Fem spørsmål og svar om Syria-valget
Det er ingen grunn til å tro at parlamentsvalget i Syria i april blir fritt og rettferdig.
Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit tror at Syrias diktator Bashar al-Assad prøver å bruke valget til å kuppe fredsprosessen.
En seierssikker Bashar al-Assad, som med hjelp av russiske bombefly nærmest går fra triumf til triumf på slagmarken, annonserte mandag at det for første gang på fire år skal holdes parlamentsvalg i Syria. Her får du fem svar om hvordan valg på syrisk gjennomføres.
1. Hvordan er det mulig å holde valg i land hvor en borgerkrig har pågått i rundt fem år?
— Dette er et valg som trolig vil bli holdt i Assad-kontrollerte områder og tilgrensende områder, sier forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute.
Flere av Syrias byer er i større og mindre grad krigsherjet, noe som trolig gjør det umulig å gjennomføre et ordentlig valg i dem. Som i Syrias største by før borgerkrigen Aleppo, hvor det bodde rundt 2 millioner innbyggere. Deler av byen har vært en opprørsbastion, men grunnet krigen har de fleste nå rømt fra den.
Dette skjedde mandag:
USA og Russland enige om plan for våpenhvile i Syria
2. Hvorfor vil Assad holde valg i april?
— Dette ligger an til et valg hvor hensikten er å øke Assads legitimitet. Derfor kan det være hans måte å kuppe fredsprosessen på. Han kan vise til at det ikke er så stort behov for forhandlinger fordi han kan peke på at han har legitimitet gjennom valget. I Syria handler mye om hvem og hvilke grupper som har folkets legitimitet, sier Hellestveit.
Selv autoritære regimer bruker å holde valg. Men det betyr ikke valgresultatet gjenspeiler folkets vilje. Det skyldes gjerne en kombinasjon av blant annet valgfusk, sterke restriksjoner på hvem som får stile opp i valgene og restriksjoner på hvem som får avlegge stemme. Tidenes aller mest kjente valg er kanskje presidentvalget i Irak i 2002, hvor de offisielle resultatene viste at Saddam Hussein fikk 100 prosent av stemmene. Ved det forrige valget fikk han bare 99,96 prosent.
I mai er det fire år siden sist det var valg i Syria, derfor skal det ifølge loven nå holdes valg igjen.
3. Hvor stor grad av demokrati er det i Syria i dag?
Trolig er situasjonen verre bare i Nord-Korea. Det er i alle fall konklusjonen til den siste utgaven av årlige demokrati-indeksen til The Economist Intelligence Unit. Mens Norge ligger på førsteplass, ligger Nord-Korea på bunn av de 167 landene som er rangert. På 166. plass ligger altså Syria, hvor landets diktator har gått til en særs brutal krig mot sitt eget folk.
Lurer du på hvorfor Assad er den eneste autoritære lederen som har overlevd den arabiske våren. Da bør lese denne artikkelen:
Seks grunner til at Assad har beholdt makten
4. Rekker Syria å gjennomføre et valg allerede i april, selv om den delvise våpenhvilen som skal innledes i slutten av uken skal holde?
FNs sikkerhetsråd ba før jul om at det skulle holdes parlamentsvalg innen 18 måneder. Valget skulle være basert på en ny grunnlov og skulle gjennomføres av FN. Det er lite som tyder på at disse premissene blir tatt hensyn til.
— Sikkerhetsrådets resolusjon fra desember ber om valg i løpet av 18 måneder som ledd i arbeidet med å innsette en overgangsregjering. Jeg er usikker på hvor koordinert dette er med FN, og om det er mulig å gjennomføre ordentlige valg allerede i april, sier Hellestveit.
Aftenpostens kommentator skriver at det er slutt på den tiden da USA alene kunne diktere hva som skulle skje, mens Russland satt sur i et hjørne:
«Assad kan bli sittende lenger enn Obama»
5. Hvordan gikk det i Syrias forrige parlamentsvalg?
Ved det forrige valget for fire år siden fikk opposisjonen fire av de 250 medlemmene i Syrias nasjonalforsamling.
— Men det var "valg på syrisk". Ikke valg slik vi kjenner det, understreker Hellestveit.
Syria bruker å holde parlamentsvalg hvert fjerde år. Siden det forrige valget var i mai 2012, var det ventet at Assad snart ville utlyse nyvalg. Det forrige valget ble dog utsatt med ett år siden Assad hadde sørget for å endre grunnloven.
Tidligere i februar kom det en rapport som anslo at 470.000 mennesker har blitt drept i borgerkrigen i Syria, og at én av ti av landets innbyggere har mistet livet eller blitt skadet i konflikten.
Twitter: @StDyrnes
USA mener at Putin utnytter Syria-krigen til å fremme den falne storheten som en stormakt. Det kan du lese ved å klikke her.
Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook.
