Verden

Dette var høsten de skulle demonstrere makt og styrke. I stedet går det på troverdigheten løs.

BRUSSEL (Aftenposten): EUs drøm er å bli en sterk internasjonal aktør. Denne uken blir en ny oppvisning i hvorfor det er så vanskelig.

Motoren i EU-samarbeidet, Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Angela Merkel, sliter med å få de andre EU-landene til å gå i takt. Foto: Reuters / NTB

  • Eirin Hurum
    Eirin Hurum
    Europa-korrespondent

For første gang på lenge skal EUs toppledere torsdag samles uten at brexit står øverst på dagsordenen og Boris Johnson stjeler all oppmerksomhet.

Men det som skulle være en oppvisning i et sterkt og handlekraftig EU, kan fort ende i total fiasko.

Nede for telling

Det begynte på verst tenkelige vis. Det planlagte toppmøtet forrige uke ble avlyst etter at Charles Michel, EU-rådets president og mannen som leder EUs toppmøter, testet positivt på korona.

Men torsdag og fredag gjør EU er nytt forsøk på å lande en rekke vanskelige saker.

De tre sentrale spillerne på denne ukens toppmøte. Tyskland og Angela Merkel har formannskapet dette halvåret, Ursula von der Leyen presser på for mer EU-makt, og EU-rådets president, Charles Michel, (nummer to fra høyre) skal forsøke å ro møtet i land. Foto: Reuters / NTB

– Hvis vi ikke klarer å bli enige, står hele vår troverdighet på spill, sier EUs utenrikssjef, Josep Borrell.

Han snakker om en av de vanskeligste sakene på dagsordenen: Sanksjoner mot Hviterussland.

– Selv om det er en sterk vilje til å gjennomføre sanksjoner, har det ikke vært mulig fordi en beslutning krever enstemmighet, sier Borrell.

Han vrir kniven rundt i såret som mer enn noe annet forklarer EUs handlingslammelse. Legger et land ned veto, faller alt sammen.

På sammenbruddets rand?

– Det er ikke noen tvil om at EU ville fremstått som mer effektiv med flertallsbeslutninger, spesielt i krisesituasjoner som nå, hvor man må reagere raskt, sier seniorforsker Helene Sjursen ved Senter for europeisk forskning (Arena).

– Men heller ikke flertallsbeslutninger vil være noen magisk løsning, mener hun.

EU-ekspertene: Helene Sjursen, seniorforsker ved Senter for europeisk forskning (Arena) og Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Foto: Nupi / Arena

Direktør ved Nupi, Ulf Sverdrup er også enig i at flertallsbeslutninger ikke er noen «quick fix»:

– Det er ingen tvil om at enstemmighet kan være hemmende på effektiviteten, men alternativet kan også være risikabelt, sier han.

– Skal man gå fra enstemmighet til flertallsbeslutninger, krever det uansett traktatendringer. Og skal man gjøre traktatendringer, krever det også enstemmighet. Så om ett land er imot å gi fra seg vetoretten, er dette også en låst vei.

Dette er problemsakene og trøbbelmakerne

1. Veto mot å straffe Hviterussland

Hva er problemet? Valget i Hviterussland er blitt fordømt av EU. Nå diskuterer EU-landene hvor harde sanksjonene mot president Aleksandr Lukasjenko og hans regime skal være.

Hvem lager trøbbel? Lille Kypros. De vil ikke støtte sanksjoner mot Hviterussland så lenge EU ikke straffer Tyrkia for å ta seg til rette i gresk farvann. I dette området i det østlige Middelhavet, som både Hellas og Tyrkia gjør krav på, er det funnet store gass- og oljeforekomster. Frykten er at krangelen skal ende i full krig mellom de to.

2. Veto mot korona-krisepakken

Hva er problemet? Etter måneder med krisemøter og krangel ble EU-landene enige om en gigantisk gjenreisningspakke i juli.

Men de vanskeligste punktene skjøv de foran seg. Det gjaldt for eksempel kravet om at krisemilliardene kan bli holdt igjen overfor land som ikke følger EUs rettsstatsprinsipper, såkalt «rule of law».

