Ny klimarapport: Europa varmes opp raskere enn noe annet kontinent
Klimaendringene er ekstra tydelige i land som Norge, ifølge ny rapport. Men det finnes et lite lyspunkt.
Året 2022 var Europas nest varmeste år noensinne. Temperaturen stiger raskere enn på noe annet kontinent.
Det gir flere konsekvenser, ifølge funn fra årsrapporten «European State of the Climate». Den er utviklet av EUs klimaovervåkingstjeneste «Copernicus Climate Change Service». Kort oppsummert: Ekstremene blir hyppigere. Fra minkende is, til nye værmønstre og havstrømmer, mer tørke og kraftig nedbør.
Klimaendringene merkes best i Europa. Norge skiller seg ut på flere vis. Det har en enkel forklaring.
Øker mest i verden
Jo lenger nord på kloden, jo raskere øker temperaturen. Svalbard er faktisk det stedet i verden temperaturen øker mest, forteller Harald Schyberg. Han er seniorforsker ved Meteorologisk institutt.
– Vi pleier å si at Arktis varmes opp to-tre ganger raskere enn snittet på resten av kloden. Svalbard varmes opp rundt tre-fire ganger raskere, sier han.
Svalbard-regionen hadde sin varmeste sommer noensinne i fjor. Noen steder var temperaturen 2,5 grader over det som er normalt.
Norge beveger seg mot et klima som ligner det man har hatt lenger sør. At norske bønder kan dyrke mais og produserer vin, er nytt. Samtidig har flere land sør i Europa hetebølger, lite nedbør og ekstremtørke. Det påvirker Norge på en måte man ikke har sett før, forklarer forskeren.
En ny konsekvens
Klimaendringene merkes ulikt i by og distrikt. Områder med fjell er naturlig nok mer utsatt for skred. Ekstreme nedbørsmengder kan forekomme i byene og øke flomfaren, forteller Schyberg.
Man ser også endringer inne i matbutikkene. Norge handler mye mat fra sør i Europa. Når både jord og elver tørkes ut, går avlingene ned. Det igjen går ut over vår matimport, forklarer Schyberg.
– Det førte til mangel på flere grønnsaker i butikkene nylig. Det har vi aldri sett tidligere.
I tillegg til intense og langvarige hetebølger, satte Europa flere rekorder i 2022:
- På Grønland har isbreene aldri smeltet mer.
- Sjøisen på Antarktis var mindre enn noen gang.
- Utslipp av karbondioksid fra branner i sommermånedene var de høyeste på 15 år.
- Noen land erfarte de høyeste utslippene på 20 år.
- Alpene hadde et rekordstort tap av is fra breene.
- Antall soltimer i Europa var rekordhøyt.
Et lite lyspunkt
– Det vi ser i rapporten viser at forskningen stemmer overens med klimamodellene, sier Schyberg.
Men også blant rekordene finnes det et lite lyspunkt: At vi har flere soltimer enn tidligere i Europa, kan på lengre sikt gi miljøgevinst, forteller forskeren.
– Flere soltimer gjør at vi kan produsere mer solenergi. Og da kan vi trappe ned på bruken av fossilt drivstoff.
