Europas vakthund for menneskeretter stemte MOT å frigi politiske fanger

Medlemmer av Europarådets parlamentarikerforsamling skal ha fått kilovis med russisk kaviar og dyre tepper fra ett av verdens mest autoritære regimer.

De færreste undret da Ilham Alijev ble gjenvalgt til president i Aserbajdsjan i 2013. Riktignok fastslo erfarne valgobservatører at det hadde vært utbredt juks og fanteri, men oljestaten i Kaukasus blir rangert som én av de minst demokratiske i verden.

Heller ikke da det første offisielle resultatet ble sluppet var det mange som stusset. Sannelig trakk flere på smilebåndet over at resultatet ble offentliggjort før valgdagen – og før avstemningen hadde startet – men slike tabber er ikke uvanlig her.

Derimot sperret diplomater, forskere og menneskerettighetsaktivister opp øynene da Europarådets utsendte parlamentarikere skulle karakterisere valget. Europarådet skal passe på at demokratiet fungerer i Europa, og rådets parlamentarikerforsamling hadde sendt sine egne observatører til Aserbajdsjan, en gruppe politikere fra forskjellige land.

«Vi er ikke kommet hit for å belære Aserbajdsjan eller måle graden av demokrati, men vi kom for å oppmuntre overgangen til demokrati som dette landet opplever», het det i uttalelsen fra Europarådets valgobservatører som fastslo at valget hadde vært «fritt og rettferdig».

Penger for konsulenttjenester

Det mange ikke viste var at millioner av kroner tikket inn på kontoen til et sentralt medlem i Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE). Avsender var flere hemmelige postboksselskaper i skatteparadiser.

Selskapene var eid av en ikke-statlig aserbajdsjansk organisasjon som etter sigende jobbet for demokrati og menneskerettigheter, men i realiteten var den kontrollert av president Alijev.

Formålet med transaksjonene ble oppført med: «Betaling for konsulenttjenester i pelsbransjen».

Aktivt «kaviardiplomati»

«Tusen takk for alt!!! Takket være deg har jeg oppdaget et svært interessant land, og vårt vennskap vil bare vokse! Takk, gavene er svært smakfulle og svært kostbare!!!»

Slik uttrykte Luca Volontè seg i en e-post etter at han hadde besøkt Aserbajdsjan for første gang i 2011. Mottageren av e-posten var en av vertene, en lokal politiker.

Volontè er én av 324 europeiske politikere som møter i Europarådets parlamentarikerforsamling, også kjent som «PACE». (Dette har for øvrig ingenting med Europaparlamentet å gjøre, som er en del av EU)

De 47 medlemslandene i Europarådet sender representanter fra sin folkeforsamlinger basert på folketall. Norge har fem.

Luca Volontè var ikke den eneste av dem som fikk en slik behandling fra Aserbajdsjan; en strøm av vestlige politikere fra Europarådets parlamentarikerforsamling er blitt invitert til det oljerike landet. Der skal de ha blitt overøst med kostbare gaver: kilovis med russisk kaviar, kostbare tepper og lukrative kontrakter til politikernes private selskaper.

Flere av deltagerne har innrømmet at turene til det oljerike landet i praksis har vært rene ferier. Det hele er dokumentert av den Berlin-baserte tankesmien European Stability Initative, som i flere rapporter viser hvordan Aserbajdsjan har drevet aktivt ”kaviardiplomati”.

Et lukrativt vennskap

Reisen til Aserbajdsjan skal ha blitt starten på et svært lukrativt vennskap for den kristenkonservative italieneren Luca Volontè. Volontè var et sentralt medlem i Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE). Han satt i den italienske nasjonalforsamlingen fra 1996 til 2013, og i flere år var han leder for den konservative gruppen i PACE.

Dokumenter fra en italiensk politietterforskning gjør det mulig å fortelle detaljene om store pengetransaksjoner og deler av kontakten mellom et av medlemmene i Europarådet og aserbajdsjanske politikere.

Utbredt tortur

På den årlige demokratiindeksen til Economist Intelligence Unit har Aserbajdsjan år for år sunket nærmere bunnsjiktet. I fjor ble Aserbajdsjan rangert som nummer 148 av 167 land, langt under Russland, Zimbabwe og Kina. Ifølge Amnesty bruker regimet tortur i utstrakt grad, opposisjonelle blir forfulgt eller fengslet. Det er et betydelig antall politiske fanger i landet.

• Nå har den autoritære lederen i Aserbajdsjan utnevnt sin egen kone til visepresident.

