Tyrkia med kravliste for svensk Nato-medlemskap. Samtidig truer Erdogan med å invadere Syria igjen.

OSLO/ISTANBUL (Aftenposten): Hva skal til for at Tyrkia godkjenner svensk Nato-medlemskap? Den tyrkiske regjeringen har nå lagt frem en liste med krav.

Forhandlingene om svensk og finsk Nato-medlemskap pågår for fullt. Tirsdag publiserte Tyrkia en liste med krav for å godkjenne Sveriges søknad. Finland ble ikke nevnt.

Kravene kommer samtidig som Erdogan truer med en ny invasjon av Syria. Målet er den kurdiske geriljaen YPG, gruppen han nå krever at Sverige slutter å støtte.

Hva er egentlig Erdogans plan? Det kommer vi tilbake til. Men først en oppsummering av Tyrkias krav til Sverige.

Fem krav

På Twitter skriver Tyrkia at de «forventer konkrete forsikringer fra Sverige, som støtter terrororganisasjoner».

Dette er de fem kravene:

1. Tyrkia krever at Sverige «stopper støtten» til terrorstemplede PKK og den kurdiske geriljaen YPG politisk. Dette gjelder også den såkalte Gülen-bevegelsen.

2. Sverige må «slutte å finansiere terrorisme». Sveriges bidrag til YPG på 376 millioner dollar har ifølge Tyrkia også gått til PKK. Det truer Tyrkias nasjonale sikkerhet, heter det.

3. Den væpnede støtten til YPG/PKK må opphøre. «Våpnene brukes mot sivile i Tyrkia», skriver den tyrkiske regjeringen.

4. Den svenske våpenembargoen mot Tyrkia oppheves for at landet skal kunne sikre sin grense mot Syria.

5. Tyrkia krever et globalt samarbeid mot terrorisme. Sverige må gi konkrete forsikringer når det gjelder Tyrkias sikkerhet.

Alle Natos 30 medlemsland må godkjenne at Sverige og Finland slutter seg til alliansen. Hittil er Tyrkia det eneste Nato-landet som har uttrykt tydelig skepsis til utvidelsen.

En delegasjon av svenske og finske diplomater er ventet å ankomme Ankara tirsdag kveld. Der skal de møte representanter for Tyrkia for å diskutere Nato-kravene, opplyser tyrkiske myndigheter.

Nato-sjef Jens Stoltenberg er trygg på at det er en vei ut av konflikten. Tirsdag talte han til Verdens økonomiske forum i Davos. Han understreket likevel at Tyrkias bekymringer må tas hensyn til.

– Ingen annen Nato-alliert har lidd mer under terrorangrep eller huset flere flyktninger enn Tyrkia, sa Stoltenberg i samtale med tidligere utenriksminister Børge Brende.

Avviser påstandene

I listen med krav hevder Tyrkia at Sverige støtter YPG og PKK økonomisk og militært.

Det avviser svenske myndigheter.

Tallet Tyrkia viser til, omfatter hele den svenske bistanden til Syria i perioden 2016–2023, opplyser svensk UD til SVT.

Det er snakk om midler tilsvarende 376 millioner amerikanske dollar som ifølge svenskene skal bidra til å støtte den syriske befolkningen og flyktninger.

«Syriske kurdere tar del i støtten som gis spesielt til Nordøst-Syria, men Sverige gir ingen målrettet støtte til syriske kurdere eller til de politiske eller militære strukturene i det nordøstlige Syria», skriver UD i en e-post til SVT.

Støtter kampen mot IS

Sverige har imidlertid lenge vært en uttalt støttespiller av de syriske kurderne.

I november kunngjorde de svenske sosialdemokratene at de ønsker å utdype samarbeidet med det største politiske partiet til de syriske kurderne, Det demokratiske unionspartiet (PYD).

