4 spørsmål og svar om konflikten: Derfor er striden mellom Madrid og Barcelona eksplosiv
Hvorfor ble 761 personer skadet i Catalonia søndag? Her er noen svar.
Catalonias krav om selvstendighet har vært kilde til konflikt i Spania i flere tiår. Søndag ble flere hundre personer skadet da spansk politi rykket inn for å hindre at folkeavstemningen om katalansk selvstendighet skulle gjennomføres.
Situasjonen er kaotisk og uoversiktlig. Forhåpentligvis vil dette gjøre deg litt klokere.
1. Hva kan skje fremover?
Om det faktisk kommer et resultat fra folkeavstemningen søndag kveld, er fortsatt uklart. Det skal gjennomføres en opptelling, men det er ikke sikkert når resultatet kommer og hva det kan komme til å bety.
Fra før vet vi to ting. Den katalanske regionregjeringen har sagt at dersom et flertall sier ja til selvstendighet søndag, vil de erklære seg uavhengige, uavhengig av valgdeltagelsen.
Samtidig har den spanske regjeringen i Madrid sagt at de uansett ikke kommer til å anerkjenne resultatet.
Før søndagens hendelser skrev Federico Santi, analytiker i selskapet Eurasia Group, i et notat at uavhengighet fortsatt er en fjern mulighet for Catalonia, men at et negativt utfall er mer sannsynlig. Han tror at et «ja» i denne folkeavstemningen vil gjøre forholdet til Madrid enda surere, og at det mest sannsynlige er at regionsregjeringen i Catalonia bryter sammen og at et nyvalg finner sted.
- Her kan du lese mer om bakgrunnen for den spente situasjonen i Catalonia.
- Og her finner du fem floker katalanerne må løse før de kan bryte ut av Spania.
2. Hvorfor er konflikten så spiss?
Mye handler om en bitter fortid, en bitter maktkamp og penger.
Forholdet mellom Madrid og Barcelona var på det mest fiendtlige under Francos diktatorstyre mellom 1939 og 1975. Da ble blant annet det katalanske språket forbudt. Da Franco døde, danset Barcelonas innbyggere i gatene.
En viktig faktor er også pengene. Selv om «bare» 7,5 millioner av Spanias nesten 47 millioner innbyggere bor i Catalonia, står regionen for 19 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.
Samtidig sitter det to veldig uenige regjeringer ved makten i Madrid og i Barcelona. Den spanske regjeringen, ledet av det konservative partiet Partido Popular og statsminister Mariano Rajoy, har vært svært avvisende til ønsket om katalansk selvstendighet. Den katalanske regionsregjeringen som sitter nå, gikk til valg på spørsmålet om selvstendighet og vant.
I denne gjennomgangen fra NRK Urix kan du lese enda mer om bakgrunnen for den spente situasjonen i Catalonia i dag.
Spania-ekspert Susanne Bygnes ved Universitetet i Bergen, sier til NTB at hun tenker på fascisttiden og Franco-regimet når hun ser myndighetenes harde linje i dag.
– Dette har skapt et sterkere sinne mot Madrid og statsminister Mariano Rajoy. Nå deler folk bilder av blødende bestemødre. Dette er ekstremt mobiliserende, påpeker hun til NTB.
- Brev plukket opp og bruk av separatistene: Norske politikere advarte den spanske regjeringen - men ikke alle partier ville skrive under.
– Uunngåelig situasjon
Idéhistoriker Bjørn Nistad ser på dagens situasjon i Catalonia og trekker paralleller til både tidligere Sovjetunionen og Jugoslavia.
– Så lenge de hadde en sterk hånd på toppen, fungerte det. Men da den forsvant, krevde regionene mer og mer selvstendighet. Til slutt rakner det, sier Nistad.
Ifølge ham er det vi har sett i Catalonia i dag, uunngåelig.
– Det høres brutalt ut, men det ville vært bedre å satse på én nasjonal enhet. Historien viser at det er en måte å unngå slike konflikter på, sier Nistad.
- En desperat kamp om stemmesedler, valglokaler, tellesystem og datautstyr før folkeavstemningen: Barcelona snikimporterte stemmeurner fra Kina
3. Hvorfor griper politiet inn?
Helt enkelt: Fordi folkeavstemningen er ulovlig. I grunnloven står det at den spanske staten er udelelig. Avgjørelsen om at den katalanske folkeavstemningen ikke er lovlig, går helt opp til spansk høyesterett.
Da Spanias statsminister, Mariano Rajoy søndag kveld holdt en pressekonferanse, takket han politiet for innsatsen og understreket hvorfor den spanske regjeringen reagerte som den gjorde.
– De har hatt mange muligheter til å gi opp sitt ulovlige prosjekt, og de har ikke hørt oss, sa statsministeren.
Han mente altså at det var hans ansvar å reagere som han gjorde søndag:
– Vi gjorde det vi måtte gjøre. Vi er Spanias regjering, og jeg er statsminister i Spania. Jeg tok mitt ansvar, sa Rajoy.
Ikke alle støttet den spanske regjeringen søndag. Det kom flere sterke internasjonale reaksjoner – også fra norske politikere.
4. Vil katalanerne faktisk løsrive seg?
Her er svaret «tja». Det finnes få virkelig gode svar på hva det katalanske folket faktisk ønsker seg.
I sommer gjennomførte den katalanske regionsregjeringen en undersøkelse som viste at 41 prosent var for uavhengighet, mens 49 prosent var imot. I 2014 ble det gjennomført en uoffisiell folkeavstemning der hele 80 prosent ville løsrive seg, men da var valgdeltagelsen kun på 37 prosent. Da boikottet mange av dem som var imot løsrivelse, hele avstemningen.
Det ble de også oppfordret til å gjøre foran søndagens hendelser.
