Dødelige slanger finnes over hele Thailand. Så hvorfor blir så få mennesker drept?

BANGKOK (Aftenposten): Hver dag «melkes» giftslanger i Thailands hovedstad. Det redder mange menneskeliv.

– Om jeg er blitt bitt? Ja, selvfølgelig. Alle her er blitt det, sier Panithi Laoungbua (30).

Han gliser bredt mens han peker på den venstre underarmen sin. Dette er en historie han liker å fortelle.

– Det var noen år siden. Jeg skulle mate en ung kongekobra med en liten frosk. Og plutselig gikk det galt. Slangen bet meg i stedet! Det gjorde vondt. Skikkelig vondt, sier 30-åringen.

Det gikk bra. Det var lite gift i bittet, og Laoungbua kunne fortsette å mate den iltre kobraen.

400 hester til hjelp

De siste ni årene har han jobbet ved Røde Kors-instituttet Sathan Saowapha midt i Bangkok. Stedet ble grunnlagt i 1913 og spesialiserer seg på å «melke» giftige slanger for å lage motgift.

Behovet er stort. Det kryr av giftige slanger i Thailand. Hvert år blir det registrert rundt 7000 slangebitt i landet. Ikke alle er livstruende, men mange trenger behandling med motgift for å unngå fare for liv og lemmer.

Og det er der Panithi Laoungbua og hans 17 kolleger kommer inn. På senteret har de over 50 ulike typer slanger. De fleste av dem er giftige. Hver dag henter de ansatte frem et antall av disse giftslangene og får dem til å bite over et glass.

Giften som pipler ut, sendes deretter til en hestefarm.

Ja, en hestefarm.

Panithi Laoungbua har jobbet ved slangesenteret i Bangkok i ni år.

– Vi har rundt 400 hester på en gård utenfor byen. Det er de som lager motgiften, forklarer 30-åringen.

Ingen dødsfall i fjor

Kort fortalt: Hestene blir gitt små doser slangegift – så små at de ikke er skadelige. Dosene økes jevnlig helt til hestene er immune mot giften. De hvite blodcellene som gjør dem immune, brukes til å lage motgift.

Slangesenteret i Bangkok lager flere ulike typer motgift. Blir man bitt av en kobra, trenger man en annen motgift enn hvis man blir bitt av en Calloselasma rhodostoma (Malayan pit viper).

– Nå har vi syv ulike typer motgifter som kan brukes mot ulike typer slangebitt. Vi utvikler også noen til universalbruk. Det er ikke alltid folk vet hva slags slange som har bitt dem, sier Laoungbua.

Motgiften sendes til sykehus over hele Thailand. Noe eksporteres også til Kambodsja og andre land i regionen. Prosjektet er så vellykket at det ikke ble registrert et eneste dødsfall fra slangebitt i Thailand i fjor, sier 30-åringen.

– Det finnes nok noen mørketall, men det er ingen dødsfall i den offisielle statistikken, sier han.

Tar inn besøkende

Mens han snakker, holder han rundt hodet til en 4 meter lang pytonslange. Slangen har akkurat posert med turister som besøker instituttet. En del av eiendommen er nemlig en åpen slangepark der besøkende kan se slanger på nært hold og lære om dem.

På slangeparken i Bangkok finnes det over 50 ulike slangearter. Flere av dem ligger bak glass og vises frem til besøkende.

– Vi har et mål om å utdanne folk. Det er mange myter om slanger der ute. Vi ønsker å få ned antallet slangebitt også. På den måten vet folk hvilke slanger som er giftige, og hvordan de skal oppføre seg hvis de kommer i kontakt med dem, sier 30-åringen.

Han legger til at mange thailendere har begynt å ha slanger som husdyr, og at dette også bidrar til at de får besøkende med spørsmål om hvordan man best tar vare på dem.

– Disse besøkende bidrar også til en ekstrainntekt. Men mesteparten av pengene kommer fra statlig støtte, sier 30-åringen.

Opptil 138.000 dødelige slangebitt

Andre land kunne dratt nytte av et tilsvarende senter som det i Bangkok, mener han.

Hvert år blir rundt 5,4 millioner mennesker i verden bitt av slanger, ifølge Verdens helseorganisasjon. Så mye som halvparten av disse er bitt fra giftslanger. Opptil 138.000 mennesker dør av slangebitt hvert år, ifølge WHO. Også her kan mørketallene være store, ikke minst fordi mange av ofrene blir bitt på landsbygda, der veien til myndigheter og sykehus kan være lang.

I 2017 erklærte WTO slangebitt for å være den mest neglisjerte tropiske sykdommen i verden. Blant tiltakene: flere motgiftprodusenter.

Og dermed flere hestefarmer.