Stemte mot å frigi politiske fanger

Den tyske politikeren Christoph Strässer jobber for å dokumentere menneskerettsbruddene i Aserbajdsjan. Strässer sitter i PACE, og i juni 2012 publiserte han en rapport som krevde at Aserbajdsjan friga 89 politiske fanger.

Meningen var at PACE skulle vedta denne, men da ble det aserbajdsjanske kaviardiplomatiet satt inn i høygir. En aserbajdsjansk representant i Europarådet sendte en e-post til sin italienske venn, Luca Volontè. Der ble italieneren bedt om mobilisere så mange vennlige politikere som mulig.

«Ditt ønske er min lov», svarte Volontè.

15. desember 2012 – en måned før avstemningen skulle skje – sendte italieneren en e-post til den aserbajdsjanske delegasjonen.

«Vi må få mange venner til å engasjere seg i debatten. De må understreke sine poenger mot Strässer.»

En januardag i 2013 var det uvanlig fullt i Europarådets parlamentarikerforsamling. Mange delegater som sjelden møter opp, hadde denne dagen kommet for å stemme over Strässer-rapporten. Resultatet ble at Europas fremste vokter av menneskerettigheter med overveldende flertall forkastet kravet om at Aserbajdsjan skulle frigi de politiske fangene.

– Volontè spilte en nøkkelrolle i å mobilisere motstand mot min rapport, hevder Christoph Strässer overfor TV-kanalen Rai 3.

Business og politikk

Spørsmålet er hvorfor det var så viktig for Aserbajdsjan å nedkjempe denne rapporten. Ifølge Strässer, flere menneskerettighetsorganisasjoner og forskere kan svaret ligge i Den transadriatiske gassrørledningen (TAP). Aserbajdsjan forhandlet med italienske myndigheter og EU om den 4000 kilometer lange gassrørledningen som skal gå fra Baku til Puglia i Italia.

Få måneder etter avstemningen i Europarådet reiste Italias statsminister til Aserbajdsjan for å underskrive prosjektet som har en prislapp på 40 milliarder euro.

– Aserbajdsjanske myndigheter fryktet nok at min rapport kunne sette avtalen i fare. Da den ble nedstemt, slapp Aserbajdsjan å få sitt rykte ødelagt. Da man startet diskusjonene om rørledningen, var det ingen som hadde noen innsigelser, hevder Strässer.

Han påstår at det kaukasiske regimet lenge har jobbet for å påvirke Europarådets parlamentarikerforsamling.

– De svømmer i oljepenger og ser på dette som en god investering.

Titalls millioner kroner

I starten av juni 2014 var det to store pengetransaksjoner som fikk de ansatte i Banco di Credito Cooperativo i nærheten av Milano til å stusse. Overføringene, som kom fra flere postboksselskaper i skatteparadiser og var på tilsammen 380.000 euro, var til LGV, et selskap som Volontès kone eide. Politiet ble varslet, og 27. juni 2014 startet påtalemyndigheten i Milano etterforskning av Luca Volontè.

Nå er Volontè tiltalt for hvitevasking av penger. Politiet mener at han også er skyldig i grov korrupsjon, men byretten i Milano fastslo i slutten av januar at han ikke kan tiltales for dette fordi han som medlem av den italienske nasjonalforsamlingen hadde immunitet. Påtalemyndigheten har anket den beslutningen, ifølge avisen Corriere della Sera.

Den italienske politikeren benekter alle beskyldninger.

I politiets etterforskningsmateriale fremkommer detaljene om e-postutvekslingen han har hatt med aserbajdsjanske politikere og overføringer av store pengebeløp.

Den italienske politikeren skulle få 10 millioner euro, men han rakk bare å få 2.390.000 euro før det ble oppdaget.

Bekreftet pengeoverføringene

Overfor Aftenposten viser Volontè til Milano-domstolens vedtak om å avvise tiltalen om korrupsjon, og han peker på prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Utover det ønsker han ikke å kommentere saken.

I et intervju med den italienske TV-kanalen Rai 3 bekrefter han imidlertid pengeoverføringene og avtalen på 10 millioner euro.

Mesteparten av pengene gikk til Volontès organisasjon Novae Terrae, men flere hundre tusen euro ble overført til hans kones firma.

– Det var betaling for råd jeg ga til den aserbajdsjanske organisasjonen, sier Volontè til Rai 3.

Aftenposten har sendt flere henvendelser til den aserbajdsjanske organisasjonen som sendte pengene, men vi har ikke fått noe svar.

Krever ekstern granskning

Stortingspolitikeren Ingjerd Schou (H) leder den norske delegasjonen i PACE. Hun og mange medlemmer av parlamentarikerforsamlingen krever nå en ekstern granskning av saken.

