Estate. Det britiske finansdepartementet beholder resten.

For inneværende regnskapsår mottok dronning Elizabeth 86,3 millioner pund, nesten 1 milliard kroner, gjennom det britene kaller Sovereign Grant. Det utgjør vel ett pund pr. innbygger.

Bryllup er mest innbringende for landet

Er det britiske kongehuset verdt pengene? Det kommer an på hvem man spør. Hver brite betaler litt over ett pund i året for monarkiet via skatteseddelen. Men dette forteller ikke alt. Der er skjulte kostnader knyttet til blant annet sikkerhet.

Men kongefamilien har også en oppside. Britiske turistmyndigheter har anslått at kongefamilien genererer 500 millioner pund årlig inn i britisk reiseliv. Før pandemien ble det anslått at én av fem turister besøkte ett av de kongelige slottene.

Ingenting skaper større rojal interesse enn et kongelig bryllup. I Storbritannia gir det også inntekter.

Ingenting bidrar mer til å øke disse inntektene enn et kongelig bryllup. Det britiske selskapet Brand Finance beregnet at bryllupet mellom prins William og Kate genererte over 1 milliard kroner inn i Londons økonomi i form av overnattinger, reiser og uteliv.

– Monarkiet er Storbritannias nasjonalskatt, både symbolsk og økonomisk, uttalte direktør David Haigh i Brand Finance etter at selskapet i 2017 hadde vurdert den økonomiske verdien til merkevaren til den britiske kongefamilien.