Verden

Jemen har vært slagmarken for Midtøstens kalde krig. Nå er det verre enn noen gang.

FN slår alarm. Situasjonen i Jemen er verre enn noen gang. Det går verst ut over folket. Her får Rahmah Watheeq hjelp på et sykehus i hovedstaden.

En av verdens mest kompliserte konflikter kan utløse den verste hungersnøden på flere tiår.

  • Anders Veberg
    Anders Veberg
    Journalist

Rahmah Watheeq får næring gjennom slanger på sykehuset Al-Sabeen i Jemens hovedstad. Hun er blant dem som nå sulter i landet sørvest på Den arabiske halvøy.

FN har for lengst kalt konflikten i Jemen den største humanitære krisen i vår tid. Det er verdens verste matkrise. To av tre innbyggere i landet har ikke nok mat. Anslag viser at over 100.000 mennesker er drept i krigen og at fire millioner mennesker er drevet på flukt.

Nå går alarmen for alvor:

– I mangel på øyeblikkelig handling kan millioner av liv gå tapt, sa FNs generalsekretær António Guterres 20. november.

Årsaken er krig. Konflikten er komplisert. Her er en forenklet forklaring på hvorfor Jemens befolkning sulter.

Hva handler konflikten om?

Houthiene står sentralt i konflikten. De er en religiøs gruppe med politisk og militær makt. De må du kjenne til for å forstå hva som foregår.

De kommer fra nordlige deler av landet, og tilhører den islamske sekten Zaidi.

Som du kanskje vet, er muslimer hovedsakelig delt i to grupper: sunni og sjia. Det er klart flest sunnimuslimer i verden, men houthiene tilhører sjia.

Houthiene ønsker et Jemen uten påvirkning utenfra og vil slå ned på alle former for korrupsjon. De startet et opprør allerede i 2004. I februar 2015 tok bevegelsen kontroll over hovedstaden Sana. Da de var på nippet til å erobre havnebyen Aden, grep Saudi-Arabia inn med en bombekampanje.

Er andre land involvert?

Saudi-Arabia og nabolandet Iran er også viktige aktører her. De er bitre rivaler. Saudi-Arabia er sunnimuslimer, og Iran er sjiamuslimer i likhet med houthiene.

Mye tyder på at Iran støtter houthiene i Jemen, selv om de benekter det. Saudi-Arabia ledet koalisjonen som gikk til krig mot houthiene da de tok hovedstaden for fem år siden.

Siden både Iran og Saudi-Arabia er involvert, kalles konflikten i Jemen gjerne en «proxy-krig». Det betyr at to aktører bruker andre grupper til egentlig å krige med hverandre.

Houthi-tilhengere feirer moulid al-nabi, profeten Muhammeds fødselsdag, i slutten av oktober.

En kald krig i Midtøsten

Både Saudi-Arabia og Iran ønsker seg makt og innflytelse over regionen. F. Gregory Gause ved den amerikanske forskningsinstitusjonen Brookings kaller konflikten «en ny kald krig i Midtøsten».

Han skriver at det kjølige forholdet mellom Saudi-Arabia og Iran forklarer mye av konflikten i hele regionen. Bakgrunnen for deres konflikt handler om religion.

Men konflikten i Jemen er mer sammensatt enn som så. Og det handler om mer enn religion.

Les også

Slik ble Iran USAs erkefiende

Ali Abdullah Saleh ledet Jemen i mange år. I 2011 ble han jaget ut av landet. Han ble drept i 2017.

Hva har to presidenter med dette å gjøre?

Krigen i Jemen begynte før houthiene tok hovedstaden. Den har røtter i den arabiske våren i 2011.

Da gjorde folket opprør i flere arabiske land. Det begynte i Tunisia og spredte seg videre til andre land som Egypt, Libya, Syria og Jemen. For Jemens del betydde det slutten på en lang presidentperiode for Ali Abdullah Saleh. Han var president i Nord-Jemen fra 1978 til 1990. Da nord og sør ble forent i 1990, fortsatte han som president for hele landet. I 2011 ble presidentpalasset angrepet. Saleh måtte gi opp makten og forlate landet. Han ble drept av houthi-militsen i 2017.

Saleh ble erstattet av Abed Rabbo Mansour Hadi, som var visepresident. BBC skriver at dagens konflikt har røtter i den mislykkede maktovertagelsen mellom Saleh og Hadi. Overgangen gjorde at houthi-opprøret fikk mer støtte i folket. Da houthiene prøvde å ta makten i landet i 2015, måtte Hadi rømme til Saudi-Arabia. Der er han fortsatt, men regjeringen hans har en midlertidig base i havnebyen Aden. Hadi er fortsatt internasjonalt anerkjent som president.

David Beasley leder Verdens matvareprogram. Nå mener han at hungersnød er en reell mulighet i Jemen.

Hva har skjedd den siste tiden?

Houthiene har fortsatt kontroll over store deler av landet. De siste årene har situasjonen for folket blitt verre og verre.

I september i fjor tok houthiene skylden for et angrep mot to av Saudi-Arabias oljefelter. I ettertid har FN-eksperter konkludert med at houthiene ikke sto bak.

Les også

Halve oljeproduksjonen i Saudi-Arabia er satt ut av spill. Dette må du vite.

Oljefeltene utgjorde halvparten av landets oljeproduksjon. Selv om houthiene tok æren, la Saudi-Arabia skylden på Iran, som altså støtter houthiene. Saudi-Arabia fikk støtte i påstanden fra sine nære allierte, USA.

Angrepene på saudiarabiske oljeinstallasjoner fortsetter.

For to uker avverget man et Houthi-angrep mot en oljeplattform i Rødehavet. To båter fulle av sprengstoff ble ødelagt.

Mandag denne uken påtok Houthiene seg ansvaret for et rakettangrep mot en oljeinstallasjon i Jeddah.

Onsdag eksploderte en mine ved skipssiden til en oljetanker som var inne ved en saudiarabisk oljeterminal like nord for grensen til Jemen. Det ble hull i skroget, men over vannlinjen.

Dette er en langvarig konflikt. Hvorfor advarer FN spesielt nå?

Nå truer USAs president Donald Trump med å stemple houthiene som en terrororganisasjon. Houthiene er allerede sanksjonert, så deres situasjon vil ikke endres så mye av det. Det kan derimot gå verst ut over folket som allerede sliter, frykter hjelpeorganisasjoner. Stempelet kan ødelegge for leveranser av nødhjelp og gjøre en vond situasjon enda verre, advarer FN.

Men det er flere grunner til at FN advarer nå. Volden øker. Økonomien kollapser. Og finansieringen av FNs hjelpearbeid er drastisk kuttet. Det får konsekvenser:

  • Ni millioner mennesker har fått nødrasjonene sine halvert.
  • Faren er at det samme kan skje for ytterligere seks millioner.
  • I 2018 avslørte også nyhetsbyrået AP at houthi-styrker stjal nødrasjoner som kom inn i landet.

Samtidig gjør konfliktene rundt Jemen at hjelpearbeidet blir enda vanskeligere. Alt dette førte til at FN brukte store ord da de advarte om situasjonen fredag.

– Hungersnød er virkelig en reell og farlig mulighet, og varsellampene blinker rødt – så rødt som det går an, sa David Beasley. Han leder Verdens matvareprogram (WFP), som ligger under FN.

Les mer om

  1. Forklart
  2. Jemen
  3. Saudi-Arabia
  4. Iran
  5. Krig
  6. Konflikt