Verden

Isflak større enn Akershus fylke har løsnet i Antarktis

Et enormt isflak, større enn Akershus fylke, har løsnet fra kysten av Antarktis. – Kan skape problemer for skipstrafikken, sier forskningsdirektøren ved Norsk Polarinstitutt.

Isflaket er større enn Akershus fylke. Nå har det løsnet.
  • NTB
  • Hanne Christiansen
    Korrespondent i Midtøsten
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

– Kalvingen fant sted en eller annen gang mellom mandag og onsdag, da en 5800 kvadratkilometer stor bit av isbremmen Larsen C løsnet, opplyser Swansea University.

I forrige uke viste satellittbilder offentliggjort av Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) at en 200 kilometer lang sprekk nesten hadde delt isflaket fra resten av isbremmen.

  • Kjempeisfjell ved Canadas kyst: Skaper trafikkaos på land

Vil trolig ikke nå land

Isflaket som har løsnet veier ifølge det britisk-baserte Antarktis-prosjektet MIDAS mer enn tusen milliarder tonn.

Nalân Koç, forskningsdirektør ved Norsk Polarinstitutt, sier at fordi flaket allerede fløt i vannet, hadde selve kalvingen likevel ikke noen umiddelbar innvirkning på havnivået.

– Det er del av en normal prosess at frontlinjen på isbremmene i Antarktis brekker opp for å opprettholde balansen i resten av bremmen, sier hun. Hun legger til at løsningen i og for seg ikke er en dramatisk hendelse.

Saken fortsetter under bildet.

Bilder fra ESA/Swansea University

– Men det er likevel et enormt isflak det er snakk om her, opptil 210 meter tykt på visse steder. Noen forskere mener at bare den delen som stikker opp av vannet kan komme til å være 30 meter høy.

– Hvor kommer flaket til å drive hen? Er det noen risiko for at det kan treffe land?

– De fleste slike flak driver nordover mot Falklandsøyene, og litt vestover, ved hjelp av Corioliseffekten. På vei dit vil det brytes opp, og det er liten sannsynlighet for at det kan nå land. Siden det er så tykt, så er det en større sjanse for at isfjellene grunnstøter, spesielt i områdene rundt øyer underveis.

Kan skape problemer for skipstrafikken

Et drivende isflak på denne størrelsen er likevel ikke helt uproblematisk.

– På grunn av størrelsen utgjør det drivende flaket en viss fare for skipstrafikken, sier Koç. Hun opplyser at amerikanske forskere tilknyttet NASA nå vil overvåke isen via satelitter, for å holde risikoen for båter under kontroll. Det ble gjort også da isbremmene Larsen A og Larsen B kalvet i henholdsvis 1995 og 2002.

– Hva vil skje med resten av Larsen C-bremmen?

– Dette skal forskerne nå holde øye med. Det ser så langt ikke ut som at det er noe overflatesmelting på Larsen C, som det som ble observert før de andre Larsen-bremmene kollapset. Men vi vet ikke. Det har tatt flere år fra sprekken på Larsen C begynte å akselerere i 2014, til løsningen nå skjedde. Så det er ikke noen akutt fare for at resten av bremmen kollapser helt ennå.

Norsk Polarinstitutt sammenligner størrelsen på isflaket som har løsnet fra isbremmen Larsen C i Antarktis med lengden på Lofoten og Vesterålen tilsammen.

Trolig ikke menneskeskapt

Koç vil ikke si noe om hvorvidt løsningen kan være forårsaket av global oppvarming.

Ifølge breforskeren Martin O'Leary ved Swansea University var kalvingen en naturlig hendelse som ikke skyldes menneskeskapte klimaendringer, og han sier også at forskerne er enige om at det på kort sikt heller ikke vil påvirke havnivået.

– Det gjør imidlertid isbremmen svært sårbar, sier O'Leary.

NTB skriver onsdag at selv om isflaket i seg selv ikke vil påvirke havnivået, kan det få breene lenger inne på det antarktiske fastlandet til å gli ut i havet. Dette kan få havnivået til å stige med om lag 10 cm, tror noen forskere.

Anna Hogg ved Centre for Polar Observation and Modelling ved University of Leeds tror heller ikke kalvingen kan tilskrives klimaendringer.

– På det nåværende tidspunkt vil det være forhastet å si at dette ble forårsaket av global oppvarming, sier hun.

Mangler statistikk

Den danske is- og klimaforskeren Dorthe Dahl-Jensen ved Universitetet i København stiller seg også tvilende til om det var menneskeskapte klimaendringer som fikk isflaket til å løsne.

– Siden store stykker river seg løs så sjelden, så har vi ikke tilstrekkelig med statistikk til å kunne si om dette er eksepsjonelt eller ikke, sier hun.

Antarktis er blitt overvåket fra satellitter bare de siste 10–15 årene, og forskerne vet derfor ikke hvor ofte slike store isflak løsner, påpeker Dahl-Jensen.

Et nærbilde av sprekken mellom isflaket og Antarktis.

Les mer om

  1. Klima
  2. Global oppvarming
  3. Skipstrafikk