Verden

NATO har klart å stoppe kuttene i Europa - men mange land har en lang vei å gå

taaff559-rRJHH4KdqP.jpg

BRUSSEL (Aftenposten): Et av Jens Stoltenbergs viktigste mål som NATO-sjef var å stoppe fallende forsvarsutgifter i Europa.

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Jens Stoltenberg og NATO har klart et av sine mest umiddelbare mål: å stagge nedgangen i de europeiske landenes forsvarsbudsjetter.

Mens de europeiske landene det siste tiåret har hatt betydelige kutt i forsvarsbudsjettene, er dette nå nesten redusert til null, viser tallene fra NATOs årsrapport for 2015 ble lagt frem i Brussel torsdag.

— De siste årene har verden blitt farligere og mer uforutsigbar, men NATO vil forbli et anker for stabilitet, sier Stoltenberg.

Fra 2014 til 2015 ble forsvarsutgiftene redusert med 0,3 prosent. I de seks foregående årene lå kuttene i gjennomsnitt på 2,1 prosent i året.

— Vi er på riktig vei, sier Stoltenberg.

  • Avskrekker: NATOs megaøvelse ved Middelhavet er mye mer enn trening

Mange land er sinker

Det er likevel fortsatt en lang vei å gå til målet om at hvert land skal bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar.

I fjor var det tre land som klarte dette målet. Nå er det fem av NATOs 28 allierte: USA, Storbritannia, Polen, Estland og Hellas.

En rekke land ligger milevis unna målet alliansen har satt seg. Blant de verste sinkene er Spania og Belgia. Totalt ligger åtte land på én prosent eller mindre.

Vil ikke kritisere Norge

Norge brukte i fjor 1,5 prosent av BNP på forsvar. Tallet har ligget stabilt på dette nivået de siste årene. Fra 2014 til 2015 faller Norges forsvarsutgifter, justert for inflasjon.

NATO-sjefen vil likevel ikke kritisere Solberg-regjeringen.

— Norge har over år økt sine forsvarsutgifter. Jeg er trygg på at Norge vil fortsette å øke. Det er det et bredt flertall for på Stortinget, sier han til Aftenposten.

Enkelte land går imidlertid i stikk motsatt retning av det som er NATOs mål. For eksempel kutter Italia budsjettet sitt med 12,4 prosent.

— Det er flere land som fortsetter å kutte, men også flere som øker, så summen er så godt som null. Det er selvsagt ikke godt nok, men det er et første viktig skritt.

Å stoppe kuttene er bare ett av tre steg, ifølge NATO-sjefen.

— Nå skal vi gradvis øke utgiftene og så skal vi nå to prosent. Det er ikke nok bare å stoppe kuttene.

USA bruker 72 prosent

Til tross for betydelige kutt de siste årene, er USA fortsatt den dominerende aktøren i alliansen. Landet står for 72 prosent av de totale forsvarsutgiftene på 900 milliarder dollar.

De amerikanske kuttene bidrar også til at NATOs totale forsvarsutgifter samlet sett falt i fjor. Stoltenberg ble spurt om dette på pressekonferansen.

— Ethvert amerikansk kutt vil få stor betydning for NATOs totale forsvarsutgifter fordi USA utgjør en så stor andel. Men USA bruker allerede mye mer enn tre prosent av BNP på forsvar, og kuttene skyldes blant annet nedskaleringen av operasjonene i Irak og Afghanistan.

Problemet har vært den skjeve byrdefordelingen mellom de europeiske allierte og USA og at det totale nivået i Europa har vært for lavt, understreker Stoltenberg.

— Her har vi tatt første steg nå, men det er fortsatt en lang vei å gå, sier han.

Hele forsvaret består av 2080 personer. Hvorfor vil NATO nå ha landet som medlem?

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Følg Europa-korrespondenten på Facebook