Verden

Aftenposten kastes ut av NATO-landet Tyrkia

For første gang siden 1971 er en Aftenposten-korrespondent erklært uønsket. - Svært skuffende, sier utenriksminister Børge Brende.

På bildet er Aftenpostens Midtøsten-korrespondent Silje Rønning Kampesæter fotografert på en ferge i Bosporos-stredet. Bildet ble tatt av Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen da han besøkte korrespondenten etter at situasjonen oppsto før nyttår. Espen Egil Hansen

  • Tor Arne Andreassen
  • John Hultgren
  • Kjetil Hanssen

Sist Aftenposten opplevde noe lignende, var da korrespondent Per Egil Hegge måtte forlate Sovjetunionen i 1971.

— Aftenposten ser svært alvorlig på at vi i praksis blir erklært uønsket, sier sjefredaktør Espen Egil Hansen.

  • Read the english version of this article here: Aftenpostens is being thrown out of Turkey.
  • Vi har korrespondenter i land som Russland og Kina og jobber der uten store problemer mens vi nå altså ikke får være i NATO-landet Tyrkia. Dette er helt uakseptabelt og det er en tankevekker at vi er nære militære allierte med et land som også på dette området viser forakt for elementær pressefrihet.

Kampesæter åpnet Aftenpostens kontor i Istanbul i september i fjor. Hun har i løpet av høsten hatt et kritisk søkelys på tyrkisk innenrikspolitikk, og har blant annet rapportert fra de kurdiskdominerte områdene i sørøst der det har vært borgerkrigslignende tilstander det siste halve året.

Innsigelser mot forloveden

Tyrkiske myndigheter har nektet å gi Aftenposten et skriftlig avslag på søknaden om oppholdstillatelse og har heller ikke gitt noen skriftlig begrunnelse for hvorfor Kampesæter ikke har fått innvilget pressekort.

Etter det Aftenposten erfarer har tyrkerne gjort det klart at deres innsigelser retter seg mot hennes forlovede, som flyttet til Istanbul sammen med Kampesæter. Han er født og oppvokst i Tyskland og har tysk statsborgerskap. Foreldrene hans er også tyske statsborgere, men har kurdisk bakgrunn og flyttet fra Tyrkia på 1970-tallet.

-Det har selvsagt aldri vært på tale å etterkomme Tyrkias ønske om at vi skulle bytte korrespondent. Det er Aftenposten som velger sine medarbeidere, og vi mener at Silje Kampesæter har gjort en svært god jobb i Tyrkia under svært vanskelige arbeidsforhold, sier sjefredaktør Espen Egil Hansen. Magnus Knutsen Bjørke

Aftenposten har rettet en formell forespørsel til tyrkiske myndigheter om innsyn i hvilke konkrete forhold som ligger bak avslaget, men nektes dette av Tyrkias ambassade i Oslo.— Hver sak blir vurdert på sine egne kriterier. Tyrkiske myndigheter uttaler seg ikke om grunnen til at noen ikke får presseakkreditering, og det har de heller ikke gjort når det gjelder Silje Kampesæters sak, sier nestlederen ved Tyrkias ambassade, Ülkü Kocaefe.

Er ikke avhørt

— Min forlovede har ikke gjort noe annet enn å ha sin kurdiske familiebakgrunn. Han har knapt vært i Tyrkia tidligere. Hadde de virkelig ment at han har gjort noe galt, så oppholdt vi oss begge i Tyrkia i over en måned etter at de ga meg muntlig avslag. Med andre ord hadde de mer enn nok tid til å avhøre ham, arrestere ham eller kaste ham ut, for den saks skyld. Det gjorde de ikke. Det var heller ikke noe problem å forlate Tyrkia da vi gjorde det.

Ettersom denne saken har tilspisset seg,frykter Kampesæterat det kan bli fabrikkert «bevis» mot ham.

— Vi er forberedt på at det kan komme alvorlige beskyldninger når denne saken blir gjort offentlig, slik at myndighetene ikke taper ansikt.