– Det må være nulltoleranse for korrupsjon i Europarådet, sier hun.

Volontè sluttet i PACE i slutten av 2013, men han har fortsatt å troppe opp på møtene som lobbyist. Det har han rett til som tidligere medlem.

– Han og flere andre kommer, men vi vet ikke hvem de representerer. Slik kan det ikke fortsette, mener Schou.

Parlamentarikerforsamlingen har nå vedtatt å følge opp kravet om en ekstern granskning av om det er en kobling mellom de kostbare gavene og politikeres stemmegivning blant annet i saken om politiske fanger i Aserbajdsjan. Neste måned skal det avgjøres hvordan dette skal gjennomføres.

• Har du lyst til å lese noe helt annet? Hun festet i Hitlers bunker i Nazi-Tyskland. På sine siste dager advarte Goebbels’ sekretær mot Trump.

Jagland støtter

Generalsekretær Jagland støtter beslutningen om en ekstern granskning, men han understreker at parlamentarikerforsamlingen er uavhengig og at han derfor ikke har noen rolle i denne saken.

– Parlamentarikerne må gjøre dette selv, sier Jagland som understreker at sekretariatet og menneskerettighetsdomstolen som består av 2500 ansatte, har et solid system for å hindre korrupsjon. PACE er imidlertid ikke en del av dette systemet.

Forskeren Gerald Knaus fra tankesmien European Stability Initative er helt uenig. Han peker på at parlamentarikerforsamlingen er den sentrale institusjonen i Europarådet, og at det er PACE som velger generalsekretæren, dommerne til menneskerettighetsdomstolen og medlemmene i antitorturkomiteen.

– To ganger har PACE stemt for Jagland. Som generalsekretær bør han lede arbeidet med å rydde opp i denne korrupsjonen.

Han får støtte fra Bjørn Engesland, generalsekretær i Den norske Helsingforskomiteen.

– PACE er kjernen i Europarådet, og parlamentarikerne har et ansvar for å ordne opp. Som øverste leder har Jagland et overordnet ansvar for å sørge for at dette blir gjort.

Jagland fremholder at vedtaket om å granske korrupsjonssaken eksternt, har skjedd i samråd med ham.

Trenger vakthunden mer enn tidligere

Knaus peker på at Europarådet er den viktigste europeiske institusjonen som forsvarer demokrati og menneskerettigheter.

­– I dag opplever vi den største utfordringen mot demokratiet siden 1940-tallet, og da er det viktigere enn noen gang å forsvare prinsippene bak Europarådet.

Den tyske forskeren begynte å fatte mistanke om at noe var galt i Europarådet da deres observatører påsto at de siste valgene i Aserbajdsjan var frie og demokratiske.

– Når alle andre sier at det regner, men så kommer enkelte og påstår at det er sol, da skjønner man at noe ikke stemmer. Hvis man sier at Aserbajdsjan er demokratisk, da lever vi i en Orwell-verden der svart er hvitt. Alt blir manipulasjon.

Roste demokratiske fremskritt

Parlamentarikerforsamlingens rapporter om valgene i Aserbajdsjan i 2010, 2013 og 2015 viser at de utsendte parlamentarikerne hver gang konkluderte med at valgene var frie og rettferdige. De roste også Aserbajdsjans demokratiske fremskritt.

Lederen for OSSE-valgobservatørene, Tana De Zulueta, gir et helt annet bilde. Hun forteller at de dokumenterte hvordan valgurnene var fulle av stemmesedler før valglokalene åpnet. De tok bilder av et betydelig antall slike tilfeller.

– Det var grundig og veldokumenterte bevis for at valgfusket var så utbredt som det er mulig å få til.

Den italienske politikeren Pino Arlacchi, som samarbeidet tett med Volontè, fastholdt likevel at valget i 2013 var fritt og rettferdig. Til det aserbajdsjanske nyhetsbyrået APA sa han at PACE fortalte sannheten og nektet å fremstille et løgnaktig bilde av Aserbajdsjan. Han kritiserte også OSSE-observatørene.

– De er ikke valgt, så det er lett å manipulere dem. Som politikere kan vi mye mer om valg enn eksperter som bare vil sikre at de har en jobb ved neste anledning.

• De hyggelige naboene i 90-årene skjulte en grotesk hemmelighet fra krigen. En dag ringte politiet på døren.
• I Tyskland ville det være utenkelig å hylle Hitler, men i dette europeiske landet dyrkes fortsatt død despot.