PYD er den politiske grenen til YPG, som sammen med en gruppe andre militser styrer den nordøstlige delen av Syria. Tyrkia mener PYD/YPG er et utskudd av PKK, og dermed en terrororganisasjon.

Sosialdemokratene begrunner støtten til PYD med at kurderne er et viktig ledd i kampen mot terroristene i IS.

Truer med ny operasjon i Syria

Bare én dag før Tyrkias kravliste ble publisert, kunngjorde Erdogan en annen nyhet:

Tyrkia vil snart lansere en ny militæroffensiv i Syria.

Målet skal være å sikre Tyrkias grense til nabolandet. Det skal gjøres ved å opprette en 30 kilometer lang sikkerhetssone langs grensen.

– Målet med disse operasjonene vil være områder som er sentrum for angrep på vårt land, sa Erdogan mandag.

I disse områdene holder den kurdiske geriljaen YPG til. Gruppen som Erdogan nå krever at Sverige slutter å støtte fordi de har koblinger til PKK. Nå vil Tyrkia drive dem ut av nordøst-Syria.

Det har han forsøkt å gjøre før. Tre ganger har Tyrkia invadert nabolandet. Sist gang var i 2019. Da fikk offensiven navnet «Operasjon fredskilde».

Målet var å fjerne det Tyrkia omtalte som en «terrorkorridor» langs den sørlige tyrkiske grensen. Men resultatet var også at 300.000 mennesker ble tvunget til å forlate hjemmet sitt.

– Blitt ofret før

Offensiven fikk sterk kritikk internasjonalt. Som en konsekvens anbefalte EU medlemslandene om ikke å selge våpen og våpenmateriell til Tyrkia.

Sverige tolket dette i strengeste forstand. I praksis innførte landet et forbud mot våpeneksport til Tyrkia.

Dette er altså forbudet Tyrkia nå krever at Sverige opphever. De mener det er nødvendig for at landet skal kunne sikre sin grense mot Syria.

Nerina Weiss forsker på konflikten i Tyrkia ved Fafo. Hun mener Erdogan bruker anledningen nå til å prøve å legitimere sin egen politikk.

Forskeren er redd svenskene vil gi etter for presset.

– Kurderne er blitt ofret på det geopolitiske alteret før, sier Weiss.

Sist det skjedde, var da USAs daværende president Donald Trump gikk med på å trekke amerikanske styrker ut av grenseområdene i Syria. Dermed fikk Tyrkia fritt leide til å angripe kurderne i 2019.

– Dette handler kanskje ikke så mye om Sverige, men om at Erdogan prøver seg på nytt.

– Urimelige krav

– Slike krav vil slå tilbake på Tyrkia – både økonomisk og politisk, sier den tyrkiske forskeren Cengiz Candar. Han er tilknyttet Instituttet for Tyrkia-studier ved Universitetet i Stockholm.

Candar mener kravene Tyrkia stiller, er urimelige. Han sier det er utenkelig at et demokratisk land kan etterkomme krav om å utlevere personer som har fått statsborgerskap eller politisk asyl.

Han tror heller ikke Sverige vil gå med på å fjerne sanksjonene om våpensalg til Tyrkia når Erdogan snakker om en ny operasjon i Syria.

– Å gjenoppta våpensalg til Tyrkia for at disse våpnene skal brukes igjen til noe disse landene var imot, er utenkelig, sier han.

– Hvordan kan krisen løses da?

– Mange tror at dette vil bli løst av USA, fremfor Finland og Sverige. Fordi Erdogan har vist mye pragmatisme når det gjelder å endre sin politikk i forhandlinger med USA, er dette også en mulighet nå, sier Candar.

Men Candar tror det kan bety at de nordiske Nato-søknadene vil ta lengre tid å behandle enn forventet. Men i mellomtiden har Finland og Sverige fått sikkerhetsgarantier fra en rekke land, påpeker han.

– Det vil være mer problematisk for Erdogan og Tyrkia enn Finland og Sverige, sier Candar.