Ufrie medier

Organisasjonen Reportere uten grenser rangerer Tyrkia på 149. plass av 180 land på sin pressefrihetsindeks. Landet havner bak for eksempel Zimbabwe, Sør-Sudan og Afghanistan fordi det er blitt mer utbredt med sensur på internett, søksmål mot medier, oppsigelser av kritiske journalister og knebling av mediene.

Også på andre områder har Tyrkia fått krass kritikk for brudd på menneskerettighetene. I en rapport til UD i desember i fjor skriver den norske ambassaden i Ankara at «Tyrkia befinner seg i dag i en mørk, mørk dal hvor fundamentale menneskerettigheter er truet på en måte landet ikke har opplevd på mange tiår».

Et ferskt eksempel på undertrykkelsen av pressen er fengslingen av journalister fra den tyrkiske avisen Cumhuriyet. Sjefredaktør Can Dundar og byråsjef Erdem Gul risikerer livstid i fengsel for å ha fortalt at lastebiler tilhørende den tyrkiske etterretningstjenesten ble stoppet og gjennomsøkt i det sørlige Tyrkia idet de var på vei til syriske opposisjonsgrupper med våpen.

Utenriksminister Børge Brende (H) har tatt saken opp med tyrkiske myndigheter. Jon Olav Nesvold/NTB Scanpix

Tyrkias utenriksminister er blitt spurtOgså norsk UD har hatt kontakt med tyrkiske myndigheter om saken. Til slutt tok Norges utenriksminister Børge Brende (H) opp saken med sin tyrkiske kollega da han var i Ankara i januar.

— Tyrkia spiller en sentral rolle både regionalt og internasjonalt. Det er derfor beklagelig at Aftenpostens Midtøsten-korrespondent ikke har fått de nødvendige tillatelsene til å etablere seg i Tyrkia, sier Brende.

Han sier han ikke ønsker å spekulere på hvorfor en tillatelse ikke er gitt, men sier at overfor UD har tyrkiske myndigheter understreket at dette ikke er knyttet til noen form for negativ vurdering av Aftenposten.

— Jeg har allerede tatt saken opp med den tyrkiske utenriksministeren. På hans indikasjon på opprettholdelse av avslag tilkjennega jeg min klare skuffelse. Vi vurderer fortløpende den videre oppfølgingen, sier Brende.

Ble bedt om å bytte korrespondent

Den tyrkiske ambassaden i Norge har gitt Aftenposten signaler om at det ville ordne seg med pressekort i Tyrkia hvis avisen byttet korrespondent. Det kommer Aftenposten ikke til å gjøre. Avisen flytter heller sitt korrespondentkontor til Amman.

— Det har selvsagt aldri vært på tale å etterkomme Tyrkias ønske om at vi skulle bytte korrespondent. Det er Aftenposten som velger sine medarbeidere, og vi mener at Silje Kampesæter har gjort en svært god jobb i Tyrkia under vanskelige arbeidsforhold. Vi er trygge på hennes integritet. Det er skuffende at vi må flytte kontoret til Jordan, men dette betyr selvsagt ikke at vi kommer til å slutte rapportere fra Tyrkia, sier sjefredaktør Espen Egil Hansen.

Presseforbundet reagerer kraftig

Norges Presseforbund mener det er helt uakseptabelt at Tyrkia, som er en NATO-alliert, i praksis gjør det umulig for Aftenposten å etablere et korrespondentkontor i landet.

Kjersti Løken Stavrum: Skulle ikke være mulig. Scanpix

— Det skulle ikke vært mulig for et land som Tyrkia å gjøre noe slikt. Men dessverre er det ikke så overraskende når man vet hvilke forhold som gjelder for pressen i landet. Tyrkia anerkjenner åpenbart ikke den frie pressen, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund.

Hun mener dessuten at situasjonen som har oppstått, innebærer en utfordring for norske myndigheter.

— Utenriksminister Børge Brende lovet å «talk the talk, walk the walk» da han lanserte UDs nye satsing på pressefrihet og menneskerettigheter, og så får han denne veldig delikate saken i fanget. Nå får vi se om han virkelig gjør det han har lovet, sier Løken Stavrum.

