Frykten for å ytre seg henger fortsatt igjen etter Charlie Hebdo-angrepene. Nå begynner rettssaken.
Angrepene ble et symbol for kampen om ytringsfriheten: – En tragisk og dramatisk understrekning av en frykt som allerede var der, sier ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf.
Onsdag startet den store rettssaken i Paris. 14 personer står tiltalt for å ha medvirket til angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo.
Angrepet rammet rett før lunsj, en onsdag for fem år siden.
I dagene etter fulgte flere relaterte angrep som tok til sammen 17 liv. Rettssaken som nå følger, er av så stor interesse for publikum at den sendes på storskjermer i store saler.
Hendelsene ble en av de viktigste merkedagene for ytringsfriheten i moderne europeisk historie. De ble også starten på en bølge av terror.
– I praksis ble det en tragisk og dramatisk understrekning av en frykt som allerede var der, sier Anine Kierulf, ekspert på ytringsfrihet og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
Frykten hun sikter til, er hva som kan skje med dem som tegner og trykker krenkende karikaturer av profeten Mohammed. Denne frykten mener hun fortsatt henger igjen.
Dette skjedde
Først stormet to væpnede menn redaksjonslokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo, som tre år tidligere hadde publisert flere karikaturer av profeten Mohammed.
Der inne ble sjefredaktør Stéphane Charbonnier og de profilerte karikaturtegnerne og politiske satirikerne Georges Wolinski, Jean Cabut og Bernard Verlhac drept.
De to gjerningsmennene, Saïd og Chérif Kouachi, forlot åstedet i bil. De var tilknyttet Al-Qaida på Den arabiske halvøy (AQAP), som tok på seg ansvaret for angrepene. Vitner skal ha hørt dem feire og rope at de hadde tatt revansj for profeten Mohammed.
Charlie Hebdo-redaktøren: - Er jeg i fare? Folk sier så
I dagene som fulgte, foregikk en intens jakt på gjerningsmennene og deres medsammensvorne. Flere ble drept og skadet under ulike konfrontasjoner.
To dager etter angrepet ble brødrene skutt av politiet under et gisseldrama på et trykkeri utenfor Paris. Deres medsammensvorne, IS-tilknyttede Ahmed Coulibaly, tok samme dag livet av fire gisler på et jødisk kjøpesenter. Han ble også drept av politiet.
Starten på den nye normalen
Historien skulle vise at disse hendelsene ble starten på en bølge av terror, sier Brynjar Lia. Han er terrorforsker, historiker og professor i midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo.
– Man fikk et terrornivå som man ikke hadde hatt i Europa siden IRAs kampanjer på 70-tallet. Etter 2017 fikk vi igjen et mye lavere nivå av terror, men det er fortsatt mye høyere enn tidlig på 2000-tallet. Vi har fått en ny normal.
Lia understreker at angrepet kom på en tid da IS begynte å få fotfeste i Midtøsten og tok over for Al-Qaida som den største terrortrusselen i Europa. Siden har ikke blasfemi vært en prioritet for terroristene. Men angrepet har ringvirkninger den dag i dag, mener Lia.
– Det ble en mobilisering der mange identifiserte seg med Charlie Hebdo og gikk til forsvar for ytringsfriheten. Samtidig satte det en støkk i redaktører rundt omkring. Det ble et symbol på hvor dramatiske konsekvenser det kunne få å provosere islam.
Har betalt en «ekstremt høy» pris
Etter angrepene samlet millioner av mennesker seg til demonstrasjoner til støtte for ytringsfriheten verden over. Begrepet «Je suis Charlie» ble et varig symbol på denne støtten.
Kierulf forteller at trusselen mot dem som overlevde angrepet, ikke har forsvunnet.
– Prisen de har betalt på vegne av ytringsfriheten, den helt ekstreme frihetsberøvelsen fra svært mye vi andre tar for gitt i åpne samfunn, er ekstremt høy, sier hun.
Franske aviser er nå fulle av saker om rettssaken. Ifølge CNN ventes det at flere av de tiltalte vil få en dom på opptil 20 år. Minst en av dem er ventet å få livstid i fengsel. Men det snakkes også om at rettssaken vil åpne opp et halvgrodd sår.
Ifølge terrorforsker Lia kan oppmerksomheten rundt slike rettssaker ha en polariserende effekt i befolkningen:
– Et veldig lite mindretall ser på de tiltalte som helter. Så er andre opptatt av at muslimer som gruppe, ikke skal få skylden for noen få muslimers handlinger. Noen bruker det som kommer frem, som en bekreftelse på negative oppfatninger om islam.
Republiserte karikaturer
Da angrepene inntraff, hadde daværende redaktør Stéphane Charbonnier allerede hatt privat livvakt siden 2006, da avisen publiserte Mohammed-karikaturer første gang. På 2010-tallet ble flere karikaturer publisert og trusselnivået hevet.
Onsdag republiserte magasinet likevel flere av karikaturene på forsiden.
Det skapte umiddelbart reaksjoner. Både Pakistan og Tyrkia har offentlig fordømt republiseringen. I en uttalelse skriver Tyrkias utenriksdepartement at handlingen «ikke respekterer vår profet og religion».
– Det er et uttrykk for hvor annerledes de forholder seg til ytringsfriheten enn det vi gjør. De anser ytringer som skjer i Norge for å være Norges ansvar, mens vi ser på hvert enkelt individ som ansvarlig for sine ytringer, sier Kierulf.
Mener det samme kunne skjedd i dag
Lia forteller at de radikale miljøene på tidlige 2010-tallet vokste fortere enn sikkerhetstjenestene hadde ressurser til. Det gjorde at de ikke hadde kapasitet til å følge med på alle.
I dag vurderer Politiets sikkerhetstjeneste terrorangrep som en av de mest alvorlige sikkerhetstruslene mot nasjonen. Det vurderes som like sannsynlig at en terrorhandling vil utføres av høyreekstremister som av ekstreme islamister.
– Kunne et slikt angrep skjedd i dag?
– Ja, det kunne det nok. Men kapasiteten til nettverkene er mye lavere, og etterretningen har vært etter dem i lang tid nå. Vestlige land har strammet inn lovverkene sine og blitt litt tøffere i klypa.
114 vitner er kalt inn til rettssaken, som blir en stor nyhetssak i franske medier fremover. Saken ventes å vare i 49 dager.
