Verden

Den nye loven skulle skape ro og orden. Første dag var Hongkong preget av tåregass, vannkanoner og massearrestasjoner.

Dette markerer slutten for Hongkong slik vi kjenner det, mener eksperter.

Tåregass ble tatt i bruk for å splitte demonstrantene i Hongkong 1. juli. Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB scanpix

  • Julie Berg Melfald
    Journalist
  • Vegard Tjørhom
    Journalist

En mann har dratt munnbindet ned på haken og roper av full hals. I hendene holder han en plakat hvor det i kinesiske tegn står: «Kinas kommunistparti er skamløse – løfter blir brutt.»

En plakat om Kinas brutte løfter og et skamløst kommunistparti er et tydelig tegn på denne mannens misnøye. Han var en del av folkemengden som protesterte mot Hongkongs nye sikkerhetslov. Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB scanpix

I juni var slikt lov i Hongkong. Nå risikerer han fengsel.

«Ett land – to systemer» het det da Hongkong ble en del av Kina 1. juli i 1997, og den tidligere britiske kolonien ble lovet råderett over egen økonomi og eget styresett.

På dagen 23 år etter var det lite jubel i Hongkongs gater for Kinas overtagelse. Nok en gang fylte demonstranter gatene. Misnøyen var rettet mot Hongkongs nye lov som mange av demonstrantene ser på som spikeren i kisten for tanken om «to systemer».

Les også

Minst 180 pågrepet i demonstrasjoner i Hongkong

Separatistvirksomhet, terrorisme og forsøk på å bryte med Kina. Dette er hva den nye sikkerhetsloven vil til livs, ifølge kinesiske myndigheter.

Det innebærer blant annet:

  • Svært strenge straffer ved overtredelser, inkludert livstidsstraffer.
  • Hærverk på statlig eiendom, offentlig transport, kjøretøyer og annet utstyr omfattes av terrorismebegrepet.
  • Det er ulovlig å alliere seg med «utenlandske krefter».
  • Ikke bare enkeltpersoner, men også bedrifter og organisasjoner kan straffes. Selskaper som handler i strid med reglene, kan stenges.
  • Kinesiske myndigheter oppretter et eget nasjonalt sikkerhetsbyrå i Hongkong.

I tillegg gir loven kinesiske myndigheter rett til å gripe inn under kriser eller i «komplekse» saker som omhandler nasjonal sikkerhet. Det åpnes også for at tiltalte i «viktige saker» kan stilles for retten på fastlandet.

Med bitte små bokstaver hadde mannen skrevet «No to» foran «Hongkong Independence» på flagget sitt. Kanskje var det en liten forsikring i tilfelle han må møte i retten for å ha brutt Hongkongs nye sikkerhetslov. Mannen ble i alle fall den første personen som politiet i Hongkong arresterte da de onsdag tok i bruk den nye sikkerhetsloven. Foto: Hongkong Police Force/Reuters/ NTB scanpix

Slutten på Hongkong slik man kjenner det

Kina-ekspert og tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo Harald Bøckman sier den nye loven markerer slutten for Hongkong slik vi kjenner det.

– Loven fører til at Beijing har tatt over styringen. Det skal opprettes et nytt og eget sikkerhetsorgan i både Hongkong og Kina, men det er åpenbart hvem som har hånden på rattet, sier Bøckman.

Han sier loven strider mot hele tanken om «ett land – to systemer». Ifølge avtalen fra 1997 skal lokalregjeringen i Hongkong ha full kontroll på lovene som innføres, og få beholde sitt politiske system med fulle friheter frem til 2047.

– Det som har skjedd nå, er at den nye sikkerhetsloven er blitt bestemt av Beijing uten at noen i Hongkong har fått anledning til å ha innflytelse på den. På klassisk kommunistisk vis har man først laget et lovutkast og deretter hatt en rådgivingsrunde. Men det er bare skuebrød, sier Bøckman.

Les også

Johnson setter døren på gløtt for tre millioner hongkongkinesere

– Unge Hongkong-kinesere er rasende

I over ett år har massive demonstrasjoner regelmessig preget gatebildet i Hongkong. At den nye sikkerhetsloven foreløpig ikke stagger protestbevegelsen, overrasker ikke Mette Halskov Hansen, som er professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo.

– Det er mange diskusjoner blant unge Hongkong-kinesere på sosiale medier. De er opprørte og rasende over den nye loven, og det med rette. Det er snakk om deres fremtid, og de har sett for seg noe annet i Hongkong, sier professoren.

Hun mener hendelsene det siste døgnet er akkurat som ventet.

– At det er arrestasjoner umiddelbart, bekrefter den frykten man har hatt om denne lovens konsekvenser for ytringsfriheten og beboernes mulighet til å si sin mening både nå og i fremtiden, sier Hansen.

Også utenlandske borgere kan straffes under loven

Ifølge myndighetene i Hongkong vil den nye loven bare ha konsekvenser for en liten del av befolkningen. Leder i Hongkong, Carrie Lam, har uttalt at lovgivningen innføres for å skape ro og orden.

Professoren mener loven har større konsekvenser enn som så.

