Verden

Ett år er gått siden eksplosjonen i Beirut. Fortsatt er ingen stilt til ansvar.

Libanesiske tjenestemenn har begått grove menneskerettighetsbrudd. Det er Human Rights Watch’ knusende dom.

  • Sofie Grønntun Nissen
    Journalist
  • NTB

214 mennesker døde. Over 6000 ble skadet. Store deler av Beirut ble lagt i ruiner.

Tusenvis av hjem ble jevnet med jorden. Tragedien rammet et land som allerede var i krise, både økonomisk og politisk.

Onsdag er det ett år siden den skjebnesvangre dagen. En rekke libanesiske embetsmenn har fått skylden.

De kjente til eksplosjonsrisikoen i havnen, men gjorde ingenting. Nå prøver de også å sabotere etterforskningen, hevder Humans Rights Watch (HRW).

Ett år etter katastrofen er fortsatt ingen stilt til ansvar.

Tracy Naggear (i midten til venstre) mistet sin tre år gamle datter i eksplosjonen i Beirut i fjor. Her demonstrerer hun utenfor hjemmet til innenriksminister Mohamed Fehmi.

– Klarte ikke å beskytte befolkningen

I en ny og knusende rapport om eksplosjonen 4. august i fjor, anklager organisasjonen embetsmennene for å ha brutt loven. De navngir en rekke personer som angivelig kjente til faren uten å gjøre noe.

Blant dem er president Michel Aoun, daværende statsminister Hassan Diab, en tidligere forsvarssjef, sjefer for sikkerhetsstyrkene og tollvesenet og flere ministre.

I seks år hadde det vært lagret 2750 tonn eksplosjonsfarlig ammoniumnitrat i en lagerbygning ved havnen i Beirut. Da bygningen tok fyr, var katastrofen et faktum.

Flere tjenestemenn har innrømmet at de kjente til kjemikaliene. Likevel gjorde de ikke noe med saken, fremholder HRW.

– Bevisene viser at eksplosjonen ble forårsaket av handlingene og forseelsene til libanesiske tjenestemenn. De klarte ikke å kommunisere farene ved ammoniumnitratet og lagret bevvist materialet under usikre forhold, sier Lama Fakih.

Hun er krise- og konfliktdirektør i HRW. Tjenestemennene klarte ikke å beskytte befolkningen, slår hun fast.

Innbyggere i Beirut ryddet opp etter den massive eksplosjonen som rammet byen 4. august i fjor. Mange er rasende på tjenestemennene som visste om eksplosjonsfaren, men lot være å gjøre noe.

Hvordan havnet eksplosivene i Beiruts havn?

Et sentralt element i HRW-rapporten er et skip ved navn Rhosus. Det var dette skipet som brakte kjemikaliene til Beirut i 2013.

Organisasjonen stiller spørsmål ved om kjemikaliene i det hele tatt skulle til Beirut. Skipet var nemlig på vei til Mosambik, men stoppet i byen for å plukke opp noe maskineri.

Det viste seg imidlertid å være for tungt, og Rhosus ble liggende i havnen. Ett år senere ble kjemikaliene lastet av. Tanken var at de eksplosive stoffene ville destrueres når de ble tatt av skipet.

Det er nå forsømmelsene begynner, mener HRW.

Beiruts havn ble lagt i ruiner av den voldsomme eksplosjonen 4. august i fjor. Bildet er tatt dagen etterpå.

Hva visste politikerne?

Hvem bestemte at kjemikaliene skulle lagres i bygningen ved havnen? Spørsmålet er enda ikke besvart. Men dokumentene HRW har fått tak i, viser at faren for eksplosjon ble tonet ned da lasten ble overført.

Regjeringen visste at kjemikaliene ble lagret ved siden av brennbare og eksplosive materialer i nesten seks år. De ble advart om at lasten utgjorde en «ekstrem eksplosjonsfare».

Hæren, som har ansvaret for eksplosiver som importeres, gjorde likevel ingenting for å sikre lasten.

Det gjorde heller ikke sikkerhetstjenesten, som undersøkte kjemikaliene før eksplosjonen i fjor. De drøyde lenge med å varsle regjeringen om faren og oppga lite informasjon om risikoen.

Daværende statsminister Hassan Diab fikk først informasjon om ammoniumnitratet i havnen i juni i fjor.

– Så glemte jeg det, og ingen fulgte opp. Det skjer katastrofer hver dag, sa han til granskerne fra Human Rights Watch.

Vil ha en uavhengig granskning

HRW mener Libanons tjenestemenn har begått et grovt brudd på menneskerettighetene.

«Når staten ikke handler for å unngå en forutsigbar livsfare, er det er brudd på retten til liv», skriver de.

Organisasjonen går også så langt som å si at tjenestemennene kan være skyldige i forsettlig drap. Nå forsøker de i tillegg å undergrave etterforskningen, mener HRW.

Ett år etter eksplosjonen venter overlevende og pårørende fortsatt på svar. Hva skjedde og hvem er ansvarlig?

Human Rights Watch anbefaler derfor FN setter i gang en uavhengig gransking. I tillegg bør det innføres sanksjoner mot ledende tjenestemenn i landet, mener de.

– Dette er nødvendig for å gi ofrene en passende erstatning, og for å unngå fremtidige menneskerettighetsbrudd, heter det i rapporten.

To måneder etter eksplosjonen i Beirut, mintes byens innbyggere dens ofre. Ballonger med navnene deres ble sendt til vers klokken 18:07, tidspunktet da eksplosjonen inntraff.

Les også

  1. Ruinene står igjen, men 200 mennesker er borte. Ettårsdagen blir sørgedag i Libanon.

  2. De norske ekssoldatene reiste til Beirut for å hjelpe. Én av dem hadde en plan.

  3. Libanon ga en dommer jobben med å granske eksplosjonen. Da han siktet fire eksministre, kom det et politisk smell.

Les mer om

  1. Libanon
  2. Beirut
  3. Human Rights Watch
  4. Katastrofe