Utenrikspolitikken blir til mens han reiser
Omkring 180 reisedager har utenriksminister Børge Brende hatt i 2016. Den siste lange reisen var til Beijing for å rette opp forholdet mellom Norge og Kina etter at Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010.
– Jeg må bare ha en brødskive. Blodsukkeret er for lavt, unnskylder utenriksminister Børge Brende seg.
Ti minutter forsinket er vi på plass på utenriksministerens kontor. Ventetiden skyldes at statsråden har skiftet til dress, selv når julefreden senker seg over 7. juni-plassen holder man på protokollen.
Mest på tur
Mannen som USAs utenriksminister John Kerry trodde var klonet, fordi han er alle steder hele tiden, har denne tirsdags formiddagen sjekket inn på kontoret. Medarbeiderne har litt problemer med å telle reisedøgn. Hvor mange døgn er en reise som typisk starter mandag kveld og ender onsdag morgen?
De kommer til 30 i Norge og 150 i resten av verden som et godt ca. tall for 2016.
– Mye av utenrikspolitikken blir til andre steder enn i Oslo, forklarer han.
2016 med valget av Donald Trump og Brexit, var et turbulent år.
Det uforutsigbare er regelen
– Vi må trene oss i å håndtere det uforutsigbare, forklarer Brende som en oppsummering av året som er gått.
Det er i 2017 valg i Nederland, Frankrike og Tyskland med høyrepopulismen på fremmarsj
– Immigrasjonsbølgen skaper uro i mange demokratier. Vi har bare sett toppen av isfjellet av immigrasjonsbølgen. Frem til 2050 vil Afrikas befolkning øke fra 1 til 2 milliarder, forklarer han og legger til:
– Europa kan ikke løse alle de utfordringer som Midtøsten og Afrika står i gjennom sosial og økonomisk migrasjon. Vi må tenke nytt. Det som kreves av Europa i en krisetid er at vi kommer sammen og tar et større ansvar. Det må skapes en Marshallplan, lik den som hjalp Europa etter andre verdenskrig. Mislykkes vi for eksempel i Mali med å skape fred, sikkerhet og økt velstand, vil vi merke det i Europa en uke etterpå i form av immigranter, forklarer Brende.
- Slik skal Europa verne seg mot terror, men vil vi ha et slikt samfunn?
Europa må ta ansvar
Europa må ta økt ansvar for egen sikkerhet. Det betyr, ifølge Brende, mer ressurser på forsvar og at Europa håndterer den nye trusselsituasjonen.
– Alt dette skal skje i en tid der vi også skal møte et mer ustabilt Russland, har en svak økonomisk vekst i Europa og en teknologisk utvikling som utfordrer tradisjonell produksjon og dermed arbeidsplasser, forklarer han. Brende frykter en mer proteksjonistisk verden blant annet i kjølvannet av valget av Donald Trump. Den store investerings- og handelsavtalen mellom EU og USA, TTIP, er om ikke død, så i fryseboksen.
Men utenriksministeren advarer mot den proteksjonistiske bølge som nå skyller over verden og minner om at dette var hva man gjorde etter første verdenskrig. Alle land ble seg selv nok, økonomien stupte og man fikk depresjonen i 1930-årene.
Immigrasjon og Russland
Som nok et eksempel på den omskiftelige verden går han ett år tilbake i tid. Ingen som jobbet med scenarier for forholdet mellom Norge og Russland forutså at det skulle komme asylsøkere i tusentall på sykkel over grensen ved Storskog og inn i Finnmark. Den alvorligste krisen i forholdet mellom Norge og Russland på mange år.
I dag er umin – som han kalles på stammespråket i UD – glad for at den krisen ble løst. Norge og Russland har nå et forhold der de samarbeider om viktige ting i nord som sjøredning, miljø og fiskeriforvaltning.
- Putins venner er på fremmarsj i Europa.
