Våpengransker tror kjemisk angrep kan ha vært Assads straff for opprørsoffensiv

ISTANBUL/MOSKVA (Aftenposten): Over 100 mennesker ble drept i et angrep med kjemiske våpen i Syria tirsdag, ifølge Tyrkias president. Her er det vi vet om angrepet så langt.

Reaksjonene har vært svært sterke over store deler av verden etter at det tirsdag kom bilder fra Syria av barn og voksne som hjelpeløst hev etter pusten. Minst 72 døde, mens 160 skal ha blitt skadet. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sa onsdag at over 100 mennesker ble drept i angrepet.

Storbritannia og Frankrike er kommet med nye krav om at Syrias president Bashar al-Assad må gå.

USA, Storbritannia og Frankrike har brakt saken inn for FNs sikkerhetsråd, men Russland gjorde det onsdag klart at de ville blokkere en resolusjon det mener urettferdig retter seg mot syriske myndigheter.

Spørsmålene er mange, og her er de viktigste svarene:

Hvilket kjemisk stoff er blitt brukt?

Videobilder fra det lille stedet Khan Sheikhoun i Idlib-provinsen viser folk som ligger i hauger på bakken. Vi ser hjelpepersonell som frenetisk forsøker å vaske ofrene rene. Fra sykehusene ser vi bilder av barn og voksne som har problemer med å puste. Symptomene som beskrives, er pustevansker, oppkast, skumming om munnen og sterkt sammentrukne pupiller.

– Særlig symptomet med sterk sammentrukne pupiller indikerer at det dreier seg om et stoff som angriper nervesystemet, sier Ole Solvang i Human Rights Watch, som jobber med å granske våpenbruk og menneskerettighetsbrudd i konflikter.

Menneskerettighetsgruppen har laget flere rapporter der de mener de har kunnet dokumentere at syriske myndigheter har brukt klorgass mot sin egen befolkning.

FN og Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) har fastslått at syriske myndigheter sto bak tre angrep med klorgass i 2014 og 2015 og at IS hadde brukt sennepsgass.

Andre eksperter har vært åpne for at det også denne gangen kan dreie seg om klorgass, et stoff som er blitt brukt flere ganger i Syriakrigen. Men vitnene har tidligere fortalt om en sterkere klorlukt. Dessuten tyder de sammentrukne pupillene på bruk av nervegass. Klorgass ville dessuten neppe ha drept så mange mennesker på en gang.

Leger Uten Grenser sa onsdag at symptomene til åtte pasienter som de behandlet, var sammentrukne pupiller, muskelkramper og ufrivillig avføring. Det skal være forenlig med nervegassen sarin.

Dette er det samme stoffet som FN og OPCW fastslo ble brukt i Ghouta ved Damaskus i 2013. De kunne imidlertid ikke si med sikkerhet hvem som sto bak angrepet.

– Det må nærmere undersøkelser til før man kan konkludere med hvilket stoff som er blitt brukt, sier Per Inge Ohrstrand, sjef for Forsvarets ABC-skole.

– Problemet tidligere har vært at inspektørene fra OPCW har hatt vansker med å få tilgang til disse konfliktområdene.

Rundt 30 av de skadede skal ha tatt seg over grensen til Tyrkia og har fått hjelp av tyrkisk helsepersonell. Tre av dem døde.

– Blodprøver som tas fra pasienten, vil kunne fastslå hvilket stoff de er blitt utsatt for, sier Ohrstrand.

– Tyrkerne har tidligere tatt prøver i slike sammenhenger, og jeg går ut ifra at de har gjort det denne gangen også, sier Solvang.

En talsmann for Tyrkias organ for håndtering av kriser, Afad, sa onsdag til Aftenposten at de ville komme med en uttalelse når de hadde resultatene klare. Den tyrkiske helseministeren sa tidligere på dagen at pasientene viste tegn på bruk av kjemiske midler.

• Mer om angrepet i Syria: Tyrkias president sier over 100 er drept.

Hvem har skylden for angrepet?

USA, Storbritannia og mange andre land la raskt skylden på det syriske regimet og president Bashar al-Assad. Det syriske regimet nekter for at det har brukt kjemiske våpen.

Øyenvitner forteller at det skjedde et flyangrep i forkant av at folk viste symptomer på et kjemisk angrep.

Russerne, som har vært Assad-regimets kanskje viktigste støttespiller, mente onsdag at opprørerne hadde ansvaret for at så mange ble drept og skadet.

