Alt gikk galt da USA trakk seg ut av Afghanistan. Nå kommer oppgjøret.

Har Joe Biden skylden for den amerikanske fiaskoen i Afghanistan? Ja, mener republikanerne. Andre mener flere må dele på ansvaret.

26. august 2021, klokken 17.50: Desperasjonen lyser i ansiktene på afghanerne som prøver å komme seg vekk fra Taliban og inn på Kabul flyplass. De fleste blir stanset av amerikanske marinesoldater som forsøker å kontrollere menneskemengden.

Plutselig smeller det. En selvmordsbomber sprenger seg i luften.

– Et lysglimt og en massiv trykkbølge. Jeg blir kastet i bakken, men vet umiddelbart hva som har skjedd.

Tyler Vargas-Andrews klarer ikke å holde tårene tilbake når han forteller om det blodige selvmordsangrepet.

– Jeg åpner øynene og ser marinesoldater rundt meg, døde eller bevisstløse, sier han stille.

Den tidligere sersjanten var en av dem som fortalte sin historie under en høring i den amerikanske Kongressen på onsdag. Han beskrev hvordan en menneskemengde med flere hundre personer hadde stått rett foran ham og de andre amerikanske soldatene.

Plutselig var de borte.

170 sivile afghanere og 13 amerikanske soldater ble drept. Selv ble Vargas-Andrews truffet av 100–150 stålkuler som selvmordsbomberen hadde pakket inn i selvmordsvesten. Sersjanten mistet en arm og et ben.

Fikk forhåndsvarsel om bombingen

Amerikanerne var i ferd med å gjennomføre en planlagt uttrekning fra Afghanistan da Taliban plutselig sto i Kabuls gater 15. august. Tusenvis av afghanere strømmet de neste dagene mot flyplassen, i et desperat forsøk på å komme seg vekk fra et Afghanistan styrt av Taliban.

Det ble kaos ved flyplassen og amerikanske marinesoldater fikk den utakknemlige oppgaven med å forsøke å kontrollere folkemengden.

Det er fra før kjent at etterretningstjenestene på forhånd hadde mottatt varsel om at det kunne komme et angrep den dagen. Sersjant Vargas-Andrews bekreftet at de hadde fått et forhåndsvarsel. Han og medsoldatene mente de så en mistenkt i menneskemengden og ba sine overordnede om tillatelse til å gripe inn. Den tillatelsen kom aldri.

– Vi ble rett og slett ignorert, gjengir BBC fra sersjantens vitnemål i Kongressen.

Er blitt en del av amerikansk partipolitikk

Det republikanske partiet fikk etter mellomvalget i fjor høst kontroll over Representantenes hus, det ene av de to kamrene i Kongressen. Partiet benytter flertallet til å gjennomføre granskninger og høringer som de ønsker. Blant sakene de har pekt ut som viktigst, er saker som har en klar slagside mot president Joe Biden.

• Granskning av Joe Biden og hans familie, særlig sønnen Hunter Biden.
• Angivelig bruk av føderale myndigheter til å ramme konservative politikere.
• Manglende kontroll med ulovlig innvandring ved USAs grense mot Mexico.
• Håndteringen av koronapandemien.
• Og altså tilbaketrekningen fra Afghanistan.

Republikanerne legger skylden for den kaotiske tilbaketrekningen på Joe Biden, som var president da den skjedde. Demokratene påpeker at det var republikaneren Donald Trump som i februar 2020 inngikk avtalen med Taliban om at USA skulle trekke seg ut. Trump avtalte at amerikanerne skulle ut innen 1. mai 2021. Biden utsatte datoen for full tilbaketrekning til 11. september 2021.

At den planlagte amerikanske tilbaketrekningen skulle føre til at Taliban skulle ta makten, var ingen overraskelse. Det hadde vestlige etterretningstjenester ment i lang tid. Men det gikk langt raskere enn de fleste hadde trodd.

Hvordan det kunne skje, er blitt gransket av spesialrapportøren for gjenoppbyggingen av Afghanistan, forkortet til SIGAR.

SIGAR-rapportene har ofte vært svært kritiske til den amerikanske innsatsen, og den siste rapporten fra spesialrapportør John Sopko er intet unntak.

• Amerikanske og afghanske myndigheter klarte ikke å bygge opp en afghansk hær som var i stand til å stå på egne ben. Til tross for 20 års innsats og 900 milliarder kroner i internasjonal støtte.
• Da amerikanerne varslet at de skulle ut, smeltet afghanernes kampmoral bort.
• Uten amerikanerne stolte ikke afghanske soldater på at lønningene deres ville bli betalt.
• Amerikanske luftangrep mot Taliban ble dramatisk redusert.
• Da den amerikanske hæren begynte å trekke seg ut, forsvant også de sivile kontraktørene som var nødvendig for å holde det afghanske luftforsvaret flyvende. Kort tid etter sto de fleste afghanske flyene og helikoptrene på bakken.
• Afghanerne kunne vedlikeholde de russiskproduserte helikoptrene av typen Mi-17. Men amerikanerne ville at afghanerne skulle gå over til amerikanske Black Hawk-helikoptre. Disse helikoptrene lå det an til at afghanerne ikke ville bli i stand til å vedlikeholde før i 2030.

• Den afghanske presidenten Ashraf Ghani forsto ikke hvor avhengig den afghanske hæren var av utenlandsk hjelp.
• Ghani trodde ikke Biden ville trekke ut de amerikanske soldatene. En utrolig feillesing av den amerikanske presidenten, skriver The Washington Post. Biden hadde i årevis vært motstander av amerikansk militært nærvær i Afghanistan.