– Man kan si at loven vil ramme et mindretall av Hongkongs befolkning direkte, men den vil samtidig sende tydelige signaler til Hongkongs befolkning om at det vil være veldig risikabelt for alle å delta i protester for demokratiske rettigheter. Det er klart at dette vil få klare konsekvenser for hvordan befolkningen i Hongkong kan uttrykke seg. Og det vet myndighetene godt, sier Hansen.

Les også

Vesten mot Østen | Therese Sollien

Leder i Hongkong-komiteen i Norge, Jessica Chiu, påpeker at lovens konsekvenser kan strekke seg utover Hongkongs grenser. Hun viser blant annet til artikkel 38.

Her risikerer også folk som ikke er innbyggere i Hongkong, å bli straffet, mener hun.

– Også nordmenn kan bli straffeforfulgt under disse reglene hvis man befinner seg på Hongkongs territorium. Om man har skrevet eller sagt noe som kinesiske myndigheter mener omfattes av sikkerhetsloven, kan man bli arrestert, ifølge Chieu. Hun legger til at dette særlig kan ramme utenlandske journalister og politikere.

Mens folk demonstrerte i gatene, markerte myndighetene at det 1. juli er 23 år siden Kina tok over Hongkong fra Storbritannia. Hongkongs omstridte leder Carrie Lam tok imot representanter fra Kina på scenen der Hongkongs og Kinas flagg dannet bakteppet. Foto: Hongkong Information Services/Reuters/NTB scanpix

– Beijing kan trekke linjen hvor som helst nå

Lederen av interesseorganisasjonen mener lovteksten er svært vag, noe som gir brede fullmakter. I praksis vil kinesiske myndigheter kunne tolke den slik de vil, mener hun.

– Beijing kan trekke linjen hvor som helst nå. Myndighetene i Hongkong vil selvfølgelig si at de fortsatt har en selvstendig rettsstat, men slik det ser ut, så kan Beijing bruke de nye lovene slik det passer dem, sier Chiu.

Les også

Kina knuser Hongkongs selvstyre | Grande, Østergaard, Lundgren, Malm og Löfström

Ny og omstridt lov førte til en ny dag med uro i Hongkong. Flere hundre demonstranter ble pågrepet av politiet, og flere av dem er anklaget for å ha brutt den nye sikkerhetsloven. Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB scanpix

Bøckman mener den viktigste arven fra britenes styre i Hongkong nå forsvinner.

– Det har vært en viss uavhengighet i Hongkongs domstoler. I Kina er det i dag domfellelse i 99 prosent av rettssakene. Det sier jo det meste. Hongkongs domstoler vil bli mer og mer som en kengurudomstol der man bare hopper rett til konklusjonen, sier forskeren.

Kinesiske myndigheter oppretter nå en egen sikkerhetstjeneste og egne kontorer som skal følge opp loven. Ifølge Chiu åpnes det også for å avlytte mobiltelefoner ved mistanke om lovbrudd.

– Hvordan kan folk føle seg trygge under slike lover? spør Chiu.

Alt håp er ikke ute

Bøckman er imidlertid opptatt av at ikke alt er bekmørkt for Hongkong. Han mener de kreative demonstrasjonsmetodene som er blitt brukt de siste årene, vil fortsette.

– Man kan få inntrykk av at alt håp er ute, og at alle lys er slukket. Livet for folk i Hongkong blir vanskeligere, men det vil også bli vanskeligere for Beijing å kontrollere og undertrykke befolkningen. Det er den kreative motstanden som har eksistert de siste årene som er demonstrantenes styrke, mener Bøckman. Han sier at demonstrasjonene viser at det har vokst frem en ny Hongkong-identitet i befolkningen.

Kinesiske myndigheter har høstet mye kritikk for den nye loven. Norge er ett av 27 land som har signert en erklæring der Kina blir bedt om å reversere loven.

Les også

EU advarer Kina mot ny sikkerhetslov i Hongkong

USA har innført samme handelsregler for Hongkong som de har med Kina. Tidligere kolonimakt Storbritannia sier at den nye loven er et alvorlig brudd på Hongkongs selvstyre.

Kina avfeier kritikken og mener andre land ikke har noe med å kritisere den nye loven.

– Hva har dette med dere å gjøre, sa Zhang Xiaoming ved statens Hongkong-kontor på en pressekonferanse onsdag.

Les mer om

  1. Kinas sikkerhetslov i Hongkong
  2. Hongkong
  3. Kina
  4. Protest

Kinas sikkerhetslov i Hongkong

  1. VERDEN

    Hongkong-politikere trekker seg i protest mot utestengelse

  2. VERDEN

    Frankrike stanser ratifiseringen av utleveringsavtale med Hongkong

  3. DEBATT

    En ambassadør som tjener sine herrer, ikke sitt folk

  4. DEBATT

    Sikkerhetsloven vil sikre Hongkongs stabilitet og velstand

  5. VERDEN

    Hongkong-aktivist slår seg ned i Storbritannia

  6. DEBATT

    Vi må gi asyl til demokratiforkjempere fra Hongkong