De opplyser at det var et angrep fra syriske fly, men at de giftige stoffene oppsto da bombene fra flyet traff et av opprørernes våpendepoter.

– Syriske fly bombet et stort våpenlager tilhørende terroristene og en gruppe med kjøretøy utenfor Khan Sheikhoun. Lageret hadde en fabrikk der man laget landminer fylt med giftige stoffer. De militante har brukt disse våpnene i Irak og i Aleppo, hevdet generalmajor Igor Konasjenkov, talsmann for det russiske forsvaret, ifølge Interfax.

At det skulle finnes noe slikt våpenlager på stedet ble onsdag avvist av talsmenn for opprørerne, melder Reuters.

Nettstedet Bellingcat, som har lang erfaring med å granske krigen i Syria, påpeker at saringass som oftest blir oppbevart som to komponenter. De mener det er usannsynlig at et bombeangrep, slik russerne skisserer det, kan ha utløst en gasslekkasje med så mange dødsofre.

Human Rights Watch sier at mens de har kunnet påvise at syriske myndigheter og Den islamske staten har brukt kjemiske våpen, så har de ikke kunnet påvise at opprørerne har brukt slike våpen. Samtidig fremholder organisasjonen at man foreløpig ikke kan vite hva som egentlig skjedde i Khan Sheikhoun.

• Må Trump snu i synet på Assad?: Trumps utenriksminister ignorerte spørsmål om bruk av kjemiske våpen i Syria.

Hvem skulle ha interesse av å bruke kjemiske våpen?

– Det syriske regimet har tidligere vist at det har vært villig til å bruke kjemiske våpen, sier Solvang i Human Rights Watch.

Forklaringen kan være en offensiv som opprørerne har gjennomført de siste to ukene, tror orlogskaptein Thomas Slensvik ved Forsvarets høgskoles mediegruppe.

– Opprørerne har den siste tiden gjennomført en offensiv mot Hama, cirka 20 kilometer sør for denne landsbyen. En mulig forklaring er at dette er et hevnangrep som reaksjon på opprørernes offensiv, sier han.

– De har gjennomført slike hevnaksjoner tidligere.

Russerne hevder anklagene om at syriske myndigheter står bak, er et forsøk på å stoppe samarbeidet i krigen mot IS.

– Overvåkingsdata som både Russland og USA har, kan vise nøyaktig om russiske og syriske fly var der, sier lederen for forsvars- og sikkerhetskomiteen i Føderasjonsrådet, Viktor Ozerov.

Han mener satellittdataene til amerikanerne også raskt vil kunne fastslå om det ble sluppet kjemiske våpen, eller om man traff et depot.

Overfor Interfax argumenterer Ozerov med at så raskt noen vestlige ledere indikerte at president Bashar al-Assad ikke lenger var det største hinderet for en løsning i Syria, så sørget noen for å få nye anklager mot ham.

I Sikkerhetsrådet onsdag la Russland skylden på Barack Obama siden han hadde truet med å angripe Syria dersom kjemiske våpen ble brukt.

– Obamas «røde linje» har ført til at terrorister og ekstremister har brukt kjemiske våpen for å sette det russiske regimet i vanry, hevdet Russlands viseambassadør til FN, Vladimir Safronkov.

Hvilke følger kan dette angrepet få?

Russland vil stanse en FN-resolusjon som oppfattes som en anklage om skyld rettet mot syriske myndigheter.

OPCW sier de står klare til å samle inn bevis. Opprørerne har sagt de vil gi dem adgang til de aktuelle områdene.

Flere vestlige land har i etterkant av angrepet anklaget Iran og Russland for ikke å gjøre nok for å kontrollere Assad-regimet.

Angrepet i Idlib bidrar til å utvide kløften mellom USA og deres vestlige allierte i synet på Syriakonflikten og Bashar al-Assads fremtid, skriver The Wall Street Journal.

Det har skapt reaksjoner at talsmenn for Trump-administrasjonen den siste uken har indikert at det ikke lenger er avgjørende for USA at Assad blir fjernet. Det må være opp til det syriske folket, sa utenriksminister Rex Tillerson.

Men det kjemiske angrepet kan ha fått Donald Trump til å endre mening.

– Dette gikk over mange, mange grenser for meg, sa Trump da han ble spurt om angrepet krysset en rød linje for ham.