Verden

Krise i Libanon: Frykter «sosial eksplosjon»

Libanesiske soldater står vakt mens demonstranter blokkerer en vei nord for Beirut.

Libanon er herjet av en økonomisk, politisk og helsemessig krise. Situasjonen har forverret seg kraftig den siste tiden, advarer Kirkens Nødhjelp.

  • NTB

I forrige uke rykket landets fungerende statsminister Hassan Diab ut og varslet at Libanon er på randen av en sosial eksplosjon.

Siden 2019 har Libanon vært rammet av en økonomisk krise som er blitt forsterket av koronapandemien, vedvarende politisk kaos og konsekvensene av den enorme eksplosjonen som rammet Beiruts havn 4. august i fjor.

– Situasjonen er kraftig forverret den siste måneden, sier Benedicte Næss Hafskjold, landrepresentant i Libanon for Kirkens Nødhjelp.

«Mørk tunnel»

Libanon er tomme for valutareserver, noe som har gjort at innbyggerne i det importavhengige landet sliter med å skaffe drivstoff, medisiner og basisvarer. Den økonomiske krisen er den verste siden borgerkrigen tok slutt i 1990. Da hadde landet vært i krig i 15 år.

Verdensbanken har beskrevet den økonomiske nedgangen som brutal. Valutaen har mistet 95 prosent av verdien sin, mens inflasjon og arbeidsledighet har sendt mange med utdanning ut av landet.

– Libanon er inne i en veldig mørk tunnel, og de lidende er rammet av en tragedie, sier Diab, som har ledet en midlertidig regjering siden den forrige gikk av etter eksplosjonen.

«Mensfattigdom»

Nå som over halvparten av befolkningen i Libanon er kastet ut i fattigdom, sliter mange selv med å skaffe basisvarer. Titusener av kvinner er på desperat jakt etter bind de har råd til. Prisen på dem har økt med 500 prosent siden starten på den økonomiske krisen.

– Med prisøkningene skulle jeg gjerne bare sluttet å ha mensen, sier 28 år gamle Sherine til AFP.

En pakke sanitetsbind, som stort sett er en importvare, koster nå opptil 35.000 libanesiske pund – rundt 200 kroner med offisiell vekslingskurs.

Organisasjonen Dawrati (Min menstruasjon) ble startet i fjor som følge av den økende «mensfattigdommen». De deler ut gratis produkter til trengende kvinner, men sliter med å hjelpe alle.

Mange bruker avispapir, toalettpapir eller gamle filler, ifølge Dawrati, som sier to av tre ungdomsjenter i landet ikke har råd til å kjøpe bind eller tamponger.

Sherine forteller at hun tyr til både håndklær og tøystykker, og at hun også har brukt babybleier klippet i to.

Gutter leter i søppelet i Libanons hovedstad Beirut.

Strøm fra moskeen

Strømbrudd de siste månedene har vart i opp mot 22 timer i enkelte deler av landet. De libaneserne som har råd, skaffer seg en reserveløsning på det private markedet.

Hassan Moraib, en imam i Beirut, forteller om en astmapasient som måtte bruke strømmen i moskeen til å koble til oksygenapparatet sitt.

– Forbannet være dem som brakte dette over oss, sier han.

Kan ikke hjelpe alle

Benedicte Næss Hafskjold bor og jobber i Beirut, og hun sier hun aldri har opplevd at så mange ber om hjelp.

– Det er blant annet store behov for kontantutdelinger, matvarer og vann. Det er mange som kunne trengt den støtten, men vi har dessverre ikke mulighet til å hjelpe alle, sier Hafskjold.

Hun beskriver situasjonen i hovedstaden som kraftig forverret.

– Prisene på mat og bensin har steget kraftig. Folk har kun strøm én til to timer i døgnet, resten av tiden får vi strøm fra generatorer, sier Hafskjold.

Da den enorme eksplosjonen skjedde i fjor sommer, slet landets helsevesen fra før med kapasiteten på grunn av koronapandemien.

Folk går forbi en hjemløs mann som sover på gaten i Beirut i Libanon.

Er lovet hjelp

Da Diab nylig møtte diplomater i Beirut, tryglet han verdenssamfunnet om å hjelpe til med å redde det libanesiske folks liv.

– Libanon er få dager unna en sosial eksplosjon, sa han.

Diab viste til konsekvensene av at man binder bistand til politiske reformer. Landet er blitt lovet milliarder i internasjonal hjelp, men pengene skal knyttes til en korrupsjonsreform som elitene i landet ikke har klart å bli enige om.

– Det å binde bistand til Libanon til regjeringsdannelse er i ferd med å sette libanesernes liv i fare, sa den fungerende statsministeren.

Mange legger skylden på skjødesløse og handlingslammede politikere i et land der makten i henhold til grunnloven skal fordeles mellom sunnimuslimer, sjiamuslimer, kristne og drusere.

Mathjelp til militæret

Kniving mellom de ulike grupperingene har flere ganger ført til langdryge forhandlinger om regjeringsmakt som ikke har ført noen vei. Dette har gjort at Libanon står uten en regjering etter at den forrige gikk av som følge av eksplosjonen. Veteranen Saad Hariri har forsøkt å forhandle frem en ny regjering, men uten å lykkes.

Qatars utenriksminister Mohammad bin Abdulrahman al-Thani besøkte nylig Libanon. Som en del av landets forsøk på å løse krisen i landet, har de lovet å levere 70 tonn mat i måneden til det libanesiske militæret, ifølge qatarske medier.

Utenriksministeren oppfordret politiske motstandere til å samle seg så det blir en slutt på krisen i Libanon.

Les mer om

  1. Libanon
  2. Krise
  3. Kirkens Nødhjelp