Fortsatt sanksjoner
– Med Trump i Det hvite hus, høyrepopulistisk fremmarsj i Europa, tror du sanksjonene mot Russland blir opprettholdt?
– Helt siden sanksjonene ble innført, har det vært spekulasjoner om at man i EU er uenige om å videreføre dem. De er blitt videreført hver gang, senest for noen dager siden. Noe vi støtter. De signalene jeg har fått, og som jeg er enig i, er at så lenge Russland ikke etterlever Minsk-avtalene, vil sanksjonen bli videreført.
Selv utelukker ikke Brende at han kan komme til å reise til Russland i 2017. Det kan være aktuelt å besøke Arkhangelsk i forbindelse med et møte i forkant av neste utenriksministermøte i Arktisk Råd.
– Forholdet til Russland blir bedre jo lenger nord man kommer, smiler ministeren.
Ikke fred i Syria
Krigen i Syria har vart like lenge som andre verdenskrig. Brende tror dessverre ikke det blir fred med det første. Grunnen er at selv om Assad-regimet, Iran og Russland har fremgang, finnes det 50.000 -75.000 sunnisoldater som vil fortsette kampen mot regimet. – Dersom opposisjonen ikke inkluderes i en politisk løsning, og det er det dessverre liten sjanse for, så vil krigen fortsette, er spådommen fra utenriksministeren.
- Hør våre korrespondenter oppsummere 2016 og se inn i 2017.
Trump og Iran
– Norge bidro under forhandlingene om en atomavtale med Iran, frykter du at Trump-administrasjonen vil forkaste den?
– Jeg merker meg at CIA-sjefen John Brennan i et bredt intervju advarer sterkt mot å droppe denne avtalen, fordi Iran har etterlevd avtalen. Når den nye administrasjonen er på plass og blir briefet om avtalens innhold, håper jeg de vil ønske å videreføre den. Avtalen er et viktig diplomatisk gjennombrudd for å hindre spredning av atomvåpen, selv om Iran alltid har hevdet at de ikke hadde til hensikt å skaffe seg slike våpen.
Ikke samarbeid med OPEC
Ingenting er viktigere for norsk økonomi enn oljeprisen. Norge har tidligere deltatt når Organisasjonene av oljeeksporterende land (OPEC) har satt i verk tiltak for å øke prisen.
– Hvorfor deltar ikke Norge i de tiltakene som lanseres nå?
– Vi har konkludert med at vi ikke ønsker å delta i de konsultasjonene eller i det løpet som er lagt av OPEC og noen land utenfor.
– Hvorfor?
– Det er en samlet vurdering som ligger bak det, og det er bred støtte for det i Stortinget. Ikke et spørsmål som egner seg å tenke høyt rundt, mer er det ikke å tilføye.
Hva har du oppnådd?
Brende ramser opp bevaringen av den brede enigheten i utenriks- og sikkerhetspolitikken, innsatsen som tilrettelegger for fredsavtale i Colombia, rollen i Syria og for atomavtalen i Iran og dobling av bistand til utdanning, når han skal oppsummere hva som er merkesteiner etter mer enn tre år som utenriksminister.
Men én ting rager høyere:
– Normaliseringen av forholdet til Kina var en av mine høyest prioriterte oppgaver da jeg tiltrådte, men jeg ante ikke at mistilliten var så dyp. Det har vært en langdryg prosess og med tilbakeslag. Men dette er viktig for Norge og for norsk næringsliv, sier Børge og avviser at han har gjort knefall for Kina. Hele avtalen er offentlig, i motsetning til andre land som har hemmeligholdt deler av lignende avtaler.
– Når Liu Xiaobo slipper ut av fengselet, vil Norge da gi ham visum slik at han kan hente fredsprisen?
– Jeg vil ikke gi meg inn på å svare på slike hypotetiske spørsmål.
- Forholdet Norge Kina normalisert etter seks år: Les alt om avtalen her.
