Kampen om Vestbredden

MASAFER YATTA (Aftenposten): Jødiske bosettere gleder seg over det som skjer i israelsk politikk. Palestinske familier frykter de snart vil bli tvangsflyttet.

Idet hun åpner bagasjerommet på bilen, sklir et ras av dokumenter ut.

Naomi Linder-Kahn (60) er på sitt livs viktigste oppdrag. Hun er væpnet med plansjer, kart og permer fulle av tall.

Med bilen stappfull av materiell kjører hun rundt på Vestbredden og gjør feltarbeid. Tar bilder og skriver notater. Så tar hun med seg informasjonen tilbake til kontoret og sammenligner med historiske kart og satellittbilder.

Linder-Kahn tilhører Regavim, en organisasjon som jobber for å stanse alt de mener er ulovlig palestinsk bygging. Ethvert nytt bygg granskes nøye. Ikke så mye som en søppelhaug skal få stå.

Regavim vil at israelske myndigheter skal gjøre langt mer for å sikre jødisk kontroll over de okkuperte palestinske områdene.

Det som skjer i Israel nå, gir Naomi Linder-Kahn nytt håp.

Naomi Linder-Kahn holder opp et stort kart som viser det Regavim kaller ulovlig palestinsk annektering av Vestbredden.

Historisk høyrevridd regjering

Ved valget i november gjorde Benjamin Netanyahu comeback. Han er en av landets mest splittende politikere og har en korrupsjonsrettssak hengende over seg.

Likevel var det to andre som stakk av med overskriftene:

  • Den ene er den ultranasjonalistiske ytre høyre-lederen Itamar Ben-Gvir. Han omtales som en ekstremist og ligger an til å bli sikkerhetsminister.
  • Den andre er den ortodokse advokaten Bezalel Smotrich. Han har i mange år kjempet for rettighetene til bosetterne på Vestbredden.

Sammen forhandler de nå om å danne en koalisjonsregjering som omtales som den «mest ekstreme» i Israels historie.

Jødiske aktivister som Linder-Kahn gleder seg særlig over Smotrichs fremgang. Han er nemlig en av grunnleggerne av Regavim.

I dag har han ikke noen rolle i organisasjonen. Men som politiker er han en sterk representant for dem som mener palestinerne bør flyttes vekk fra store deler av Vestbredden.

Og nå er Smotrich i ferd med å få makt til å gjøre det.

Itamar Ben-Gvir (t.v.) og Bezalel Smotrich (t.h.) er i ferd med å bli to av Israels mektigste politikere.

Får makt over bosetterpolitikken

Onsdag inngikk Netantyahu en avtale med ytre høyre. Den gir Smotrich ansvar for deler av den såkalte siviladministrasjonen.

Etaten bestemmer blant annet hvem som får bygge og hva som skal rives i de palestinske områdene som Israel styrer.

Maktskiftet kan få dramatiske konsekvenser for livet på Vestbredden, ifølge israelske medier.

Jødiske bosettere har lenge vært misfornøyd med denne etaten. De mener arbeidet med å utvide jødiske bosetninger og stanse palestinsk bygging går for tregt. Håpet er at politikere som Smotrich vil få fart på prosessen.

– Det er veldig gledelig at vår politikk nå er i ferd med å bli regjeringens politikk, sier Naomi Linder-Kahn.

– Mye kunne vært utrettet hadde vi begynt tidligere. Men nå er jeg forsiktig optimist, sier hun.

Kampen om område C

En av de viktigste politiske sakene for ytre høyre-alliansen som Smotrich står i spissen for, er det de kaller «kampen om område C».

For å forstå hva dette dreier seg om, må vi tilbake til Oslo-avtalen fra 1995. Da ble Vestbredden delt opp i tre soner:

  • I område A skulle palestinerne ha både sivil og militær kontroll.
  • I område B skulle palestinerne få sivilt styre, men Israel skulle ha militær kontroll.
  • I område C skulle Israel ha både sivil og militær kontroll.

Oslo-avtalen skulle berede grunnen for at palestinerne etter hvert kunne få sin egen stat. Men så langt kom man aldri.

I stedet har Israel gradvis festet grepet om Vestbredden, med murer, kontrollposter og veisperringer. I tillegg har flere hundre tusen jødiske bosettere flyttet stadig dypere inn i område C. Med støtte fra israelske regjeringer har de bygget veier, vannforsyning og annen kritisk infrastruktur.

Bosetningene er en stor del av grunnen til at mange i dag mener tostatsløsningen er død.

FN slo i 2016 fast at bygging av bosetninger på okkupert palestinsk territorium er i strid med folkeretten. Det mener organisasjoner som Regavim er helt feil.

– Palestinerne har masse plass i A- og B-områdene, sier Linder-Kahn og peker på kartet.