Hvem lager trøbbel? Det er først og fremst «the usual suspects». Både Ungarn og Polen har i lang tid ligget i strid med EU om dette, og de mener det er helt hinsides at koronastøtte skal kobles til rettsstatsprinsipper. De har begge varslet at de er beredt til å velte den historiske avtalen.

3. Veto mot den nye migrantpakten

Hva er problemet? I fem år har EUs migrasjonspolitikk vært en resultatløs dragkamp om omfordeling av Europas migranter. Men i forrige uke kom endelig den nye planen på bordet.

Hvem lager trøbbel? Mindre enn et døgn etter at planen ble lagt på bordet, satte Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia seg på bakbeina. Ungarns statsminister Viktor Orbán krever at asylsøknader skal behandles i mottak utenfor EU. Hvis ikke er det uaktuelt å støtte den nye planen.

4. Bremseklosser

I tillegg til at landene stritter imot, må EU også ta hensyn til EU-parlamentets syn. Og nå har EUs folkevalgte satt seg på bakbena og nekter å stemme for koronapakken og migrasjonspakten om ikke EUs svarte får, spesielt Polen og Ungarn, respekterer EUs lover.

Mer makt til Brussel

En av dem som er mest utålmodig, og ivrer for at EU må gå fra enstemmighet til flertallsbeslutninger, er EU-kommisjonens mektige president, Ursula von der Leyen.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, trenger noen seire på ukens viktige toppmøte. Alt annet vil svekke tilliten til EU. Foto: Stephanie Lecocq / Reuters / NTB

I sin store Europa-tale la hun ikke skjul på at EU må bli en tydeligere stemme i internasjonal politikk og bli en global aktør.

De siste årene har EU gått fra enstemmighet til kvalifisert flertall på stadig flere områder, som det indre marked, justispolitikk, sanksjonspolitikk og dels på migrasjonsfeltet. Utenrikspolitikk, som berører statenes klassiske suverenitet, er det vanskeligste å endre.

Ingen sanksjonsmuligheter

Europa-forsker Helene Sjursen mener EUs største svakhet er at unionen ikke har noen sanksjonsmuligheter.

– EU er ingen stat og har heller ingen pressmidler overfor medlemsstater som nekter å samarbeide. Som for eksempel Kypros nå, som blokkerer sanksjoner mot Hviterussland.

Samtidig mener hun EU får ufortjent mye kritikk for å være handlingslammet.

– Det er ikke helsvart. Ofte overraskes jeg over at de klarer å komme til enighet tross kravet om enstemmighet, sier hun.

EU-kommisjonen redder EU-prosjektet

Samtidig ser EU-forskeren et klart mønster: Når nasjonalstatene får styre, stopper det lettere opp. Når EU-kommisjonen får drive frem politikken, lykkes EU i større grad med å etablere felles politikk.

Ursula von der Leyen og Angela Merkel representerer begge dem som ønsker mer makt til EU. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB

– På de områdene hvor kommisjonen har kompetanse til å drive politikk, som klima, handelspolitikk og dels bistand, fremstår EU mer kraftfull. Det er jo ikke klassisk utenrikspolitikk, men likevel på tunge saksområder hvor EU spiller en viktig global rolle, sier Sjursen.

EUs svarte får

På toppen av dette har EU fått det som nærmest er blitt en permanent «nei-klubb», med Ungarn og Polen i førersetet. Alt EU er for, er de imot.

Ungarns statsminister Viktor Orbán. Foto: François Lenoir / Reuters / NTB

– Det er svært krevende for EU å ha medlemmer som sår tvil om de vil stå ved forpliktelsene og prinsippene som EU bygger på, sier Ulf Sverdrup.

På noen områder er det reelle motsetninger, men han tror at noe av motstanden ikke nødvendigvis er så bombastisk som man kan få inntrykk av.

– Det er også et spill eller ledd i en forhandling om anerkjennelse og økonomiske ressurser, mener han.

Les mer om

  1. EU
  2. Hviterussland
  3. Angela Merkel
  4. Utenrikspolitikk
  5. Charles Michel