Norge vil stenge Kina ute fra Arktisk Råd

Så lenge Kinas myndigheter ikke vil snakke med sine norske kolleger, blir det vanskelig for Norge å stemme ja til søknaden om å bli permanent observatør i Arktisk Råd.

Aftenposten erfarer fra en høytstående diplomatisk kilde at Kinas politiske boikott av Norge nå vil slå tilbake på dem selv.

Kinesiske myndigheter har straffet Norge hardt etter at Nobelkomiteen i oktober 2010 kunngjorde at det årets fredspris skulle tildeles den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo.

Frihandelssamtaler ble avsluttet, den årlige menneskerettighetsdialogen likeså. På politisk nivå er det null kontakt mellom partene, en situasjon norske myndigheter er misfornøyde med.

Denne mangelen på dialog gjør det vanskelig for Norge å gå med på å gi Kina en plass som permanent observatør i Arktisk Råd, noe kineserne, i likhet med EU, Japan og Sør-Korea, lenge har jobbet aktivt for å få.

Aftenposten forstår at norske myndigheter ikke ønsker å støtte kinesernes søknad så lenge kinesiske myndigheter ikke vil snakke med dem på andre områder.

– Oppsiktsvekkende

Holdningen står i sterk kontrast til hva utenriksminister Jonas Gahr Støre sa da han sist besøkte Kina i august 2010, to måneder før fredsprisen ble kunngjort. Den gang sa han at Norge støttet Kinas søknad om å få status som permanent observatør i Arktisk Råd, og at han håpet på enstemmighet blant de andre syv faste medlemmene i rådet.

Norges nye holdning er et tydelig signal til Kina, mener seniorforsker Geir Flikke ved NUPI, som har spesialisert seg på nordområdene.

– Dette er jo i realiteten en utestenging. I den forstand er det oppsiktsvekkende, sier han.

Alle de åtte faste medlemmene av Arktisk Råd må nemlig være enige for at et land skal få plass som permanente observatører, bekrefter Olav Schram Stokke, professor ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Tidligere har det vært Canada og Russland som har vært skeptiske til å ta inn observatører. Norge har en tradisjon for å være positiv til slike søknader, sier han.

Handel, makt og mineraler

Kinas interesse for nordområdene skyldes i hovedsak de potensielle handelsmulighetene som ligger der når isen smelter og dermed skaper nye muligheter for skipsfart. Skip som skal til Europa fra Asia vil spare rundt 4000 kilometer ved å seile langs Nord-Amerika fremfor å bruke dagens rute via Panamakanalen.

Beijing-myndighetene er også interesserte i å utforske muligheten for å utvinne sjeldne mineraler i området.

Og kineserne irriterer seg allerede over mangelen på tilgang til de arktiske områdene, ifølge forskeren Cheng Baozhi, som jobber ved Shanghai-instituttet for internasjonale studier.

I en artikkel i det statlige engelskspråklige magasinet Beijing Review kritiserte han de faste medlemmene i Arktisk Råd for å monopolisere makten i Arktis.

– Det er utenkelig at ikke-arktiske stater skal benytte seg av arktiske handelsruter og arktisk energi uten å ha en rolle i beslutningsprosessen, skriver han i artikkelen, som ble publisert i august.

Danmark uenig med Norge

Flikke i NUPI forstår at kineserne er bekymret.

– Rådet blir stadig viktigere som organ. Det gjør det attraktivt for nye observatører. Norge sender her et tydelig signal i den forstand at Norge kombinerer sin status som menneskerettighetsforkjemper med sin rolle som en arktisk stat, sier han.

Men den norske holdningen vil trolig møte motbør, blant annet fra Danmark. I oktober sa den danske ambassadøren til Kina at kineserne har «naturlige og legitime økonomiske og vitenskapelige interesser i Arktis» og at Danmark aktet å støtte Kinas søknad om å bli permanent observatør i Arktisk Råd.