– Hvorfor kan de ikke bygge skolene sine der?

Har ikke noe valg

Område C utgjør i dag rundt 60 prosent av Vestbredden. Her bor det 400.000 jødiske bosettere og rundt 300.000 palestinere.

Organisasjoner som Regavim hevder at palestinerne forsøker å annektere område C ved å utvide sine landsbyer der. En rekke israelske og internasjonale menneskerettsgrupper mener det heller er motsatt.

– Israel forhindrer all palestinsk bygging i områdene som Israel kontrollerer, sier Dror Sadot. Hun er talsperson for den israelske menneskerettsgruppen B’Tselem.

Mens bosettere får lov til å utvide sine byer, gir siviladministrasjonen svært få byggetillatelser til palestinerne, påpeker Sadot.

Når de trenger flere klasserom eller større hus, blir palestinere dermed nødt til å bygge ulovlig.

– En krigsforbrytelse

Et område som illustrerer konflikten, er Masafer Yatta. Her, i åsene helt sør på Vestbredden, ligger 19 palestinske landsbyer.

Familiene her sier de har bodd her siden 1950-årene. Men på 1980-tallet bestemte israelske myndigheter at området skulle brukes til militærtrening. Møtereferater som ble avslørt senere, viser at beslutningen ble begrunnet med behovet for å bremse utvidelsen av arabiske landsbyer.

I årene siden har innbyggerne i Masafer Yatta kjempet for å bevise at de har rett til å bo her. Men i mai slo den israelske høyesteretten fast at de rundt 1200 palestinerne kan kastes ut.

– Å tvangsflytte mennesker fra hjemmene sine er en krigsforbrytelse, sier Sadot i B’Tselem.

Israel er ikke enig i en slik fremstilling av det som skjer. Hæren har gått i gang med å rive palestinske hus og landsbyer.

Onsdag i forrige uke dukket den israelske hæren opp med bulldosere på Sfai skole i Masafer Yatta.
En ruinhaug var alt som sto igjen etter at soldatene hadde dratt.
Nå får barna undervisning i et provisorisk telt.
Familiene deres frykter at de vil bli tvangsflyttet så fort Israels nye regjering er på plass.

Vil rive 57 skoler

– Vi var midt i en skoletime da bulldoserne kom, sier engelsklærer Musa Abu Mrir (36).

Han forteller at de israelske soldatene brukte støybomber for å jage folk vekk fra skolen.

– Så rev de hele bygget på bare noen timer. Barna sto og så på. De var veldig redde.

Skolen her ble bygget med midler fra flere EU-land. Rivningen ble kraftig fordømt av både EU og bistandsorganisasjoner.

Ytterligere 57 skoler på Vestbredden står i fare for å bli revet, ifølge Norsk flyktninghjelp.

– Soldatene sa de skal rive alt vi setter opp. De har allerede vært her og tatt bilder av dette teltet, sier Mrir.

Musa Abu Mrir (36) er født og oppvokst i Masafer Yatta. Han vil kjempe til det siste for å få bli her, sier han.

– Har ikke noe problem med arabere

Nærmeste nabo til Masafer Yatta er den jødiske bosetningen Carmel. Den ble grunnlagt i 1980 og huser i dag rundt 500 mennesker.

Ordfører i Carmel er Yehonadav Weinberger (35). Han synes det er riktig at Sfai skole ble revet, ettersom den ble oppført uten tillatelse fra den israelske siviladministrasjonen.

I likhet med Regavim har Weinberger store forventninger til den nye regjeringen.

– Vi krever at regjeringen holder område C fritt for all arabisk bygging, sier Weinberger.

– Jeg har ikke noe problem med arabere. Men de prøver å bygge en palestinsk stat i våre områder.

Bosetteraktivist Naomi Linder-Kahn og ordfører i bosetningen Carmel, Yehonadav Weinberger, diskuterer hvilke forventninger de har til den nye regjeringens politikk.

Håper på annektering

Under valgkampen i 2019 lovet Benjamin Netanyahu å annektere de israelske bosetningene dersom han ble gjenvalgt. Nå som Netanyahu igjen blir statsminister, håper Weinberger at dette vil skje raskt.

Naomi Linder-Kahn mener Israel aldri har okkupert de palestinske områdene. Derfor motsetter hun seg begrepet «annektering».

– Du kan ikke annektere noe som allerede tilhører deg. Men ja, jeg mener at israelsk lov bør utvides til å gjelde også disse områdene.

– Men FN har slått fast at dette er i strid med folkeretten?

– FN-resolusjoner bekymrer meg langt mindre enn du kanskje tror.

Rundt 6500 palestinske barn risikerer å miste tilgangen på utdanning dersom skolene deres blir revet av israelske myndigheter, ifølge Flyktninghjelpen.