Elefanter i fangenskap – en uting eller viktig for bevaringen av dyrene?

Bidrar elefanter i dyreparker til større vern av elefanter i det fri – eller er det rett og slett bare dyreplageri? De ulike fagmiljøene strides.

Joe Foster og Nolan Inthavong synes det er morsomt å følge bevegelsene til den afrikanske elefanten Mabu i Fresno Chaffee Zoo i California. Men debatten går om bevaring av elefanter i dyreparker er et gode eller et onde for arbeidet med å bevare elefanter.

Dyreparken Fresno Chaffee Zoo i California i USA er det siste året blitt trukket inn i en større internasjonal debatt om fremtiden til elefanter i dyrehager.

Mange dyreparker har de senere årene faset ut elefanter på grunn av dyrenes store og sammensatte behov, mens andre dyreparker mener det er viktig å fortsette å avle frem nye elefanter. De hevder at en bærekraftig bestand av elefanter i dyreparker samtidig vil øke forpliktelsene til bevaring av dyreliv i det fri.

– Elefanter, løver, tigre og bjørner. Folk kommer for å se karismatisk megafauna – det er begrepet vi bruker om disse store dyrene, sier Jon Forrest Dohlin, administrerende direktør i Fresno Chaffee Zoo.

Jon Forrest Dohlin, administrerende direktør og Fresno Chaffee Zoo Director, står foran det åpne området for to av dyreparkens tre elefanter. Kritikere mener elefanter ikke har noe å gjøre i inngjerdede områder, og vil ha slutt på at de importeres til USA.

Bieber-sammenligning

Han sammenligner en elefant med popstjernen Justin Bieber, som tiltrekker seg et stort publikum.

– Besøkende som opplever dyr i det virkelige livet, ikke bare på bilder eller på en skjerm, vil ha større vilje til å støtte bevaringsarbeidet for dyrene, mener han.

I Fresno Chaffee Zoo går den 32 år gamle afrikanske elefanten Mabu rundt. Han er viktig både for å tiltrekke seg besøkende, og også for å sikre fremtidig avl i parken. En fremtid som altså mange dyreaktivister ønsker å unngå.

For dyreaktivister er ikke enige i at elefanter i dyreparker er av det gode. Aktivister har kritisert Fresno Chaffee Zoo og levevilkårene for elefantene der og har gått til rettslige skritt for å frigjøre de store dyrene. Flere eksperter på elefanter mener at urbane dyreparker rett og slett ikke er store nok for de afrikanske elefantene, som ute i naturen streifer over svært store avstander for å få dekket sine behov for mat og leve sitt sosiale liv.

Dyrepasserne Royce Beneke, venstre, og Sara Roger steller for Amahle, en av tre elefanter ved Fresno Chaffee Zoo i California. De siste årene har noen større dyreparker gått bort fra å ha elefanter som en attraksjon, men Fresno Chaffee Zoo ønsker å sikre videre avl for elefanter i parken.

Større plass

I 2015 fikk dyrene i Fresno-parken noe større plass å boltre seg på. Parken har også jobbet med andre dyreparker rundt om i USA for å avle opp flere av dyrene som er truet i naturen ellers. Mabu ble fraktet til Fresno fra en annen park i Arizona i fjor etter at hannelefanten, Vus'Musi, viste liten interesse for avl. Mabu har fått avkom i andre dyrehager, og det er håp om at han kan gjøre det igjen for å øke bestanden i Fresno dyrehage.

Andre dyreparker som Toronto Zoo og San Francisco Zoo har derimot avviklet sine elefantprogrammer, og sendt sine aldrende dyr til store dyrereservater i USA, der elefantene har fått langt større plass. Los Angeles Zoo vurderer også å sende sin asiatiske elefant, Billy, til et større fristed.

Går rettens vei

Flere steder har dyrerettighetsaktivister gått rettens vei for at elefanter skal slippes ut av det de mener er alt for små dyreparker.

Blant andre Nonhuman Rights Project har forsøkt å frigjøre Fresnos tre afrikanske elefanter, uten å få rettslig medhold.

– Vi jobber fortsatt med å få satt Mabu fri, forteller advokat Jake Davis fra dyrevernsgruppen.

Dyrevernseksperter mener at jo større kunnskap mennesker får om elefanters intelligens og sosiale nettverk, desto lettere er det å overbevise dem om at elefanter hører til i det fri. De understreker også at krypskyting og ødeleggelser av elefantenes leveområder i Afrika fortsetter til tross for bevaringsarbeid i dyreparker.

Tilskuere fryder seg over å se elefanter i levende live, som her i Fresno Chaffee dyrepark i California. Det kan føre til økt interesse for å ta vare på dyrene også i det fri, mener tilhengere av dyreparker. Men kritikere mener elefanter ikke har noe i fangenskap å gjøre.

Dyrene lever i fengsel

– Det blir helt feil å hente inn flere elefanter til dyreparker, der de lever i fangenskap i mange tiår, sier Joyce Poole fra gruppen Elephant Voices.

– I naturen bestemmer elefantene selv hvor de skal gå for å finne mat og vann og hvor de skal møte sine andre elefanter. Dette livet har de ikke i dyreparker. Det er som å sette en person i fengsel, mener Poole.

Import av afrikanske elefanter til USA er blitt sjeldnere de siste årene på grunn av økende internasjonal bekymring over de mange truslene de står overfor i naturen. I 2021 endret verdens naturvernunion statusen til den afrikanske elefanten fra sårbar til truet.

Den amerikanske organisasjonen Association of Zoos and Aquariums har derimot et eget program for å opprettholde bestander i dyreparkene. De opplyser at det i dag er rundt 160 afrikanske elefanter i amerikanske dyreparker.

Avlsplaner

– Avlsplaner er i gang ved ulike dyrehager gjennom foreningens artsoverlevelsesplan for å sikre at elefanter har en bærekraftig fremtid, forteller programkoordinator David Hagan som også jobber ved Jacksonville Zoo and Gardens.

Elefanter har lang drektighetstid – 22 måneder – og får relativt få avkom.

– Ut fra antallet elefanter vi har i dag, tror jeg det er håp, sier Hagan.

The Performing Animal Welfare Society er en amerikansk gruppe som jobber mot handel med eksotiske dyr. De har etablert et friområde der elefanter kan streife rundt, et område som er over 20 ganger så stort som Fresno-parken.

Ed Stewart fra dyrevernsorganisasjonen, mener at selv dette området ikke er stort nok for elefantene.

– På et tidspunkt vil folk se tilbake på tiden da vi holdt ville dyr i bur – store bur, små bur, en innhegning, et leveområde, eller hva du enn vil kalle det, og tenke: Hva i all verden gjorde vi det for?