Verden

Noen føler seg snytt. Nå krangler EU-landene om fordelingen av vaksiner.

Et lite vaksineopprør kan være under oppseiling i EU. Minst seks land er misfornøyd. Kommisjonen sier det er opp til medlemslandene om de vil endre opplegget.

Denne italienske soldaten fikk tirsdag forrige uke vaksinen fra Astra Zeneca ved en militær klinikk i Roma. Foto: GUGLIELMO MANGIAPANE, Reuters/NTB

  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

Astra Zeneca sliter. I flere land, blant dem Norge, er vaksinene deres satt på vent. Tilfeller av blodpropp skal undersøkes. I tillegg strever farmasiselskapet med produksjonen. Først ventet EU 100 millioner doser innen april. Senere ble det justert ned til 40 millioner. Nå er det klart at de kun kan levere 30 millioner.

I kjølvannet seiler det opp en intern konflikt i EU. Seks medlemsland har i helgen skrevet brev. Der klager de over «store misforhold» i fordeling av vaksiner mellom medlemsland.

– Like mange samtidig

– I europeisk solidaritet må vi sikre at alle medlemsland nå får like mange doser pr. innbygger samtidig, skrev Sebastian Kurz på Twitter i helgen.

Som kansler i Østerrike, frontet han klagen. Fire andre land sto bak Kurz. Det er Bulgaria, Latvia, Tsjekkia og Slovenia. Senere fulgte også Kroatia opp. Andre EU-land skal mene at klagerne har seg selv å takke, ifølge The Financial Times. Noen av klagerne har vaksinert betydelig færre enn andre land.

Østerrikes kansler Sebastian Kurz leder an i et lite vaksineopprør i EU. Han er leder for Det østerrikske folkeparti (ÖVP), søsterparti av det norske Høyre. Foto: Ronald Zak, AP/NTB

Gamblet forskjellig

Det er to sider ved EUs eget opplegg som nå skaper splid.

  1. Land med høyt smittetrykk kan få litt mer vaksiner enn andre. Kommisjonen påpeker i en erklæring at de foreslo fordeling kun etter folketall. Medlemslandene ville derimot være litt mer fleksible. – Det er opp til medlemslandene om de vil snu igjen, heter det i kunngjøringen.
  2. Da avtalene ble inngått i fjor, satset ikke landene helt likt på de forskjellige vaksinene. Noen bestilte mer fra Astra Zeneca. Trolig var det flere grunner til det. Den er billigere enn rivalene fra Biontech/Pfizer og Moderna. Den må heller ikke lagres like kaldt. Tidlig i prosessen så det også ut til at de skulle være først ute og kunne produsere mye.

Brexit og USA-lagre

Den interne kjeklingen i EU dempes ikke av brexit. Britene har nemlig fått doser som avtalt fra Astra Zeneca. Landet ligger også langt bedre an i vaksinering enn den unionen landet forlot. Selskapet avviser for sin del at de har gjort noe galt. EUs avtale er ikke like forpliktende som den kontrakten britene har.

Enkelte kritikere skuler også til USA. Der har selskapet produsert mange titalls millioner doser. Foreløpig ligger alt på lager. Vaksinen fra Astra Zeneca er nemlig ennå ikke godkjent i USA. Andre land har bedt USA om å få kjøpe, men hittil har svaret vært nei.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen deltok i februar i en debatt i EU-parlamentet om EUs vaksinestrategi. Foto: Francisco Seco, AP/NTB

Nestsjef: Ble begått feil

For noen uker siden ble det hvisket i krokene om Ursula von der Leyen. Noen mente hun måtte gå av siden kontraktene ikke garanterte leveranser. Stemningen skal imidlertid ha endret seg noe, ifølge BBCs Europa-redaktør. Ikke minst har flere EU-topper tatt selvkritikk for deler av strategien.

Sist ut var kommisjonens nestsjef Frans Timmermanns. Han ga i helgen et intervju til Der Tagesspiegel. Der vedgikk han at det i bestillingene «ble begått feil» både i Brussel og medlemslandene. Nederlenderen er likevel ikke med på at det hadde vært bedre om hver enkelt land hadde ordnet dette.

– Det ville vært en tragedie hvis noen land hadde hatt råd til vaksine og andre ikke, sier han.

Han mener det ville vært et brudd med europeiske verdier. I tillegg, anfører han, ville det blitt et problem ikke bare for de fattigere landene.

– Dette forsto de i land som Tyskland og Nederland, sier han.

Tsjekkia er det landet i verden med høyest smittetrykk nå. For en uke siden demonstrerte innbyggere i hovedstaden Praha mot det de mente var for strenge tiltak. Foto: David W. Cerny, Reuters/NTB

Stenger Italia mandag

Flere europeiske land sliter nå tungt med en tredje smittebølge. Tsjekkia troner øverst på listen over land i verden der smittetrykket nå er hardest. Italia innfører mandag igjen knallharde tiltak. Den nye nedstengningen varer til påske. Italia var tungt rammet i den første bølgen i fjor vinter. Over 100.000 italienere er døde. Ingen land har flere dødsfall sett i forhold til folketallet.

Forrige uke økte nye bekreftede tilfeller med ti prosent. De neste ukene blir «slett ikke lette», sier helseminister Roberto Speranza. Han er intervjuet i La Repubblica. Han spår at det blir bedre senere på våren.

I andre kvartal venter han å få 52 millioner doser. Italia har ca. 60 millioner innbyggere.

Italias statsminister Mario Draghi kunngjorde fredag at hele landet fra mandag er «rød sone». Nedstengningen varer minst til påskehelgen. Foto: Guglielmo Mangiapane, Reuters/NTB

De siste dagene før palmehelgen skal EU-landenes ledere holde toppmøte i Brussel. Da skal vaksinene og smittetrykket drøftes. Sist uke godkjente det europeiske legemiddelverket EMA en fjerde vaksine. Johnson & Johnson begynner å levere i andre del av april. EU, Norge og Island skal i år få kjøpe 200 millioner doser.

Denne vaksinen har to fordeler: Den kan oppbevares i kjøleskap, og du trenger bare én dose.

EU kan få enda flere vaksiner tilgjengelig. EMA vurderer om den russiske Sputnik V skal godkjennes. Et par medlemsland som Slovakia og Ungarn, har allerede sagt ja.

Les også

  1. Flyhangarer og vaksinelandsbyer står klare. Men fortsatt rulles vaksinene ut i sneglefart.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. EU
  3. Vaksine
  4. Koronaviruset