Verden

I 2015 ble de ønsket velkommen. Nå er det rask retur og fire nye omstridte tiltak som skal gjelde. Vil det virke denne gangen?

BRUSSEL (Aftenposten): EU har gitt opp å tvinge motvillige medlemsland til noe som helst.

I 2015 ble migrantene tatt imot med åpne armer, flagg og velkommen-rop på jernbanestasjoner rundt om i Europa. Her fra en solidaritetsdemonstrasjon Calais i Frankrike 19. september 2015. Foto: Regis Duvignau/ Reuters/ NTB

  • Eirin Hurum
    Aftenpostens Europa-korrespondent

I fem år har EUs migrasjonspolitikk vært en resultatløs dragkamp om omfordeling av Europas migranter. Siden mars 2016 har det kommet i overkant av en halv million migranter, nesten utelukkende til Sør-Europa. Det har vært en hodepine for unionen.

Onsdag kom endelig den nye planen på bordet.

EU-kommisjonen foreslår en migrasjonspakt som inneholder en slags meny, hvor landene kan velge hvordan de vil bidra. Enten ved å ta imot migranter mot betaling eller bistå andre land med å ta imot, relokalisere eller returnere migranter.

The Guardian kaller det en «à la carte»-plan. Den inneholder både gulrot og pisk. Målet er å avlaste de landene som har båret den største byrden, som Italia, Spania og Hellas. Og samtidig klare å få de motvillige landene, spesielt i Øst-Europa, vil å bidra.

EU vil bruke både pisk og gulrot

Onsdag ble planen lagt frem av EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen. Men det var Sveriges kommissær med ansvar for migrasjonspolitikken, Ylva Johansson som frontet den nye planen.

– Vi trenger en avtale som speiler den reelle situasjonen, og ikke en avtale som speiler det bildet folk har i hodet. De fleste migrantene som ankommer, er ikke flyktninger. To tredjedeler er irregulære ankomster med folk som vil få en negativ avgjørelse på opphold, fortalte Johansson pressen.

EUs sjef for asyl- og migrasjonspolitikk, svenske Ylva Johansson mener den nye migrasjonspakten må ta innover seg at to tredjedeler av alle ankomster til Europa i dag er irregulere. Flere må returneres, mener hun. Foto: Stephanie Lecocq / Reuters/ NTB

I 2019 fikk nesten en halv million migranter avslag på søknaden og ble bedt om å forlate EU. Men bare 29 prosent ble returnert til sine hjemland, fortalte Johansson.

– Vi har ingen illusjoner som å klare å returnere alle, men det er betydelig rom for forbedringer, mente hun.

Dette er den nye migrasjonsplanen

1. Får betalt for å ta imot migranter

Ingen land skal tvinges til å ta imot migranter, men de land som tar imot vil få betalt 10 000 euro, eller rundt 100 000 kroner, for hver voksen migrant. Dette skal finansieres over EUs felles budsjett.

2. Ingen land får slippe unna

De landene som absolutt ikke vil ta imot migranter må bidra på andre måter. De vil bli bedt om for eksempel å være med å finansiere mottakssentre i Spania, Hellas og Italia. De kan også bli bedt om å bistå og betale for retur av migranter i andre land.

3. Styrke de ytre grensene

Det skal etableres flere ankomstsentre ved EUs yttergrenser. Migrantene skal få søknader raskere behandlet. Ved ankomst skal alle gjennom helse- og sikkerhetssjekk i løpet av fem dager.

Den tragiske brannen i Moria-leiren på Lesbos utenfor Hellas ble nok et eksempel på hvordan EUs migrasjonspolitikk har spilt fallitt, mente hjelpeorganisasjoner. Foto: Afshin Ismaeli

4. Migrantene skal returnere til sine hjemland

Til nå har bare 30 prosent av migrantene som har fått avslag på opphold, blitt returnert. Nå skal EU få egen retur-koordinator som skal hjelpe og bistå medlemsstatene. EU vil også oppmuntre land, hovedsakelig i Afrika, til å ta tilbake egne borgere. I bytte vil de tilbys økonomisk hjelp, investeringsstøtte og bedre visa-betingelser.

Dessuten vil EU forsøke å «skjerme» de migrantene de vil ha, det EU kaller høyt kvalifisert arbeidskraft.

Reaksjonene: Første tilbakeslag kom allerede torsdag

Reaksjonene på migrasjonspakten spriker i alle retninger. Men allerede torsdag kom det første tilbakeslaget. Da var EUs mest migrant-kritiske land, den såkalte Visegradgruppen, bestående av Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia på besøk hos Ursula von der Leyen i Brussel.

I tur og orden fortalte de fire statsministrene at de ikke anså forslaget som noe gjennombrudd. Ikke overraskende førte Ungarns Viktor Orbán an i kritikken:

Torsdag hadde Ungarns statsminister Viktor Orbán og lederne for Visegrad-gruppen møter med EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen. De var ikke spesielt imponert over EUs nye migrasjonspakt. Foto: François Lenoir/ Reuters/ NTB

– Her var det mange endringer, men fortsatt ikke noe gjennombrudd, sier han etter møtet med von der Leyen. Orban krever fortsatt at asylsøknader skal behandles i mottak utenfor EU, såkalte «hotspots».

  • De mer moderate EU-landene, de som tidligere har sagt seg villige til å ta imot migranter, mener forslaget er et godt utgangspunkt for diskusjoner.
  • Det samme mente de landene som har vært hardest rammet av krisen: Hellas, Italia og Spania. Samtidig er de redd for at problemer de andre landene «kjøper seg ut av», igjen ender opp hos landene i Sør-Europa.
  • Mest kritiske til den nye migrasjonspakten menneskerettighets- og humanitære organisasjoner. De mener EU igjen er i ferd med å bygge en festning rundt Europa -et «fortress Europe». Det nye fokuset på retur av migranter overskygger helt hensynet til migrantenes rettigheter og muligheter for rettferdig asylbehandling, mener de.
  • De frykter mer bruk av såkalt «pushbacks», det vil si at migranter sendes tilbake uten reell asylbehandling på grensene.

Vil det virke denne gangen?

Nå skal forslaget fra EU-kommisjonen behandles i 27 medlemsland og diskuteres på EUs toppmøter. Foreløpig har ingen land satt seg fullstendig på bakbeina, hvilket i seg selv er fremgang. Men tunge EU-land, som Tyskland og Frankrike, har liten tro på at denne nye pakten, om den blir vedtatt, vil kunne iverksettes før tidligst i 2021 eller 2022.

Tyskland, som nå har formannskapet, sier at planen er et godt utgangspunkt for diskusjoner. Det sier vel det meste om at det er langt frem.

Les mer om

  1. Migrasjon
  2. EU
  3. Ursula von der Leyen
  4. Viktor Orbán

Relevante artikler

  1. VERDEN

    En varslet katastrofe. Nå krangler EU om de skal presse medlemslandene til «tvungen solidaritet».

  2. VERDEN

    EUs migrasjonspakt krever solidaritet og tilbyr fleksibilitet

  3. VERDEN

    EU-kommisjonen foreslår å oppheve Dublin-forordningen i asylsaker

  4. KRONIKK

    Dette er vinnerne og taperne av EUs nye migrasjonspakt

  5. VERDEN

    Dette var høsten de skulle vise muskler. I stedet går det på troverdigheten løs. Er EU på sammenbruddets rand?

  6. KOMMENTAR

    Migrantene som forsvant