Grafen som viser at en årelang NATO-trend endelig er brutt
BRUSSEL (Aftenposten): Landene i Europa bygger igjen opp sine forsvar etter årevis med kraftige kutt. Men mange, deriblant Norge, har en lang vei å gå til NATOs mål.
– Etter mange år i gal retning, går vi endelig i riktig retning, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg til pressen i Brussel.
De ferske tallene viser at NATO-landene i Europa sammen med Canada økte sine forsvarsbudsjetter med 0,6 prosent i 2015. Estimatet for 2016 er en økning på 1,5 prosent, jusert for generell prisvekst.
Oppgangen kommer etter en lang militær nedbygging i Europa siden slutten på Den kalde krigen.
– Dette er fremgang, men jeg vil be våre allierte om å gjøre mer, sier Stoltenberg.
Målet er på sikt at landene i alliansen skal bruke to prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar. Dette målet ligger alliansen langt unna.
Kalte NATO-mål for «tull»
Norge, som er blant de bedre i NATO, må for eksempel øke forsvarsbudsjettet med 16 milliarder kroner for å klare målet.
På forsvarsministermøtet i Brussel tirsdag ble forsvarsminister Ine Eriksen Søreide konfrontert med at statsminister Erna Solberg tidligere har omtalt toprosentmålet som "tull".
– Vi tar denne forpliktelsen veldig alvorlig. Den ligger til grunn for alt arbeid vi gjør. Men det statsministeren har pekt på og som jeg også peker på i alle ministermøtene her, er at vi ikke bare kan snakke om prosentmålet, vi må også snakke om hva vi bruker penger på og hvordan vi bruker penger, sier Søreide.
Hun peker på at prosentmålet ikke hjelper mye dersom landene bruker to prosent på "feil ting".
– Da er det bedre å bruke 1,5 prosent på riktige ting som gir alliansen bedre forsvarsevne. Det er en tosidig diskusjon, sier Søreide.
- Hurtigstyrken er NATOs prestisjeprosjekt. Nå sier eksperter at den blir overkjørt hvis russerne angriper.
Plan om å bevege seg oppover
Hun sier at Norge føler seg forpliktet til målet og at det bidrar til å trekke alliansen i riktig retning.
– Vi har lagt inn i våre planer at vi skal bevege oss oppover. Når vi nøyaktig vil nå målet er det vanskelig å si, men det kommer til å være en helt klar og tydelig satsing på forsvar fremover, sier Søreide.
Den største prosentvise veksten ser ut til komme i øst. Latvia skal øke sitt forsvarsbudsjett med hele 60 prosent i år, mens Litauen og Estland planlegger økninger på henholdsvis 35 og 9 prosent.
Totalt ligger 20 NATO-allierte an til å øke budsjettene sine, ifølge Stoltenbergs anslag. Det innebærer at åtte fortsetter å kutte.
- USA har fått nok. Nå er råkjøret i gang for å få Europa til å punge ut for eget forsvar
Nye styrker i Øst-Europa
Aftenposten har tidligere skrevet at amerikanerne nå legger et voldsomt press på sine allierte for å få opp forsvarsbudsjettene. Stoltenberg ble grillet i en time i det amerikanske senatet da han gjestet Washington i april.
Amerikanerne ønsker seg en jevnere fordeling av den militære byrden i NATO og mener europeerne må ta større ansvar for sitt eget forsvar.
Alliansen jobber nå på spreng med å finne land som kan lede fire nye NATO-bataljoner som skal være permanent i Baltikum og Polen.
Norge er blitt pekt på som et land som kan lede en slik bataljon, men har sagt nei. Norge kan likevel komme til å bidra med styrker og utstyr, for eksempel i den bataljonen som Tyskland skal lede i Litauen.
– Vi vurderer ulike bidrag som både er substansielle og passer inn, sier Søreide.
Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).
Ingen kan mindre om EU enn britene: Se om du klarer de tre spørsmålene så mange sliter med
