Cheney angrer ikke
Den upopulære Dick Cheney, USAs mektigste og ifølge kritikerne kanskje også farligste visepresident, synes han har gjort alt riktig etter 11. september 2001.
Krigen i Irak, fangeleiren i Guantánamo, tortur av mistenkte terrorister, hemmelig avlytting og øket presidentmakt på Kongressens bekostning. Dette er bare noen av de omstridte sakene hvor den målbevisste og publisitetssky visepresidenten har spilt en like viktig som omstridt rolle de siste årene. Men nå er det snart slutt. Nå er det tid for avskjedsintervjuer med Bush-administrasjonens toppfolk, og de fleste – presidenten inkludert – gjør spede forsøk på å slå an en forsonlig tone.
Slår tilbake.
Men ikke Dick Cheney. Han firer ikke en tomme. Han angrer ikke på noe, han er tvert om svært fornøyd med alt han har vært med på. Og han langer i kjent stil hardt ut mot sine mange kritikere.
At en fersk måling viser at det amerikanske folks misnøye med ham er på rekordhøye 61 prosent tar han lett på. –Denne administrasjonen har ikke hatt som mål å gjøre det best mulig i meningsmålinger, erklærte han søndag i et langt intervju med Fox News. Og han tilføyde at folk som bruker hele dagen på å studere målinger, ikke bør ha toppjobber.
Nødvendig.
Cheneys hovedpoeng er at Bush-administrasjonen har gjort alt som den mente var nødvendig å gjøre etter terrorangrepene 11. september 2001, og han er stolt over resultatet. Derfor tror han at ettertiden vil vurdere tiltakene i et fordelaktig lys. Han karakteriserer det som en oppsiktsvekkende prestasjon at man i snart syv og et halvt år har hindret flere angrep fra Al-Qaida.
–For å klare det, måtte vi iverksette enkelte upopulære tiltak som våre kritikere har angrepet, erkjenner Cheney.
Joe Biden som nå skal overta som USAs visepresident, sa i valgkampen at Cheney sannsynligvis er den farligste visepresidenten i USAs historie. Cheney avfeier Bidens påstander, og sier at hvis Biden ønsker å svekke rollen til visepresidenten, så får det bli hans egen sak.
Pådriver.
Dick Cheney er blitt regnet som den harde og uforsonlige pådriveren for en tøff amerikansk utenrikspolitikk etter 11. september. Samtidig er det et faktum at president George W. Bush har gitt sin visepresident langt større makt og innflytelse enn hva vanlig er. Cheneys fordel var at han ikke var en rival. Han trengte ikke å søke popularitet, fordi han i motsetning til hva som er vanlig for en visepresident, gjorde det helt klart at han ikke hadde ambisjoner om selv å bli president.
Når det gjelder krigen mot Irak, sier Cheney til ABC News at den kan rettferdiggjøres uansett om Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen eller ikke. Men i 2002 og 2003, før invasjonen, var det faren for at Saddam ville bruke masseødeleggelsesvåpen som var begrunnelsen. I dag lar Cheney forstå at USA aktet å kvitte seg med den irakske diktatoren uansett.
Uenig.
Presidentens tidligere rådgiver Karl Rove sa nylig at han ikke trodde USA ville ha gått til krig mot Irak hvis man hadde visst at Saddam ikke hadde masseødeleggelsesvåpen. Det er Cheney helt uenig.
–Når det gjelder spørsmålet om såkalt tortur, så benytter vi oss ikke av tortur. Vi har aldri gjort det, sier Cheney. Han mener at såkalt waterboarding, det vil si at en fange får følelsen av å drukne, ikke er tortur. De som mener at Bush-administrasjonen har brutt loven vet ikke hva de snakker om, fnyser Cheney.
Galt av Bush.
Fangeleiren Guantánamo bør etter Cheneys mening bare stenges når krigen mot terror er over. Og det kan det bli lenge til. Cheney mener ellers at fangene er blitt godt behandlet. Visepresidenten mener at USAs høyesterett gjorde feil da den kjørte over president Bush i spørsmålet om fangenes rettigheter. Han mener også at Bush begikk en feil da han skiftet ut forsvarsminister Donald Rumsfeld.
–Jeg var uenig, men presidenten lytter ikke alltid til mine råd.
Atomkrig.
Dick Cheney fastholdt at Det hvite hus at krigen mot terror rettferdiggjorde styrkingen av den utøvende presidentmakten på områder som krigen i Irak, behandlingen av mistenkte terrorister og programmet for avlytting i USA.
Visepresidenten erklærte også at presidenten på grunn av de forhold vi lever under etter 11. september ikke trenger å spørre noen, ikke Kongressen og ikke domstoler, før han starter et kjernefysisk angrep for å forsvare landet.
