Taliban landet i Norge lørdag kveld. De vil styrke dialogen med Vesten.
Samtaler om menneskerettigheter og nødhjelp står på programmet under Talibans norgesbesøk. På hjemmebane fortsetter arrestasjoner og forsvinninger.
Klokken 19.50 kjørte en sterkt bevoktet kortesje med Taliban-delegasjonen ut fra Gardermoen i retning Oslo. Vel fremme i hovedstaden har de ekstreme islamistene et viktig mål for øye: Verdenssamfunnets anerkjennelse.
Talibans utenriksminister Amir Khan Muttaqi leder delegasjonen. Den består av 15 menn, ifølge Taliban-talsmann Abdul Qahar Balkhi. Blant dem er Anas Haqqani, som inntil nylig var svartelistet av USA for bånd til terrorvirksomhet.
Han er for øvrig broren til Sirajuddin Haqqani, leder av det mektige Haqqani-nettverket, som anklages for flere dødelige angrep i Afghanistan, blant annet angrepet på Hotel Serena, der den norske journalisten Carsten Thomassen ble drept.
De ekstreme islamistene er i Norge for å delta i samtaler på Soria Moria hotell om menneskerettigheter og nødhjelp med en rekke aktører. Søndag møter Taliban både kvinner og menn fra det afghanske sivilsamfunnet.
Det er første gang Taliban besøker et vestlig land etter at de tok makten i Afghanistan 15. august 2021. Så langt har de besøkt Russland, Iran, Qatar, Pakistan, Kina og Turkmenistan.
Programmet består av tre deler, fra søndag 23. til tirsdag 25. januar:
- Møter mellom Talibans delegasjon og en delegasjon fra det afghanske sivilsamfunnet. Sistnevnte skal blant annet bestå av afghanske journalister og aktivister av begge kjønn.
- Møter mellom Talibans delegasjon og spesialrepresentanter fra Vesten. Her skal spesialrepresentanter fra Norge, USA, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, EU og Italia delta.
- Bilaterale samtaler mellom Norge og Taliban.
Aftenposten har vært i kontakt med utenriksdepartementet, som ikke ønsket å kommentere omstendighetene rundt Talibans ankomst til Norge lørdag ettermiddag.
Privatflyet som ble sendt for å hente Taliban-delagasjonen er imidlertid betalt for av Norge, skriver VG.
– Norge betaler leieflyet for Talibans delegasjon og også reisen for representantene for sivilt samfunn. Leiefly for Talibans delegasjon er valgt etter en vurdering av ulike praktiske og sikkerhetsmessige forhold, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Henrik Thune, til avisen.
Noen umiddelbar anerkjennelse av det nye regimet sitter nok langt inne for vestlige styresmakter. For de siste ukene er Taliban blitt anklaget for en rekke menneskerettighetsbrudd på hjemmebane.
Taliban kommer til Oslo: Norge smisker med Taliban, mener afghanere i Norge
Pågrep kvinneaktivist
Blant annet skal flere kvinneaktivister ha blitt arrestert og bortført.
Onsdag stormet Taliban en leilighet i Kabul og arresterte kvinneaktivisten Tamana Zaryabi Paryani og hennes tre søstre. Det forteller et anonymt øyenvitne til nyhetsbyrået AP.
Ifølge øyenvitnet ble aksjonen gjennomført av ti bevæpnede menn som hevdet de var fra Talibans sikkerhetsavdeling.
En video av Paryani dukket opp i sosiale medier kort tid før bortførelsen. «Hjelp, vær så snill, Taliban har kommet til vårt hjem ...» roper hun skremt i videoen. Aps bilder fra åstedet torsdag morgen viser en bulket metalldør inn til kvinnens leilighet.
Demonstrasjoner i Kabul
Paryani tilhører en menneskerettighetsgruppe som går under navnet «Rettferdighetssøkerne» (Seekers of Justice). Sammen med 25 andre kvinner skal hun sist søndag ha deltatt i en protest i Kabul mot Taliban-regimet. Her ropte de for likestilling og protesterte mot påbudet om å dekke seg til i det offentlige rom. Demonstrantene skal blant annet ha satt fyr på en hvit burka. Taliban svarte med tåregass.
En talsmann for den Taliban-kontrollerte etterretningstjenesten, Khalid Hamraz, vil hverken bekrefte eller benekte pågripelsen. På Twitter skriver han imidlertid at «å fornærme de religiøse og nasjonale verdiene til det afghanske folk vil ikke lenger tolereres».