Kastet ut etter løse påstander

Organisasjonen International Press Institute (IPI), som arbeider for pressefrihet internasjonalt, sier de ikke er overrasket over problemene Aftenposten har fått i Tyrkia.

— Vi er svært bekymret for pressefriheten i Tyrkia. De har vist seg å være villige til å fengsle journalister. Vi har også sett at pressefolk er blitt fengslet eller kastet ut av landet etter ganske løse påstander om støtte til terrorgrupper, sier Steven Ellis, direktør for kampanjer og kommunikasjon i IPI.

— Situasjonen er særlig ille i det sørøstlige Tyrkia, der pressen i praksis er nektet adgang, sier han og sikter til den delen av Tyrkia der kurderne er i flertall.

Jagland: Har ikke hørt om tilsvarende saker

Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland, vil vurdere å ta opp Aftenpostens sak med tyrkiske myndigheter.

— Vi har et veldig aktivt arbeid med tyrkiske myndigheter nettopp når det gjelder ytringsfrihet. Vi har en felles ekspertgruppe som ser på alle forhold knyttet til dette, sier Jagland.

Thorbjørn Jagland: Har ikke hørt om andre. Ingeborg Moe

— Er det aktuelt for deg å ta opp denne saken med tyrkiske myndigheter?

— Jeg vet at utenriksministeren har tatt den opp, og jeg er fullt villig til å se på hva som kan gjøres fra min side. Men først må jeg orientere meg om saken, sier han.

Ytringsfrihet og pressens arbeidsforhold i Tyrkia er lenge blitt kritisert, men det er som oftest tyrkiske journalister som har fått problemer.

— Jeg har ikke hørt om at andre utenlandske korrespondenter har samme problemet. Det er et problem for tyrkiske journalister, sier Jagland. Han legger til:

— Jeg forstår godt at ikke Aftenposten kan la andre velge hvem som skal være korrespondent.

Huitfeldt: Stiller større krav til Tyrkia

Også lederen av Stortingets utenrikskomité, Anniken Huitfeldt (Ap), reagerer på Tyrkias opptreden i saken.

Anniken Huitfeldt: Et verdifellesskap i alliansen. NTB Scanpix

– Vi ser at flere land angriper ytringsfriheten og enkelte av dem bruker terrorisme som begrunnelse. Vi stiller større krav til Tyrkia, og jeg forventer at utenriksministeren og Utenriksdepartementet følger opp denne saken. Angrep på ytringsfriheten rammer ikke bare journalister, men hele samfunnet, sier Huitfeldt.

Hun er opptatt i denne sammenheng av at Tyrkia er et NATO-land, en alliert av Norge.

– I alliansen har vi også et verdifellesskap som bør ivaretas. Blant disse verdiene er ytringsfrihet og pressefrihet, sier Huitfeldt.

Korrespondenter dekker stort og smått. Her kan du lese noen av Silje Rønning Kampesæters saker som Midtøsten-korrespondent:

Les også

Tyrkia går i feil retning

  • **Hvorfor kan ikke grensen mellom Tyrkia og Syria bare stenges? Det kan du lese om i:
Les også

Porten til IS: Derfor lekker denne grensen som en sil

.**
Gått glipp av opptaktene til det som skjedde i Tyrkia i fjor sommer? Da kan du lese:

Les også

Slik ble våpenhvilen i Tyrkia sprengt i stykker

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Situasjonen for demokratiet i Tyrkia er kritisk. Vi forventer at Norge bidrar.

  2. FOTBALL

    Tyrkisk fotballegende fornærmet presidenten – risikerer fire års fengsel

  3. VERDEN

    Tyrkia stenger 16 TV-stasjoner og 45 aviser

  4. VERDEN

    Demonstrasjoner i 12 storbyer tirsdag kveld: Sterke reaksjoner etter at Die Welt- korrespondent er fengslet i Tyrkia

  5. VERDEN

    Ga etter for tysk press – løslot journalist

  6. VERDEN

    Jagland krevde tidligere intervjuer slettet: – Et umulig premiss for oss å godta