Sist Iran ble koblet fra nettet, fyrte politiet løs på demonstrantene. Hva vil skje denne gangen?

OSLO/ISTANBUL (Aftenposten): Demonstrasjonene mot moralpolitiet i Iran har allerede kostet flere liv. I Oslo sørger en far over sin 16 år gamle sønn.

Norsk-iranske Salim Haqiqi fortviler etter at sønnen Milan (16) ble skutt og drept i Iran denne uken.

– Han døde foran øynene på moren min, sier Salim Haqiqi med tung stemme.

Onsdag denne uken satt Haqiqi hjemme i Oslo og fulgte med på nyhetene i hjemlandet Iran. Han visste at sønnen Milan på 16 år, som bodde med farmoren sin i den kurdiske delen av Iran, deltok i demonstrasjonene.

Men han var ikke forberedt på det han skulle få vite: At sønnen var blitt skutt og drept.

– Han ble skutt i foten og skulderen, forteller Haqiqi. Milans onkel ble pågrepet da han forsøkte å hjelpe gutten. Familien vet fortsatt ikke hvor onkelen er.

– Min mor, som var sammen med dem, besvimte da hun så Milan livløs midt på gaten, sier Haqiqi.

Nå vet han ikke hva han skal gjøre.

– Liket hans ble tatt av politiet, men vi fikk det tilbake senere på kvelden. Men vi har fått streng beskjed om at ingen får lov til å gå i begravelsen hans.

Milan Haqaqi ble bare 16 år. Familien i Norge forteller at han ble skutt og drept under demonstrasjonene i Iran denne uken.

Folket har fått nok

Når Haqiqi snakker om det som skjer i Iran nå, kaller han det Jina-revolusjonen.

Jina er det kurdiske fornavnet til Mahsa Amini, den 22 år gamle kvinnen som i forrige uke døde i varetekt hos det iranske moralpolitiet. Amini skal ha blitt arrestert fordi hun ikke hadde dekket til håret sitt godt nok.

Dødsfallet har utløst et voldsomt raseri og en uke med heftige protester i Iran. Demonstrantene mener moralpolitiet drepte Amini.

Mange mennesker har mistet livet i sammenstøtene. Statlig TV i Iran sier 26 er drept. Den Oslo-baserte menneskerettighetsgruppen Iran Human Rights mener det er snakk om minst 50 sivile. Blant dem er Salim Haqiqis sønn.

– Milan, som alle andre unge, var lei av diktatoren og situasjonen i Iran, sier Haqiqi.

Fredag demonstrerte han i Oslo utenfor kontorene til utenriksdepartementet. Demonstrantene krever at FN tar grep for å øke det internasjonale presset mot prestestyret.

Salim Haqiqi holder appell utenfor utenriksdepartementets kontorer i Oslo. Sønnen Milan er en av flere titall demonstranter i Iran som er blitt drept denne uken.

Historiske scener

Demonstrasjonene denne uken har gått verden rundt. Historiske scener har utspilt seg i gatene.

I et videoklipp fra Teheran slutter en eldre kvinne seg til demonstrantene, mens hun rolig trekker sjalet av hodet sitt.

I et annet slår en ung kvinne håret ut og snurrer rundt og rundt. Så slenger hun hijaben på bålet foran seg. Rundt henne jubler folkemengden.

Gjennom sosiale medier er disse øyeblikkene blitt delt over hele verden. Men nå kommer det færre bilder og videoer.

For mens Irans president Ebrahim Raisi talte til verdenslederne under FNs generalforsamling i New York, har regimet denne uken stengt ned nettet i store deler av landet.

Kobler fra nettet

Hensikten er å begrense kontakten demonstrantene har med hverandre gjennom meldingstjenester og sosiale medier. Dermed når heller ikke historiene om hva som skjer i Irans gater ut til resten av verden.

Men det koster: Når nettet stenger ned, påvirker det også iransk næringsliv og forstyrrer offentlige tjenester. At regimet nå velger å stenge nettet, er derfor et tegn på at de sliter med å få kontroll, mener flere kommentatorer.

Sist gang Iran blokkerte nettilgangen i så stor grad var i november 2019. Det var også i forbindelse med store protester i en rekke byer, den gangen på grunn av kraftige økninger i bensinprisene.

Til sammen gikk nettet i svart i seks dager. I mellomtiden begynte politiet å fyre løs på demonstrantene.

Sikkerhetsstyrkene skjøt på demonstrantene fra tak, helikopter og på åpen gate, ifølge Amnesty International. Over 300 mennesker ble drept.

Også i 2019 ble familiene til de drepte nektet å snakke med mediene eller å holde begravelser for ofrene, slik familien til Milan Haqiqi har fått beskjed om nå. Det dokumenterte Amnesty i månedene etter opptøyene.

Frykter sterkere motsvar

– Dessverre har regimet så vidt begynt å svare, sier Ali Ansari til Aftenposten. Han er professor i iransk historie ved St. Andrews-universitetet i Skottland.

Han tror vi snart vil se sterkere forsøk fra regimets side på å slå ned opptøyene. At det ikke har skjedd ennå, mener Ansari skyldes at presidenten befinner seg i New York med resten av verdens ledere.

Den typen oppmerksomhet vil regimet helst unngå nå, påpeker professoren. Så fort han er tilbake, tror Ansari vi vil få se et kjent mønster:

– Først stenger de ned nettet. Så vil landets øverste leder, Ali Khamenei, holde tale der han gjør det klart at moroa er over. At sikkerhetsstyrkene vil gjøre det som trengs for å stanse opptøyene.

Deretter kommer den virkelige responsen.

Videoer som BBC har verifisert, viser at politi og sikkerhetsstyrker også denne uken har skutt på demonstrantene. Fredag skriver en regimevennlig avis på lederplass at sikkerhetsstyrkene ikke bør vise nåde.

Fredag demonstrerte også flere tusen mennesker som støtter regimet i Teheran, skriver nyhetsbyrået AP.

– Nok en spiker i kisten

Salim Haqiqi er sikker på at regimet ikke kan overleve stort lenger.

– Regimet er i fare. Dette er deres siste år. Vi ønsker en sekulær og demokratisk stat. Skjer det ikke denne gangen, så vil det skje snart, tror Haqiqi.

Demonstrasjonene i 2019 var langt mer voldelige enn de vi ser nå, påpeker professor Ansari. Han mener det som er av større betydning nå, er at demonstrasjonene pågår i store byer som Teheran.

– Denne runden er på mange måter mer intens. Dessuten handler det om en rent politisk sak, og ikke om økonomi og levekår, som forrige gang, sier Ansari.

Han tror imidlertid ikke at denne runden med demonstrasjoner kommer til å føre til noe regimeskifte.

– Men det er nok en spiker i kisten. Slike demonstrasjoner skjer foruroligende ofte nå, sier Ansari.