Hamraz anklaget videre menneskerettsaktivistene for å sverte Taliban i et forsøk på å sikre seg asyl i vesten.
Klar beskjed til Norge
Flere kvinner er også blitt meldt savnet det siste halvåret. Blant dem er Allia Azisi. Hun er sjef for kvinnefengselet i Herat, Afghanistans tredje største by. Fredag oppfordret Amnesty i en uttalelse Taliban til å oppgi hvor Azizis befinner seg. Hun ble sist sett 2. oktober 2021.
Zaman Sultani, medarbeider for Amnesty i Sør-Øst Asia, mener Azizi forsvinning må sees i kontekst av en rekke arrestasjoner av tidligere regjeringsmedlemmer, journalister og regimekritikere etter at Taliban kom til makten.
Human Rights Watchs rapport fra desember hevder Taliban uten lov og dom har drept eller bortført mer enn 100 tidligere medlemmer av politi- og etterretningstjenesten i provinsene.
På Twitter oppfordrer Horia Mosadiq, en kjent kvinnelig menneskerettsaktivist, utenriksminister Anniken Huitfeldt og statsminister Jonas Gahr Støre om å legge press på Taliban for å bedre situasjon til journalister og aktivister i Afghanistan.
Fredag ettermiddag samlet det seg også flere norsk-afghanere utenfor Stortinget for å demonstrere mot Talibans norgesbesøk. De krever at Norge utleverer Talibans utenriksminister Amir Khan Muttaqi til menneskerettsdomstolen i Haag.
– Norge kan ikke forhandle med Taliban. Taliban er ikke til å stole på. De sier at de ikke gjør noe galt, men de dreper og forfølger folk i Afghanistan, sa flere av demonstrantene til Aftenposten.
Legitimerer ikke Taliban
Beskjeden fra Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) er tydelig:
– Dette er ikke en legitimering eller anerkjennelse av Taliban. Men vi må snakke med dem som i praksis styrer landet i dag. Vi kan ikke la den politiske situasjonen føre til en enda verre humanitær katastrofe, sier hun til Aftenposten.
Taliban-talsmann Zabihullah Mujahid sier i et intervju med nyhetsbyrået AFP at Taliban ønsker «å forvandle krigsatmosfæren til en fredelig situasjon».
– Det islamske emiratet har tatt skritt for å imøtekomme kravene fra den vestlige verden, og ved hjelp av diplomati håper vi å styrke våre forbindelser med alle land, inkludert europeiske land og Vesten generelt, sier Mujahid til nyhetsbyrået AFP.
Ingen land har så langt anerkjent Taliban-styret.
I et intervju med nyhetsbyrået AP i desember, lovet utenriksminister Amir Khan Muttaqi bedre forhold for jenter og kvinner i landet enn under det forrige regime.
Retten til arbeid og utdannelse ble trukket frem. Men holder de ekstreme islamistene egentlig det de lover?
Overgangsperiode
Afghanske kvinner ble brutalt undertrykket under Talibans forrige regjeringsperiode (1996–2001). Da ble jenter nektet tilgang til arbeid og utdannelse.
Etter at Taliban tok over makten i fjor har jenter blitt nektet skolegang i flere afghanske provinser. Flere kvinnelige sosialarbeidere har også blitt bedt om å holde seg hjemme.
Taliban har på sin side argumentert for at de er i en overgangsperiode, og at de trenger tid for å legge til rette for kjønnsdelte ordninger i skolen og på arbeidsplasser. Taliban hevder jentene skal få begynne på skolen i mars.
I intervjuet med nyhetsbyrået AP sa imidlertid utenriksminister Muttaqi at det nye regime forplikter seg til å gi kvinner jobb og utdannelse. Han påpekte blant annet at jenter får fullføre trinn tolv i skoleløpet i ti av landets 34 provinser. I tillegg trakk han frem at privatskoler og universiteter får operere fritt.
«For hver dag som går, får vi mer erfaring og gjør stadig nye fremskritt», understreket han overfor AP.
I en uttalelse mandag uttrykte derimot 36 eksperter FN sine bekymringer for utviklingen i landet:
«Vi er dypt bekymret for de vedvarende og systematiske forsøkene på å ekskludere kvinner fra de sosiale, økonomiske, politiske, sfærene av det afghanske samfunnet, står det i uttalelsen.
